Døden på veien
Unikt og kreativt trafikksikkerhetsarbeid i Kristiansand gir håp om en redusert ulykkesstatistikk.
Denne mystiske innretningen - Trafoen i Kristiansand - har vist seg å bli et nyttig verktøy i kampen mot døden på veien. Foto: Trafoen.no
Mellom 2005 og 2009 ble 1097 personer i alderen 12– 24 år drept eller hardt skadd i Norge, som følge av å være bilsjåfør eller bilpassasjer. Hele 68 prosent av de døde og skadde var gutter. Dette mønsteret sammenfaller med internasjonal forskning på feltet. Ungdom - og særlig unge gutter - er overrepresentert i trafikkrelaterte ulykker. De både dør og dreper på veien.
Færre dør og skades på norske veier enn tidligere - men det er fortsatt alt for mange! Hvordan kan vi nå ut til risikogruppa for å redusere antallet ytterliggere? I Kristiansand ble en dødsulykke utgangspunkt for et kreativt tiltak for å bedre trafikksikkerheten - særlig blant den sårbare ungdomsgruppa.
Dødsulykken
Fire ungdom på 19 år i samme bil; en gutt kjører og to gutter og en jente sitter på. Kjøreturen ender i en grusom ulykke. Alle de fire ungdommene omkommer. Hendelsen faller inn i et ulykkesmønster som er velkjent blant fagfolk på feltet.
Tilbake sitter pårørende i bunnløs, uopprettelig sorg. Hundrevis av mennesker rammes av en enkelt hendelse. Blant de sørgende er fire av de omkommendes 17-år gamle venner. De bestemmer seg for å handle - noe må gjøres for å hindre at flere opplever å miste venner i trafikken - men hva?
En idé tar form
Geir Sundet er prosjektleder og driver Trafoen. Foto: privat
Ungdommene ber om et møte med den daværende samferdselsministeren Torild Skogsholm og legger frem sine tanker og bekymringer tidlig i prosessen. Saken blir fanget opp av sentrale aktører som Trygg Trafikk og Veivesenet. Det ene tar det andre. En filmskaper og ekspertise på trafikksikkerhetsfeltet blir involvert. En idé er i ferd med å ta form.
17. mars 2005 - et par år etter ungdommenes møte med samferdselsministeren - åpner Trafoen dørene for første gang. Trafoen er det konkrete resultatet av ungdommenes initiativ og viser at det nytter å engasjere seg. Den startet som et prøveprosjekt og viste seg å bli så vellykket at den i dag er gjort permanent. Prosjektleder Geir Sundet er tilsatt i en 80 prosents stilling. Men hva i all verden går prosjektet ut på?
Gjennomgang i Trafoen
I mars ble jeg spontant invitert til en full gjennomgang i Trafoen. Jeg takket ja, men hadde aldri hørt om konseptet og ante ikke hvor jeg var på vei da jeg krøp inn i bilen. Fra baksetet prøvde jeg å lure litt informasjon ut av Sundet - som for øvrig kjørte eksemplarisk. Han fastholdt at Trafoen måtte oppleves, og røpet ikke mer enn at det handlet om trafikksikkerhet. Til sist parkerte han utenfor en mystisk, kantete innretning og proklamerte at dette var - ja, nettopp - Trafoen.
Vi var fire som ble geleidet inn i Trafoen og innstallert i en skarlagensrød sofa i et lite, mørkt rom med lerret på veggen. Sundet forklarte at vi ville bli sendt gjennom Trafoen to og to. I hvert rom ville vi få se en film. Når filmen sluttet ville en dør åpne seg slik at vi kunne bevege oss til neste rom.
Tankevekkende møte med døden
I løpet av turen gjennom Trafoen fikk vi oppleve en (konstruert) trafikkulykke med dødelig utgang på nært hold, gjennom storskjermer som dekket alle vegger. Det var en tankevekkende opplevelse.
I det siste rommet ventet Sundet. Han har selv vært med på å utvikle samtalen som finner sted der. Det er kort sagt snakk om et interaktivt opplegg der alle besøkende får verktøy til å reflektere over sin egen trafikksituasjon. Gjennom drøftelse synliggjøres de konkrete risikofaktorene som er mest fremtrendende i hver enkelts liv - og samtidig hvordan hver og en kan redusere den reelle risikoen som omgir dem.
For noen utgjør rus, uoppmerksomhet eller fart den største risikoen i trafikken. For andre er søvnige foreldre eller dumdristige venner den største trusselen. I alle tilfeller er det greit å ha et bevisst forhold til risikoen, til hvilke konsekvenser den kan gi for en selv og andre - og ikke minst til hvordan situasjonen kan endres.
Best tilbakemeldinger fra gutter
Til dags dato har rundt 7200 personer vært igjennom Trafoen. Ca. 1000 går gjennom den årlig. Kjernegruppa er ungdom i risikoalder (16-24 år), men det er også andre besøkende. Noen er pålagt en gjennomgang og noen kommer uoppfordret. Alle tankbilsjåførene til Statoil er for eksempel loset gjennom opplegget - og tankbilsjåførene til Shell er underveis. Flere som har mistet lappen etter å ha kjørt for fort eller ruset, har vært igjennom.
Mange er opptatt av kule biler, fart og risiko fra tidlig alder og for noen blir møtet med veien skjebnesvangert. Det gir håp om endringer at risikogruppa gir positive tilbakemeldinger etter et besøk i Trafoen. Foto: Rannveig Svendby
Etter Sundets erfaring har Trafoen positiv effekt på de besøkende - inkludert ungdom i risikogruppa: “Trafoen er nettopp en type idé som kan nå ut til denne gruppa”, sier han, og understreker at tilbakemeldingene fra ungdommene som har vært gjennom Trafoen jevnt over er veldig bra:
“De pleier å si at filmene gjør inntrykk og at de synes det er veldig greit å snakke om filmene etterpå. De synes det er en bra kombinasjon å kunne drøfte hvorfor ulykker skjer og vurdere hvordan de selv kan bli utsatt. Dette er en tilbakemelding som også kommer fra de ‘tøffe gutta’. I Trafoen får jeg faktisk enda bedre tilbakemeldinger fra guttene enn fra jentene, og det er uvanlig i et ungdomsprosjekt”.
Sundet har lagt ut flere titalls tilbakemeldinger fra Trafo-gjengere på nettsidene.
Risikoforståelse
Sundet påpeker at Trafoen ikke er et rent holdningsprosjekt: “Det er først og fremst snakk om å utvikle risikoforståelse. Mange kommer til Trafoen og møter seg selv i døra. Ved å gå gjennom Trafoen blir de mer klar over hvilken fare det faktisk innebærer å kjøre bil”. Den interaktive samtalen i det siste rommet er en god pedagogisk tilnærming i denne sammenhengen: “Den når frem på en bedre måte enn et foredrag der du blir fortalt hvordan du bør og må oppføre deg”, understreker Sundet.
Trafikkulykker er et sammesatt problem som må sees i et stort perspektiv. Sundet påpeker for eksempel at faktorer som vei- og bilstandard må med i den totale vurderingen. Men når det gjelder risiko som kan knyttes til sjåførers adferd, så har Trafoen uten tvil et enormt potensial nettopp fordi prosjektet er utformet på en kul måte som appellerer til høyrisikogruppa. Responsen underbygger dette:
“Jeg har blitt oppsøkt av gjenger med ungdom som spør om de kan få en gjennomgang rett og slett fordi de har lyst”, forteller Sundet.
I dag er et tilsvarende konsept under utvikling i Bodø. Dette er noe å tenke på for Oslo også!
–
Kilde: Gregersen, Nils Petter (2011): Tenåringer i trafikken: Kunnskapsgrunnlag om ungdom og trafikksikkerhet. Oslo: Trygg Trafikk.
20.06.2011 at 18:05
Verdt å nevne: Det er hyperviktig at myndighetene opprettholder høye avgifter på biler med god sikkerhet.
Hvis vi lar gode biler bli tilgjengelig for folk flest, så vil jo færre dø i trafikken.
Lav veistandard er også et virkemiddel for å redusere befolkningen på en effektiv måte.
Bompenger + veiavgift + drivstoffavgift hjelper også med å holde bra biler unna vanlige folks rekkevidde.
Lykke til dere som fortsatt bor i Norge.
22.06.2011 at 22:34
Ja,det har du helt rett i, Avgiftene på biler,dårlige veier gir mest skyld i trafikk ulykker. Det er idiotisk å tro at ungdom ikke prøver ut grenser, Har de da fått kjøre på bane og prøvd å kjøre ut, så vet de hva som kan skje. Men,hvis ikke,så må de erfare det på den harde måten,og da kan du bli innblandet?
Det må rett og slett en revlusjon inn , styre og stell,Byråkratene må fjernes,og sitte ikke lenger en max 4 år i stillingene,så sant de ikke greier og utrette noe fornuftig.
Det er jo de som reelt styrer norge,og de har aldri vært i det virkelig arbeidsliv.
23.06.2011 at 07:21
Bra tiltak. Håper vi får dette på østlandet snart!
23.06.2011 at 08:18
Ungdom vet best hva ungdom trenger. Dette høres ut som et gunstig preventivt tiltak.
23.06.2011 at 10:50
Vegane i dette landet er bra nok!! Eg køyrer rundt 25 000 km pr. år, og opplever mykje farlig, men vegane har veldig lite å seie! Sjåførane har skulda i 95% av ulukkane på vegane! Husk at sjåføren skal tilpasse farten etter forholda! Det er ikkje fleire og styggare ulykker på ein veldig dårleg veg, der går trafikken sakte og eventuelle ulykker blir lite alvorlege.
Bilane sin kvalitet er stort sett bra nok, får ein ungdom ein rask/god/sikker bil å køyre med, så går farten opp! Da hjelper det ikkje med ein sikker bil, om han kolliderer, liv kan gå tapt da og!
Unge skulle vore til evaluering ei tid etter dei har fått førarkort, så hadde kandsje vi fått luka ut nokon av dei verste.
23.06.2011 at 12:46
Dette var slett norsk gitt
Ja,det har du helt rett i, Avgiftene på biler,dårlige veier gir mest skyld i trafikk ulykker. Det er idiotisk å tro at ungdom ikke prøver ut grenser, Har de da fått kjøre på bane og prøvd å kjøre ut, så vet de hva som kan skje. Men,hvis ikke,så må de erfare det på den harde måten,og da kan du bli innblandet?
Det må rett og slett en revlusjon inn , styre og stell,Byråkratene må fjernes,og sitte ikke lenger en max 4 år i stillingene,så sant de ikke greier og utrette noe fornuftig.
Det er jo de som reelt styrer norge,og de har aldri vært i det virkelig arbeidsliv.
23.06.2011 at 13:23
Stort sett er det menneskelig svikt det er snakk om. Fart & rus blant annet.
Det er provoserende at noen setter andres liv på spill i trafikken. Filmer som beskrevet over her setter ting i perspektiv. Tror det er viktig å vise ungdom konkrete konsekvenser av handlinger i trafikken.
Evaluering er et godt forslag, Georg. Men hvordan skal den foregå?
24.06.2011 at 08:12
Virker holdningsskapende arbeid?
Dette “ulovlige” spørsmålet burde stilles langt oftere. De få som spør slik, blir møtt med “Ja, skal vi bare gi blaffen, da?” Eller “Noe må vi jo gjøre!” eller “Er du imot at det skal bli sikrere i trafikken?”
I Norge har “prosjekter” blitt den store mote-greia. Man skaffer penger og kjører igang et prosjekt og that’s it.
Men virket det? Og ikke minst hvordan måles virkningen? At virkningen vurderes som god av en som deltar i prosjektet er nær sagt forutsigbart.
For noen år siden var det en undersøkelse i Trondheim om virkningen av holdnings skapende arbeid. Resultatet var nedslående: Ungdommene i risikosonen endret seg ikke, men ungdommene som fra før av var gode, rolige sjåfører ble enda mer forsiktige.
Jeg savner REELLE målinger av ettervirkningen av slike prosjekter.
Får mer politi ut på veiene til alle døgnets tider og beslaglegg biler (selv om de er lånte) i mye større grad. Det er et tiltak som IKKE er prøvd. Hvorfor sitter det så langt inne å prøve dette????
24.06.2011 at 13:44
Først en takk til Rannveig Svendby for bloggen. Det er også hyggelig å se at den blir kommentert av så mange, og en spesiell takk til Karsten og KT for deres positive innspill.
Mitt inntrykk er at trafikksikkerhetsdebatter på nett ofte har rot i forenklede forklaringsmodeller på hvorfor ulykker skjer. Det fører ofte til ensidighet og enkle standpunkt.
Den vanligste forenklingen som oftes stilles i media er om ulykker skyldes trafikanten eller veien? Mitt svar er: Ingen av delene. Det standpunktet mener jeg å dele med alle som jobber i Trafoen og det bygger på de mest anerkjente teorier om ulykker. Selv om vi jobber med trafikanten, så ser vi trafikanten som del av et trafikksystem. Vi tenker ikke at vi driver en holdningskampanje, vi driver risikobevisstgjøring. Dette står ikke i motsetning til å få midtdelere og bedre veier, snarere tvert imot. Hvis man evner å se trafikkulykker i et systemperspektiv så legger veien rammen rundt det som skjer. Kjøretøyet er et redskap som hjelper deg til å takle problemer som måtte oppstå – eller forleder deg til å gjøre feil. Det kan beskytte deg hvis du havner i trøbbel, eller være med på å drepe deg. Opplæringa du får gjør deg til en sikrere eller mer usikker sjåfør. Miljøet du vokser opp i påvirker deg i den ene eller andre retninga. Hva du har mellom øra er ditt utgangspunkt for å takle det som skjer.
I et systemperspektiv bygger man barrierer inn i systemet flere steder, fra overbygning og lovverk til kontroll. I Trafoen ønsker vi:
1. At trafikanten skal oppleve at man kan bli drept i trafikken.
2. At trafikanten skal vurdere hva som er med å skape ulykker.
3. At trafikanten skal vurdere hvilke risikomomenter som er størst i eget liv – og hva han eller hun kan gjøre med det?
Kort sagt, lage ei analyse og finne ut hvilke barrierer man kan lage seg for ikke å bli drept eller drepe andre.
I dette perspektivet kan man si at de som mener veiene er gode nok bare vil bygge barrierer inne i hodet på trafikantene, mens de som mener veiene skal være så gode at man kan kjøre i fylla uten å bli drept bare vil bygge barrierer i vegsystemet.
Mer sikkerhetsutstyr i bilene gir flere barrierer i bilene. Når Ruffeluff også etterlyser billigere drivstoff, lavere veiavgift og bompenger, virker det imidlertid som det er avgifter og ikke trafikksikkerhet som er agendaen.
Hans mener ungdom må få teste grenser på bane. Enig. Sikkerhetskurs på bane er nå en obligatorisk del av føreropplæringen. Trafoen deltar også i 18pluss.no, hvor deltakende ungdommer tester ny kjøreskolebil og ”ungdomsbil” på bane.
Georg sier bilenes kvalitet er bra nok. Mitt inntrykk er at den typiske ungdomsbilen i dag er fra 1993. Mange har verken ABS eller airbag. Svenske Folksam hevder at det er 90% større sjanse for å bli drept i en 1980 modell enn i en bil fra 2001.
Jeg tror det kan bygges langt mer sikkerhet inn i biler. Hvorfor skal for eksempel den eneste sperra mot å kjøre 200 km/t ligge inne i hodet på føreren?
Til sist, til Ståle: Jeg er enig i at det er vanskelig å lage gode evalueringer av tiltak som Trafoen. Vi har fått Sintef, TØI og Rogalandsforskning til å vurdere konseptet, og TØI har to ganger evaluert brukernes reaksjon. I tillegg kan du kan lese intervju med 50 brukere på trafoen.no. Vi veit at reaksjonen er positiv, men jeg kan ikke dokumentere utover det at ”det virker”.
Bunnlinja er imidlertid at 560 blei drept i 1970, mens 212 mennesker blei drept i Norge i 2010.