Hektet på valgomater

 

En bekjent fikk i dag beskjed av valgomaten til et konkurrerende mediehus at han bør stemme Kystpartiet. Han følger neppe rådet, men han ble nok litt satt ut.

 

Kystpartiet ligger veldig langt fra det han oppfatter som sitt politiske hjem. 18-åringen til en kollega endte opp med et krystallklart råd om Pensjonistpartiet. Det samme skjedde med en hel familie med foreldre og tenåringer jeg hørt om før i dag. Husets førstegangsvelgere ble muligens enda mer politisk forvirret.

 

Valgomater er nådeløse. De regner ut hvilket parti vi er mest enig med ut fra kald og presis matematikk, basert svarene som avgis og den vektingen vi journalister har lagt inn i svarene, som igjen er forankret i partienes programmer.

 

Forleden skrev jeg et blogginnlegg om hvor vanskelig det kan være å velge parti. Som rent tankespinn bestemte jeg meg for at jeg skulle forsøke å bestemme meg ut fra hva partilederne i TV-utspørringen sa om eldreomsorg og skole. Og kun det. Dersom man la bort spørsmålet om privat eller offentlig omsorg, konkluderte jeg med at det nesten var umulig å velge. Alle partiene ville omtrent det samme, og jeg var enig med alle sammen …

 

http://blogg.aftenposten.no/mathismoen/2011/08/24/jeg-kan-stemme-pa-alle/

 

Debatten etterpå har vist at mange sliter med å finne de store forskjellene. Mange har påpekt at et partivalg dreier seg om mer enn to saksområder. Det er selvsagt riktig, blander mann inn innvandring, miljø, skatt og skjenketider blir forskjellene større. Men på viktige områder er enigheten rørende, og kanskje litt lammende?

 

De siste par dagene har jeg gjort nye forsøk på å få klarhet – på et langt bredere grunnlag. Mellom slagene i en stresset valgredaksjon, har jeg gjentatte ganger tatt Aftenpostens og NRKs valgomater.

 

Konklusjon: Enten er jeg en ekstremt omtrentlig person, eller så passer jeg rett og slett ikke inn i det norske partisystemet. For det første: Jeg mener tydeligvis ting helt på kryss og tvers av partibåsene (og ville vært en utro representant i en bystyresal), eller så er det nok et bevis på hvor like partiene er. På begge målingene var jeg nesten likt (variasjon på 4–5 prosent) enig med fem partier – mens de tre andre store fulgte ganske tett etter.

 

Jeg har tatt dem om igjen og om igjen – med omtrent samme resultat. Bare når jeg bevisst svarer ekstremt enig i noe jeg er uenig i og motsatt, eller svarer “taktisk” ut fra hva jeg vet partiene har vedtatt på landsmøtene, endres rekkefølgen.

 

På TV2s blogg skrev nylig en aktiv SV-politiker et fortørnet innlegg. Han svarte ærlig på alt, og endte som Ap-velger med Miljøpartiet De Grønne på annenplass. Først på tredjeplass kom hans eget parti. Spesielt ille syntes han dette er når halvparten av dem som har tatt valgomaten svarer at de vil følge valgomat-utregningen på valgdagen.

http://politisk.tv2.no/gjestebloggerne/nrks-villedende-valgomat/

 

Aftenposten la ut valgomat midt på dagen i dag, http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4209092.ece

og allerede nå kveld har mer enn 28 000 lesere testet den. Det er sikkert flere enn meg som har forsøkt flere ganger, men interessen for velgerhjelp er stor. Eller er det mest et pussig dataspill for politisk interesserte mennesker …?

 

Andre erfaringer?

 

37 Kommentarer til “Hektet på valgomater”

  1. jeccc sier:

    Den på Aftenposten fikk jeg Frp på, med Høyre hakk i hæl. Det stemmer nok at jeg helst havner på blåsiden, men det blir et problem når jeg får kun 39 % enig med “vinnerpartiet”. På Nrk sin valgomat havnet Høyre på førsteplass med Frp rett bak, men jeg er visst svært lite enig med noen, egentlig. Det er noe med å ta det beste fra hvert parti…og lage et nytt parti :-)

    Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal stemme enda,- det er en del lokale saker jeg må finne ut mer om. Så disse valgomatene ergrer meg når de inneholder så mye fra rikspolitikken,- jeg blåser i asyl- og innvandringspolitikk samt en del annet som de lokale ikke styrer med. Dette valget handler først og fremst om annet.

  2. Anne Olsen sier:

    Valgomatene er alt for tabloide. Man får ofte mange spørsmål om alle goder man vil ha: Gratis barnehager, gratis kollektivtilbud, lenger ferie, mer kontantstøtte. Og kanskje ett eller to spørsmål om skatt.

    En god valgomat burde regne ut prisen på f.eks. gratis barnehager og stilt spørsmålene slik: “Det er greit å betale 500kr ekstra i skatt i måneden for at barnehager blir gratis”

    Eller slik: “Det er viktigere å sikre enerom til alle på aldershjemmet enn nye PCer på barneskolen” For det er slike spørsmål kommunepolitikerne må håndtere i virkeligheten.

  3. t keynes sier:

    Alle blomstertogene og mange av avisinnleggene etter hendelsene på Einar Gerhardsens plass og Utøya, uttrykker ikkevold og pasifisme. Det er naturlig at holdning følger handling, og at motstanden mot dagens norske utenrikspolitikk nå veier tyngre for flere velgere enn før 22.7. Det følger av dette at flere vil velge MDG.

    Det er også slik at de sakene valgometrene baserer seg på ikke nødvendigvis treffer særlig, velgergruppene er jo så ulike. Mens eldre lar seg fordele etter den klassiske (og stadig mindre relevante) høyre-venstredimensjonen (som Frank Årebrot med rette raljerer over i dag), er det helt andre politiske dimensjoner som er avgjørende for ungdoms partivalg, som kommende generasjoners livsmuligheter, fordelingssituasjonen i verden, fredsvilje og dyrevelferd.

  4. RitaBloid sier:

    Synes valgomater med nasjonalt innhold egentlige burde være uinteressante i sammenhengen kommune/fylkestingsvalg, spesielt siden det er så små forskjeller på partiene. Når paritene atpåtil stort sett er enig lokalt, blir det jo nesten absurd å skulle velge. Grunnlaget for å ta et valg uteblir, og man står igjen med to faktorer å overveie: Altså nasjonalt partiinnhold og slik sett støtte sitt nærmeste parti i arbeidet frem mot neste stortingsvalg, eller å gi en nei-stemme, altså å stemme taktisk for å jobbe mot partier en absolutt ikke vil at skal komme til makt. Ganske stusselig, egentlig.

  5. Kyrre Sørensen sier:

    Syntes det er trist at nasjonale aviser, med nasjonale valgomater ikke har med alle nasjonale partier. Ifølge http://no.wikipedia.org/wiki/Pressest%C3%B8tte får Aftenposten 126 000 000 i indirekte pressestøtte, men har ikke tatt med alle nasjonale partier som Miljøpartiet de Grønne. Dette er politiske sensur og burde være ulovlig. Jeg er for mer demokrati, denne testen er ikke for det.

  6. Hagar sier:

    Jeg kom hit i håp om å finne linker til alle valgomatene, kanskje vi trenger en valgomat valgomat som kan fortelle oss hvilken valgomat passer best for oss?
    Uansett synes jeg det er ufullstendig uten en komplett liste så vi kan sammenlikne sjøl. :)

  7. Veronica Zimmer sier:

    “Eller er det mest et pussig dataspill for politisk interesserte mennesker …?”

    Og jeg som trodde valgomater var for ikke-politisk-interesserte-mennesker …

  8. Nifel sier:

    Det som er mer trist er ordene benyttet i beskrivelsen av spørsmålene i aftenpostens valgomat.

    Den ene siden mener, mens den andre siden tror.

    Å tro er noe man gjør i kirka. Journalistens ståsted kommer dessverre tydelig frem.

  9. K_Allmighty sier:

    Her er det 2 interessante problemstillinger. For det første det som Anne Olsen påpeker, folk blir ikke bedt om å veie saker opp mot hverandre. Du kan ikke si det enig at vi skal ha lavere skatter og samtidig si ja til mer penger til eldreomsorg og skole og hva det måtte være.

    Samtidig stiller jeg meg sprøsmålet, hva er det som får folk til å stemme det de gjør? Altså, hvilke saker er det som faktisk avgjør hva folk stemmer? De fleste finner jo saker de er enig i (og uenig i) i de fleste partiprogrammer, så hva er det som avgjør? Er det “tørre fakta” eller det kanskje mer en “følelse” eller en identitet? “Føler” man seg som en “arbeider” eller en “bonde” eller en “funksjonær” ? Jeg synes ofte jeg kommer i debatt med folk som sympatiserer med “feil” parti dersom man faktisk går gjennom argumentene. Er det slik at folk sier en ting (det som er politisk korrekt) og mener noe annet - eller er det slik at folk ikke kjenner fakta om de ulike partiers program og standpunkter?

  10. Eriador sier:

    Hørte et prog på radio om hvór viktig og nødvendig
    det er med å kvotere kvinner inn på 40 prosent / 50 prosent.
    Men de to valgomatene jeg har tatt , så har ingen tatt med spørsmål om kvotering av kvinner, enda det jo m¨være et spørsmål som engasjerer halve befolkninger for eller imot.
    Syns bare det er tendensiøst .
    Klart kvinnene må med , selv om jeg er mann.

  11. Birger N sier:

    I følge aftenposten er jeg 24 -34 % enig med alle åtte partiene. Kan like godt rulle terning. 34% er uansett alt for lite til å kunne kalle seg enig med et parti…

  12. Deltager sier:

    Jeg skulle så gjerne sett at det ble dannet et parti med det beste fra de eksisterende partier. Med et program basert på hva som fungerer i praksis, og ikke hva man tror vil fungere ut fra en ideologisk teori. Våre politiske tilhørigheter er mye farget av oppvekst og miljø. Disse tillærte filtre skaper synsedebatt. Men virkeligheten er nådeløs. Den tar ikke hensyn til vår tro eller tvil. Det eneste vi mennesker kan gjøre er å gå ut og erfare den. En debatt basert på utveksling av erfaring er derfor mye mer fruktbar. Men hvor ofte ser man det? Mange poltikere har vært politikere eller lærere hele sitt yrkesaktive liv. Gir dette et godt nok grunnlag for tyngre politiske vedtak?

    La oss danne et tverrpolitisk parti som tenker helhet, visdom og ærlighet. Et parti som tar i bruk erfaring og sunn fornuft og ikke bare ideologisk teori. Et parti som tenker fellesnevnere mellom ulike religioner. Et parti som søker å skape balanse mellom materie og ånd og mellom det maskuline og feminine prinsipp. Et parti som kan se hele Moder Jord som én organisme og Norge som et fylke i verden.

  13. AE sier:

    Man klikker seg inn på riktig kommune, og blir spurt om ting som kommunen ikke har noe styring med, det blir feil. Mer interessant er om hvordan politikerne vil komme til å prioritere i neste periode, når det gjelder hva de vil bruke penger på i kommunen. Vil de låne mer for eksempel? Greier de å styre økonomien på en fornuftig måte? De fleste bare krever mer og mer av det offentlige, men de er ikke villige til å betale det det koster, det skal alle “de andre” gjøre.

  14. Mormor sier:

    Det virker som om disse valgomatene ikke er rettet mot lokalpolitikken, de heller.
    Slik som valgkampen heller ikke er lokal forankret, i avisform.
    Det er for mye rikspolitisk og rikspolitikere som kommer tilsyne, selv i de meget lokale avisene.
    Frustrerende for meg og jeg er ingen førstegangsvelger.
    Rulle terning kan kanskje være en like god metode?

  15. Harald Korneliussen sier:

    Jeg har lenge kritisert valgomatene for mangel på åpenhet. Hvem vet på hvilket grunnlag “dere journalister” velger ut spørsmål og vekting? “Stol på oss”, sier dere - og lar være å gi oss innsyn i metode og vekting. Konstruert på grunnlag av partienes posisjoner, hevder dere, men sjekke om det er sant får vi ikke lov til.

    Men nettnorge er så forelsket i tester at det ville gitt en scientolog tårer i øynene. Folk flest tror på det som ramler ut av automaten, i en grad det overhodet ikke er grunnlag for. Denne blåøydheten gir test-eierne en god del makt, og de er ikke villig til å si noe som kan rokke ved den.

  16. Tore Wilken Nitter Walaker sier:

    Valgomatane fungerar nok litt for dårleg, det kan eg seie meg enig i. Det blir mest eit spel som ikkje seier så mykje om kva det er som gjer at ein veljer parti. Eg foreslår at dei blir bygd om, og då etter ein modell der ein antar kva det er som gjer at folk veljer parti.

    Eg antar at folk veljer parti ut frå
    a) ei eller fleire hjertesaker. Det må med i ein valgomat.
    b) tillit til ulike personar som står på valg. Det må med i ein valgomat
    c) andre kriterier? Kom med forslag.

    La oss ta a) først:
    Asyl- og innvandringspolitikk teljer ikkje noko når det gjeld valg av representantar til fylkesting eller kommunestyrer. Det blir regulert av lovgjeving og håndtert av statlege organer som UDI og UNE, samt at “makropolitiske forhold”. Integrering er derimot kommunane sitt ansvar. Slike forhold må med når veljarane kan bestemme kva som er hjertesakene sine. Arealplanlegging, lokale reguleringar, miljø, til dels samferdsel etc er eksempler på andre saker som ligg på lokalt nivå. I tillegg til barnehagar, skule og eldreomsorg. Det er slike saker som ein brukar av valgomaten burde kunne prioritere mellom på ein skala på 100% kva det er som er utslagsgjevande for partias standpunkter til sakene. Altså dersom ein veljars hjertesak er innanfor eldreomsorg, så må veljaren av valgomaten bli beden om å angi kor stor prosentandel eit partis standpunkt innanfor denne hjertesaka vil bestemme kva parti veljaren stemmer på. La oss seie at eldreomsorg vil telje 75%. Så har veljaren 25 % “andre hjertesaker” igjen, det kan vere 15% miljø og så kanskje 10% samferdsel.

    Dvs at veljaren då har sagt at avgjerande for mitt partivalg, er partias standpunkt innan for eldreomsorg, mlijø og samferdsel. Implisitt i dette er at øvrige saker eigentleg er utan betydning.

    Så må veljaren bli presentert ulike standpunkter innanfor dei tre hjertesakene: eldreomsorg, miljø og samferdsel. Her kan då alle partis ulike standpunkter komme fram.

    Så til b):
    I lokalvalg så blir det nok for omfattande for riksomfattande valgomatar å presentere alle mulige kandidatar og spørje om kva kandidatar som får den enkelte veljar til å velje parti. Men det kunne kanskje gjerast slik: Spørje veljaren først om i kor stor grad tillit til enkeltpersonar eller parti har å seie for valget av parti, opp i mot valg av hjertesaker. Det ville kunne bestemt vektinga av b) kontra a). Dersom f.eks. tillit til enkeltpersonar blir sagt å utgjere 50% av totalt valg av parti, så står altså hjertesaker igjen med 50% av vekta. I ein riksomfattande valgomat kunne ein så bli presentert for spørsmål rundt kvart enkelt parti og ei vekting av kva parti som har dei mest tillitsvekkande kandidatane i sin heimkommune/bydel eller fylke - uavhengig av partiets standspunkter i dei konkrete hjertesakene. På valg til Stortinget kunne ein spurt direkte om kandidatar på fylkesvalglistene - det ville vere lett for valgomatane å få lagt inn desse (i motsetning til lokale valglister som kanskje det ville vere for omfattande, men likevel ønskjeleg, så inkludere i spørsmålsstillinga).

    Endeleg utrekning av partipreferanse:
    Først i forhold til kor korleis tillit enkeltpersonar eller parti skal vektleggast i forhold til hjertesaker. I vårt ovennevnte eksempel har veljaren bestemt 50% på tillit til enkeltpersonar, og at partias standpunkter til veljarens hjertesaker skal vektleggast 50%. Då får for eksempel eldreomsorg 75 % av vekta innanfor hjertesaker, noko som betyr 37,5 % av totalen for partivalg. Miljø får 15 % av vekta innanfor hjertesaker, som betyr 7,5% av totalen, og samferdsel 10% av vekta innanfor hjertesaker, som betyr 5% av totalen.

    Eg har ikkje tenkt så veldig nøye på dette med valgomatar, men synes at dei fungerar rimeleg dårleg for min del. Skal nevnast at eg er statsvitar av utdanning, så eg har nok tenkt ganske mykje over dette generelt i livet mitt. Men eg har ikkje noko fiks ferdig valgomat som kunne passe alle perfekt.

  17. Forbrukertest for velgere sier:

    Jeg har begynt å lage min egen valgomat. På en papirlapp lister jeg konkrete saker fra min kommune (Oslo), saker fra senere tid og saker som er i media nå. Jeg tar bare med saker som er viktige for meg. Likevel er jeg faktisk svært uenig med alle partier, så jeg må velge det minste ondet. Det var overraskende, men nyttig læring.

    For eksempel: Jeg har inntrykk av (vet ikke skikkelig, kan jo ta feil) at H/Frp roter seg helt bort i saker som Lambda/nytt Munchmuseum, skulpturparken på Ekeberg, og at de rotet bort fryktelig mye penger i den nye Holmenkollbakken. Adecco-sykehjem virket heller ikke som godt håndverk. Samtidig tror jeg at de har bedre busjettdisiplin og (i teorien) større respekt for skattebetalernes penger enn Ap/SV.

    Jeg syns H/Frp har tatt læringskvalitet i skolen mye mer på alvor enn venstresiden, men så kommer det rykter om at de jukser seg til de gode resultatene - ikke godt for en avisleser å sjekke. Høyre virker mest opptatt av gode lærere som nøkkel, der er jeg enig. Men gir de i praksis gode lærere god lønn? - har ikke inntrykk av det.

    Jeg er temmelig sikker på at kommunale tjenester vil bli bedre hvis de får konkurranse, samtidig mener jeg at skikkelig lønn, jobbtrygghet og pensjonsrettigheter er nødvendig for de som skal ta seg av våre eldre. Så også her er jeg enig og uenig med begge sider.

    Jeg får lage min egen vekting og summering. Den endelige beslutningen koker kanskje ned til hvilke politikere jeg stoler mest på - hvilke verdier har jeg inntrykk av at de står for, og hvor kompetente er de til å forvalte store pengesummer og lede store grupper ansatte.

  18. AXP sier:

    At partier ikke tør å være mer konkrete i valgprogrammene, er en trussel mot demokratiet. Snart sier alle partier “vi vet ikke hva vi kommer til å gjøre, men stem på oss like vel”. Spesielt på lokalvalg burde det være mulig å være mer konkrete.

    Når det gjelder valgomatene tror jeg “vektingen” av spørsmålene bør få større utslag for at resultatet skal bli rikitg. Også må selvsagt spørsmålene være viktige for den som tar testen. Hvis den saken velgeren brenner mest for ikke nevnes i testen, blir selvsagt testresultatet ubrukelig.

  19. Kari sier:

    Valgomatene spiller med oss. De lar oss tro at det er svært enkelt å ta et standpunkt. Inn i en liksomverden som ikke eksisterer. Realiten er vel heller at ingen av oss finner et parti som vi er 100 % enige med. For flertallet av oss er det enkeltsaker som vi syns er viktige som avgjør hva vi stemmer. Gjennomsnittet av våre valg gir valgvinnere og tapere. Valgomatene gir oss bare få alternativer og de samme sakene. Kanskje er de sakene som opptar deg mest ikke med i noen av valgomatene. Det blir da noen andre som bestemmer hva som betyr mest for deg. Skal vi ikke heller legge bort alt som skal gjøre det så veldig enkelt å stemme. Det skal ikke være enkelt. Vi skal ta et valg som betyr noe for vår egen fremtid”Ta en valgomat og send stemmen din på nett”. Så våkner vi opp etter valget i den verden vi lever i. Vår hverdag og realitet.

  20. Otto Hell sier:

    Jeg ser at samtlige partier ved høstens valg er oppatt med eldreomsorgen.
    Men vi har en gruppe som jeg ikke kan se er så mye nevnt,og som berøre
    alle aldersgruppe Psykiske/utvikligshemmede og handikappede.
    Er det ikke på tide at man fokuserer mer på denne gruppen,og ikke berre
    eldreomsorgen.
    Mange personer i denne gruppen får sine plager ganske tidlige og må leve
    hele livet med sine sykdommer.
    Jeg oppforder samtlige partier ved høsten valg,om å bli mer opptatt med
    også ved nevnte gruppe og ikke berre eldreomsorgen.

  21. Odd sier:

    K_Allmighty sier: “Du kan ikke si det enig at vi skal ha lavere skatter og samtidig si ja til mer penger til eldreomsorg og skole og hva det måtte være.”

    Det kan en vel. Lavere skatter gir bedre kjøpekraft, noe som gir staten inntekter. Det vil også føre til bedre motivasjon for å jobb mer, når en ikke blir kvalt av skatter som gjør en umotivert. Lavere skatter gjør at folk satser mer på egne bedrifter. Bedre skole gir bedre utdanning, noe som gir bedre jobber.

    Alt i alt så vil inntektene til staten øke.

  22. Arnfinn Sponheim sier:

    Disse “valgomatene” er lagd sånn at de favoriserer det synspunktet som produsenten av “valgomaten” har.

    Det er ingen tvil om det. Det er bare å sjekke med litt “lure” data, og en forstår opplegget….

    Ellers er vel (brød og) sirkus det media forer oss med nå…..

    Stem som ved siste valg, ingen partier har forandret noe på seg selv eller sitt partiprogram. Se hva partiene har gjort, ikke “hva de skal gjøre” igjen….

  23. Anders Svenneby sier:

    Valgomater er fullt på høyde med disse quizene man finner rundt forbi på nettet med titler som “Hvilken blomst er du?” eller “Finn din favorittfarge!”

    Denne er like god som noen annen:
    http://www.donald.no/default.aspx?section=quizmodule&page=quizzes&quizId=3

  24. Kjartan Andersen sier:

    Jakten på innspill fra ulike valgomater er bare et trist symptom på noe som gjentar seg hver eneste gang vi har lokalvalg. Journalister svikter sin oppgave i å få frem politisk informasjon på et lokalt plan. Partilederdebatt er jo et sykdomstegn når ingen av av deltagerne i debatten står på valg og alle som ikke har gravd hodet ned i sanden vet at det er svære forskjeller på rikspolitikk og lokalpolitikk. Lokalt er det personer og enkeltsaker som er utslagsgivende. På rikspolitisk plan er det de store felles utfordringer som er viktige. Hvorfor skal man forsøple et lokalvalg med å fortelle om saker som velgerne overhode ikke har påvirkning på under dette valget?
    Jeg mistenker at journalister finner det for vanskelig å ta tak i enkeltsaker og at det er mye enklere og mer show å lage til fronter mellom de kjente ansiktene i norsk politikk. Så får heller velgernes behov for informasjon komme i siste rekke.

  25. Torbjørn sier:

    Partier burde forbys. Enkelt og greit. Det er en grunn til at politiske partier var forbudt i Norge helt frem til slutten av 1800-tallet; man ønsket ikke at representantene skulle rotte seg sammen på grunnlag av en slik tilhørighet.

  26. En mann sier:

    Valgomatene tar ikke hensyn til alle lokale spørsmål. Man får ikke spørsmål om kommunenavn, i hvert fall ikke de jeg prøvde.

    Dessuten, hvis man har mistanke om at et parti har noe snusk balnt sine representanter, vil man neppe stemme på dem. Valgomatene tar aldri hensyn til sånt. Man skulle tro de val laget for å manipulere folk til å stemme på bestemte partier eller la være å stemme på bestemte partier (hvis forskjellene mellom velgerenes preferanser og partiprogrammene ikke er for store.)

  27. Nete sier:

    Og hvorfor er ikke alle partier med i valgomaten??? Hvor er Miljøpartiet de Grønne?

  28. Steinar sier:

    Hvorfor mangler Norges Kommunistiske parti som har eksistert fra 1923………er de sensurert bort……….. de finnes jo på NRKs valgomat……..

  29. Ole Mathismoen sier:

    Mange av dere har spurt hva vi skal med en nasjonal valgomat når dette er et kommune- og fylkestingsvalg. Vi har en egen Oslovalgomat, men har slitt litt med å få gode nok spørsmål som skiller partiene. Det er mye lettere i en nasjonal valgomat fordi vi da kan bruke enkelt spørsmål som tradisjonelt skiller partiene.

  30. Harald K sier:

    Arnfinn Sponheim sier: Disse “valgomatene” er lagd sånn at de favoriserer det synspunktet som produsenten av “valgomaten” har.

    Det vet jeg ikke. Men når de ikke spiller med åpne kort, ikke lar oss sjekke selv hvilken metode og vekting som ligger bak, så fortjener de at folk mistenker det.

  31. Tøger-Dag Tøgersen sier:

    dette er bare tull jeg har aldri vært og kommer aldri til å bli høyrevelger,men det blir vel slik når riksorganet lager valgomaten

  32. guringuten sier:

    Spørsmåla er alt for ledende. Ingen ting om sultne mennesker eller sultne innvandrer. Trur jeg ikke stemmer i år, det tryggest.

  33. Ole Hansen sier:

    Fantastisk !!! Når man er USIKKER og mener samtid dette er VIKTIG er svaret Arbeiderpartiet ?????? Dette tyder jo på at det er feil folk som har laget dette , eller riktig sett med AP-kattenens sine øyne. Det er jo rett og slett tragisk at når man er usikker at man da skal hektes opp mot DET partiet …

  34. Joar Vatnaland sier:

    Det undrer meg at ingen er kritiske til NRK’s valgomaten. Alle vet jo at man kan få omtrent hva svar man vil avhenging av hvordan man stiller spørsmålet. Ergo kan valgomaten faktisk avgjøre et helt valg ved måten de stiller spørsmålene på. De som lager spørsmål til valgomaten er i dag blant de med mest makt i Norge. Skummelt….

  35. Ole Hansen sier:

    Senterpartiet ???? Utrolig svar fra valgomaten med valg på uskker/mindre viktig ..
    Det eneste partiet som man ikke hadde tilhørighet til var faktsik FrP, og det tolker jeg dithen at det er det partiet man bør støtte dersom man mener noe. For hvis man ikke har noen mening i det hele tatt (usikker) har folkene bak forsikret seg om at FrP ikke bør velges. Tipper de som har laget dette ligger et stykke ut mot venstre .. Hehe …

  36. Margrethe Valler sier:

    Det er et demokratisk problem at ikke alle partier er med i denne valgomaten. Miljøpartiet De Grønne vokser og går mot gjennombrudd. De kan havne i vippeposisjon i både Oslo og Trondheim. De som tar valgomaten og er i stor grad enig med partiet, burde ha fått dette fram i resultatet sitt!

    Jeg anbefaler alle som er usikker på hva de vil stemme å sjekke partienes programmer på nett. Om du er opptatt av bærekraft, mangfold og nye løsninger på fremtidens utfordringer, sjekk: http://www.mdg.no

    NRK har en av få valgomater som inkluderer Miljøpartiet De Grønne. http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg2011/1.7785438

  37. Arne Knudsen sier:

    Denne valgomaten er svært mangelfull da den ikke tar hensyn til hvilken kommune en bor i. Dette er ikke noe stortingsvalg selv om det kan se ut til å være det.

    Hvis man følger dette rådet som valgomaten anbefaler kan man utmerket stemme på partier en aldri ville stemt på. Dette er tull.

Skriv en kommentar

* Må fylles inn


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. ACAP-beskyttet. Personvernpolicy.
Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
Aftenposten har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.