Retusjerte kvinner ONLY
Er Raja like bekymret for mangelen på vakre, fargede forsidemenn? Og hvorfor trekkes egenskaper som “utseendebevisst” og “vakker” frem - når Norge er stappfullt av kvinner, i alle fargenyanser, som først og fremst er intelligente, ambisiøse og tiltaksfulle? Kvinner som har prestert noe annet og mer i livet enn å være gode utgangspunkt for retusjering.
Rajas vinkling på saken unnviker enhver form for problematisering av det grunnleggende problemet; den systematiske gjentagelsen av urealistiske idealer, som brukes bevisst for å ødelegge kvinners syn på seg selv, sitt ansikt og sin kropp - slik at de skal bli mottagelige til å kjøpe skjønnhetstips, klær, produkter - og neste nummer av bladet.
Det er en misforståelse at det er majoritetsbefolkningen som speiles på forsiden av bladene. Tvert imot er det snakk om en liten gruppe modeller - som er retusjert, sminket, stylet og kledd på. Eventuelt av. Det viktige spørsmålet er derfor ikke når vi skal få se en “smellvakker”, farget kvinne på forsiden av Allers. Det viktige spørsmålet er: Når blir toleransen for kvinners kropper høy nok til at vi får oppleve en uretusjert og helt vanlig utseende kvinne - farget eller ei - på forsiden av et hvilket som helst større blad i Norge?
Det er et verdt å tenke over at andelen opererte kropper er på sitt høyeste nettopp blant mennesker som lever av å selge utseendet sitt. Dette minner oss på at kroppene kvinner daglig får presentert som malen på skjønnhet - og oppfordres til å kopiere - ikke er reelle. Det forteller oss en ting til; selv modellene som står som fasiten på skjønnhet lever i skyggene av de retusjerte utgavene av seg selv. Skjønnhet slik den presenteres i mediene er et spøkelse.
Fargede, retusjerte skjønnhetsidealer et kanskje et lite skritt frem for anti-rasismen, men det er to lange skritt tilbake for kvinnefrigjøringen.
Det er på tide å ta et oppgjør med den generelle aksepten og bruken av de konstruerte skjønnhetsidealene. Har ikke harde, kritiske never knadd og hamret kvinners kropper inn i ugjenkjennelige former lenge nok? De senere årene har menns og barns kropper i økende grad fått gjennomgå samme behandling. I kjølvannet av idealene henger den kvalmende stanken av komplekser, som sprer seg som en giftig tåke over oss - og skjuler slagmarken av kasserte menneskekropper for øyne som nekter å se.
Dem er det mange av.



18.01.2010 at 23:21
Når en ser på likestilling og integrering bør en ikke blindt kjempe for at det skal være likt for alle, men også se på om målet er bra eller ikke. Det handler om at det skal bli bedre for alle og ikke om at alle skal få det like ille.
ps:
Gratulerer med din første blogging på Aftenposten.
Kul og kritisk illustrasjon.
19.01.2010 at 09:40
flott skrevet!
19.01.2010 at 12:34
Hvorfor tar Raja bare opp at det er fargede kvinner som er mangelvare i ukebladene? Hva med tykke kvinner, jeg ser ikke så veldig mange tykke - eller frodige - kvinner blant modellene heller. Personlig synes jeg kvinner med litt former er mye penere enn disse magre beinranglene som ensidig framstilles som “idealkvinnen”. Nei Raja, kjemper du for at alle skal være med - uansett hudfarge og kroppsfasong, eller gjaldt ditt engasjement kun fargede kvinner? Hvis det siste er tilfellet, så er det vel det vi kaller for rasisme med i bildet? Eller hva?
19.01.2010 at 15:59
Fabian, du peker på mye viktig, men når det gjelder det å kjempe for en gruppe betyr ikke det at en har noe i mot andre grupper. Således synes jeg det blir usaklig å kalle det rasisme.
19.01.2010 at 16:48
Teksten er godt skrevet Rannveig. Gratulerer med ditt første blogginnlegg..
19.01.2010 at 21:50
Utrolig bra skrevet! Dette er så sant så sant! Jeg er veldig for Sv eller hvem det var(? ) sitt forslag om merking av alle bilder som er retusjerte! Jeg er lei av at vi kvinner(og spesielt unge kvinner som er mer sårbare) skal få tredd såkalte skjønnhetsidealer nedover hodene på oss, som ikke engang er virkelige! Nei til retusjering, ja til sunne og naturlige skjønnhetsidealer(i ALLE aldere, fasonger og hudfarger)!
19.01.2010 at 22:40
Student Svendbys påstand om at ukebladene Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad bevisst er ute etter å “ødelegge kvinners syn på seg selv, sitt ansikt og sin kropp - slik at de skal bli mottagelige til å kjøpe skjønnhetstips, klær, produkter - og neste nummer av bladet”, er bare til å riste på hodet av.
Hvilke empiriske undersøkelser er det som viser at mange hundre tusen norske kvinner (som regelmessig “kjøper neste nummer” av disse bladene), har fått ødelagt sitt “syn på seg selv, sitt ansikt og sin kropp” av å lese disse ukebladene? Kom med den vitenskapelige dokumentasjonen, Svendby!
Ikke bare er Svendbys påstander en gorvt ærekrenkende anklage mot ukebladenes (kvinnelige) redaktører. Men også en frekk nedvurdering av intelligensen og dømmekraften til kvinnene som leser ukebladene hver uke.
20.01.2010 at 10:54
Du er herlig kritisk og krass. Gratulerer med første blogginnlegg! Jeg gleder meg til flere
20.01.2010 at 19:31
Jeg konstaterer at Svendby innrømmer at hun ikke kan vise til annet enn “studier” der “resultatene har vært blandet”, til forsvar for sin ærekrenkende og frekke kategoriske påstand om at ukebladene Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad “bevisst” (sitat Svendby) er ute etter “å ødelegge kvinners syn på seg selv, sitt ansikt og sin kropp” (sitat Svendby).
Svendby har altså ingenting annet å fare med enn sin høyst private oppfatning. Man venter seg mer substans fra en såpass agressiv antagonist, som dertil presenterer seg selv som intet mindre enn “Masterstudent ved sosialantropologisk institutt, UiO”.
I mangel på vitenskapelig dokumentasjon, tyr Svendby til en slags generell logikk: “Med tanke på at mennesker lærer gjennom observasjon og gjentagelser, så er det sannsynlig at den omfattende repetisjonen av samme kroppsuttrykk - i den grad vi opplever i dagens samfunn - gir betydelige utslag over tid”.
Hvis det virkelig er slik det henger sammen, Svendby, hvorfor blir norske kvinner generelt stadig tyngre/fetere, til tross for at ukebladene i tiår etter tiår har eksponert dem for slanke fotomodeller?
Kan forklaringen ganske enkelt være at kvinner flest er smarte nok til å skille mellom det som har relevans for deres egne liv, og underholdningsverdien av det som tilhører ukebladenes drømmeverden?
21.01.2010 at 10:17
Min erfaring er at menn i svært liten grad legger merke til sminken eller bryr seg nevneverdig. Det er flott når kvinner tør å kle seg sexy, men finjustering av kroppen med kniv, sugekopp og farget pulver er mest for kvinnene selv.
21.01.2010 at 10:20
Og kanskje litt mer til saken:
Jeg jobber i “grafisk bransje” og alle bilder blir behandlet for å korrigere lysforhold og kontrast uansett. Det å kjøre et filter som f.eks. “portraiture” er et lite klikk unna, så det blir heller “hvorfor ikke”.
Men det blir en debatt i samme kategori som det å retusjere pressebilder for å få flammer til å se mer spennende ut etc.
21.01.2010 at 22:15
Svendby viser i sin blogg konkret til ukebladene “Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad”.
Som ifølge Svendby har følgende agenda: “…den systematiske gjentagelsen av urealistiske idealer, som brukes bevisst for å ødelegge kvinners syn på seg selv, sitt ansikt og sin kropp - slik at de skal bli mottagelige til å kjøpe skjønnhetstips, klær, produkter - og neste nummer av bladet.”
Hun blir bedt om konkret dokumentasjon for sin konkrete anklage mot de konkrete, navngitte ukebladene. Og svarer med luftige abstraksjoner.
Det er naturligvis ikke slik Svendby hevder, at “Det er opp til deg om du er enig eller uenig” i det hun hevder. Enten er hennes konkrete anklage mot ukebladene sann, eller så er den usann.
Svendby har fremdeles ikke klart å føre noe sannhetsbevis.
22.01.2010 at 00:12
Kjære fornøyd ukebladleser, dette er en blogg. Ikke en vitenskapelig artikkel eller en trosfortelling. I samfunnsvitenskapen kan man uansett ikke si at noe er sant eller usant, slik som man gjerne gjør i naturvitenskapen (noe som er en stor diskuson i seg selv). I samfunnsvitenskap tar man hensyn til ulike kulturer, endringer i samfunnsstrukturer og ulikheter mellom generasjoner. Dette gjør meninger, teorier og “sannheter” (om du vil) flytende og i stadig endring. Derfor finnes det forskning som bygger oppunder Svendbys påstander og som ikke gjør det.