21 Kommentarer til “Trepartisystemet Norge?”

1. En mann sier:
   1.11.2010 at 09:28

   Det kan godt være at bloggforfatteren har rett i at de små partiene blir borte. Jeg tror ikke at kun tre partier kan gjenspeile mangfoldet av oppfatninger i befolkningen. Det betyr at vi går mot en forvitring av demokratiet.

   Jeg har tidligere stemt på ett av de små partiene. Om mitt parti faller ut av Stortinget, har jeg ingen alternativer igjen. Da blir det ikke stemt.

   Det gjør det ikke lettere at Carl I. Hagen vil heve sperregrensen for representasjon på Stortinget. Det betyr at han vil at min stemme ikke skal tas hensyn til. For ham er egen makt på bekostning av velgernes valgfrihet viktigere!

   Vi trenger en ny valgordning der hver stortingsrepresentat har like mange stemmer som han/hun ble valgt med og en sperregrense satt til antall stemmebrettigede delt på antall Stortingsrepresentanter.

2. Mat for Mons sier:
   1.11.2010 at 09:55

   Interessant lesning.

   Folk har vel kanskje gått litt lei av å stemme på partiet som pappa, og pappa sin pappa, og hans pappa, har stemt på i alle år, og akkurat nå er det litt på moten å stemme på partier som lover å ta Den Store Faren på alvor.

   Jeg er sikker på at om vi hadde fått et varslingssystem for terror-fare, basert på fargekoder, servert sammen med værmeldingen, så hadde masse gamle gubber som er litt skeptiske ovenfor de brune dyra, gått over til galskapspartiet.

   Slik sett kan man vel si at innsnevringen av den politiske arena har sin forklaring i pappa Amerika sine imperialistiske eventyr.
   Ved at pappa Amerika nå trekker seg ut av Afghanistan, og lyver om at dem skal trekke seg ut av Irak, vil vi vel med tiden igjen få en mer spredt stemming.

3. Martin sier:
   1.11.2010 at 11:59

   Krf og Sp er nok de partiene som har mest grunn til bekymring, både pga. det du nevner, men også fordi begge partiene slites både til høyre og til venstre.

   Personlig mistenker jeg for øvrig at begge disse partiene snitt har mer konservative velgere enn politikere og jeg klarer virkelig ikke å fatte og begripe hva Krf tenker på når de flørter med Ap, med tanke på at Ap er et antikristent parti som overkjører Krf i nesten samtlige saker - ikke bare familiepolitikk, skole, kristne organisasjoner etc., men Ap kutter også i bistand, er ikke særlig miljøbevisste etc.

4. PON sier:
   1.11.2010 at 13:25

   Er det et problem for demokratiet om enkelte partier faller under sperregrensen? Det kan selvfølgelig være det fordi mangfoldet blir borte, men er det ønskelig at små partier med 1-3 representanter til stadighet blir sittende “på vippen” og således kan utøve mye større makt enn de kanskje fortjener iflg velgerene?
   Jeg mener sperregrensen godt kunne vært noe høyere. Da ville det blitt dannet regjering bestående av færre partier enn det ofte gjøres i dag. Jeg mener dette igjen bør føre til mere styringsdyktige regjeringer.
   Mulig vi bør vurdere å ofre noe av mangfoldet til fordel for mere handlingskraftige regjeringer?

5. Knickers sier:
   1.11.2010 at 14:28

   En eksemplarisk oversikt av Marthinsen!

   Det er vanskelig å spå om fremtiden, men været imorgen blir som regel som idag. Derfor gjetter jeg at Høyre og Frp mister endel oppslutning i sluttspurten til valget 2013. Som vanlig… Neste års valg regnes av mange som en ‘generalprøve’ på stortingsvalget, men det kan like gjerne hende at velgerne tar ut mesteparten av frustrasjonen i kommunevalgene og holder fast på det ‘kjente’ i 2013. Ikke godt å vite

   Med vårt latterlige lappeteppe av et valgsystem mener jeg sperregrensen med hell kan økes - gjerne til 10%. På Stortinget bidrar det såkalte ‘mangfoldet’ som regel bare til å gi den ene fløyen et overtak over den andre, og ofte(st) gjennom skandaløst udemokratiske hestehandler på vegne av særinteresser. Derfor ville det faktisk være mer demokratisk om velgerne ble ‘tvunget’ til å velge side i valget, gjennom færre realistiske partialternativer. Dette ville også gi langt større sannsynlighet for handlekraftige regjeringer med klart mandat, som PON påpeker ovenfor.

6. Anders sier:
   1.11.2010 at 20:35

   Ja, de mindre partiene sliter med å komme på offensiven. De små regjeringspartiene er jo stadig i trøbbel. SV ser ut til å få gjennomført endel, men de er da stadig uenige med regjeringens politikk. Sp hangler rundt med statsråder som henger i en tynn tråd. Ap er på den siden det mest troverdige partiet. V og Krf sliter med å markere seg med noen reelle saker. Høyre virker mest troverdig på borgelig side. Frp er ikke godt å si hva egentlig mener, liberalistiske men vil bruke masse statlige kroner, politikken henger ikke på greip. Det er kun Høyre og Arbeiderpartiet som er troverdige som regjeringsbærende partier, enn så lenge.

7. Arne sier:
   2.11.2010 at 13:03

   Interessante tanker, men jeg tror ikke vi sitter igjen med A, H og Frp, selv om jeg gjerne ønsker klarere parlamentariske alternativ enn i dag, med alle småpartiene som lett kommer i “vippeposisjon” og kan avgjøre regjeringsspørsmål.
   Det er denne vippemuligheten jeg vil til livs, da jeg mener det er helt feil at småparti med særinteresser, som f.eks. religion eller miljø, skal kunne avgjøre regjeringssammenstninger og parlamentarisk balanse/ubalanse i Stortinget.
   Jeg aner hvor Carl I. Hagen vil hen med sitt forslag om å forandre valgloven - til det beste for Frp - men likevel bør vi våge å ta denne debatten på en konstruktiv måte, selv om å gå løs på utjevningsmandatene kanskje ikke er det riktige. Distriktene må fortsatt ha en innflytelse på politiske avgjørelser, selv om dette blir misbrukt av bl.a. Arbeiderpartiet og Senterpartiet når de holder norsk helsepolitikk i et distriktspolitisk gissel.

8. Anders sier:
   2.11.2010 at 17:44

   Hva med frp i vippeposisjon? Som ikke har noe helhetlig partiprogram. Det er ikke akkurat de skarpeste knivene i skuffen i det partiet. Grøss og gru med tanken på frp i regjeringsposisjon. Da vil jeg gjerne ha Venstre eller Krf på vippen.

9. simonfur sier:
   2.11.2010 at 21:31

   Fornuftig, og ikke minst balansert skriving. Du plager ikke mange med dette innlegget, men det er en spennende utvikling. Spesielt for en av de som prøver å sparke mer liv i Venstre. (Venstre har nok den breddeste appelen av småpartiene rent politisk)

   Særinteresse partier har eg ingen smak for, og tror nok at både sp, krf og SV kan møte veggen snart. Rett og slett for at debatten om konstruktiv fornying er helt borte, og deres visjoner for fremtiden er fraværende. Ingen stemmer på parti ut fra det de har gjort (utenom for mange gamle som stemmer ap….)

   Trepartisystem er mye bedre beskriving av det som skjer. England blir nok beste landet å se til om du skal se utviklingen i Norge. AP er aleine på venstresiden, og regjerer fint der. Norge kommer nok lenge til å ha en ganske venstrevridd befolkning. Når det kommer til de to andre, så fins bare den ene blokken i en saus av FRP og Høyre. Lite skiller de partiene, men det kommer av og til til overflaten at mange i begge partiene er sterkt uenige om mange ting. FRP har og er ikke ideologisk vinklet, men henger fast i en suppe av hverdagsrasisme og motstand mot alt nytt og fremmed. Høyre er en saus av halveis FRP’ere og ny liberalister.

   Disse ny-liberalistene er det store fare for utbrytting av. Bare hør på Kristin Clemet, eller TOrbjørn Røe Isaksen. De snakker som Venstre-menn/kvinner veldig ofte, og det er lite i meg som tilsier at de syns sammarbeid med FRP er lett.

   Denne fraksjonen, samt en del som ikke bruker stemmene sine i mangel på reele alternativer, kommer nok til å skape et tredje parti. Et parti som sitter enkeltmenneske frihet høgt, og samtidig evner å se løsninger for fremtiden som ikke består av tvungen kollektive midler. Det blir en spennende utvikling, og akkurat i denne tredje blokken håper eg å kunne være med å få frem!

10. Anders sier:
    2.11.2010 at 23:41

    Byråkrater burde styre landet på direktiv fra Stockholm eller Brussel.

11. SPQR sier:
    3.11.2010 at 02:40

    Tendenser på meningsmålinger skaper ikke to- eller trepartisystemer, det gjør valgsystemer. Jeg mener at vi bør endre valgsystemet tilsvarende det britiske, med små valgkretser på ca 30 000 mennesker med direktevalg av representant til Stortinget. Da vil vi raskt få sterke regjeringer i stedet for den svadaen vi har hatt i tredve år hvor små(lige) interessepartier har alt for stor innflytelse.

12. Hans F sier:
    3.11.2010 at 10:29

    AP m/KrF, V, Rødt, SV og SP er en naturlig sfære.

    H+FrP er den andre

    Alle analyser av primærstandpunkter i Stortinget gjennom mange perioder viser at det er slik.

13. Stig Morten sier:
    3.11.2010 at 15:42

    Interessant! I Norge har Høyre vokst og spist opp sentrum. FRP som tidligere var et ytterliggående parti er nå resten stuerent. I Europeisk sammenheng har vi intet ultrakonservativt parti.
    Sentrum er dødt, antakelig for alltid. SV har tapt på å sitte i regjering. SP er helt utenfor dersom de ikke får regjere mer.
    To blokker med AP og Høyre ser ut til å bli faktum.

14. Anonym sier:
    3.11.2010 at 22:00

    Her var det mye interresant. Mange av dere spår at “særinteresse-partiene” krf og sp vil forsvinne fra rikspolitikken sammen med sv og venstre. Dog sier simonfur at av disse småpartiene har venstre størst velgerappel, og at i et ev trepartisystem vil det være et parti ala venstre som vil være alternativet til høyre og ap. Litt som lbdem i uk?

    Jeg tror nok at det fortsatt vil være liv laga for sp og krf. For som STM er inne på har de en svært trofast velgerskare. Dessuten har de en relativt stor medlemsbase, og viktigst av alt en godt utbygd partiorganisasjon med tillitsvalgte og lokallag med dertil hørende aktivitet i så og si alle norske kommuner. Kanskje var det nettopp at parti fortsatt var representert i de fleste k-styrer og f-ting som gjorde at venstre holdt seg i live som nasjonalt parti da de i to perioder var utenfor stortinget. Mange kaller krf og sp for særinteressepartier. Men det er jo nettopp arbeidet for kristne verdier/ landbruk og distriktspolitikk som er det som både skiller dem fra alle de andre partiene og er et sterkt lim internt. I motsetning til venstre, for hva er det som tydelig skiller venstre fra de andre partiene og hva er det noen konkret sak som holder partiet sammen.

    En annen ting som handler om særinteresser, ap vil alltid støtte interessene til organiserte arbeidstakere i industrien og off sektor, mens høyre vil støtte de med høy inntekt og privat næringsliv. Er ikke dette særinteresser selv om 20 - 25 - 30 prosent av folket stemmer på disse partiene.

    Når det gjelder sv så tror jeg at det alltid, med dagens flerpartisystem, vil være marked for et “korrektiv” til venstre for ap.

    Mange av kommentarene over ser ut til å ønske seg et system med færre partier, helst bare to alternativer. Hvis man ser til usa eller uk, land med utprega topartisystem, så er min analyse at de to dominerende partiene vil ha en natur av å være koalisjoner og at det fortsatt vil være nødvendig med forhandlinger og hestehandler for å få flertall for politiske vedtak.

15. Anders sier:
    5.11.2010 at 09:55

    Ett veldig godt innlegg, og mange gode svar. Her argumenteres det mest for å bevege det politiske systemet mot topartisystemer som USA og UK. Den første kommentaren ønsker derimot å flytte valgsystemet mot riktig representasjon for partiene i forhold til de stemmene man gir, sånn som Knesset i Israel.

    Jeg tror at det systemet vi har i Norge er veldig godt med tanke på at det åpner for flere partier som krever at det i stor grad inngås kompromisser mellom flere partier. Ved to parti systemene så blir kompromissene gjerne mer skjult for offentligheten enn her i Norge, og man risikerer at en blokk i partiet kan få overtaket som igjen kan medføre en mer type ekstrem politikk. Dersom du derimot skulle ha mer riktig representasjon risikerer man at det omtrent blir umulig å danne helhetlige regjeringer. I Israel, som har riktig representasjon i Knesset, får man et lappeteppe av partier som danner regjering sammen. Lappeteppet gjør det veldig uoversiktlig å se hvordan politikken ender opp med å bli, og de enkelte ministrene får mer “direkte” makt da man ikke får den samme interne justisen i regjeringen.

    Når det gjelder de norske småpartiene tror jeg man må se på grunnfjellet for å se om de har livet rett. SV er et korrektiv til venstre for AP. Med Norges store fellesskapsfølelse så tror jeg det vil være behov for det i det politiske landskapet. Dersom SV ikke gjør jobben tror jeg det fort f.eks. Rødt kan dukke opp, bli mer moderat, og ta over plassen.

    SP har grunnfjellet blant bønder og folk som bor i bygdene. SP oppfattes av meg som et mer bondevennlig parti enn ett distriktsvennlig parti. (de setter likhetstegn mellom det å være for bønder og for distriktet, noe som ikke trenger å være tilfelle). Dersom partiet klarer å bli oppfattes mindre som bondens parti (som er en fordel siden det stadig blir færre bønder) og mer som et parti for distriktene så vil de ha livets rett. Det er mange som bor i distriktene og føler at de blir fremmedgjort av makten i Oslo. Dersom de ikke overlever kommer det nok her også opp ett erstatningsparti. Kystpartiet var jo på stortinget som et type distriktsparti for endel år siden. Ellers tror jeg SP ville tjent stort på at f.eks. EU debatten ble opplivnet igjen.

    KrF sitt grunnfjell er selvsagt de kristne. Kristne konservative verdier og muslimske konservative verdier har endel fellestrekk. KrF jobber med å åpne opp for at konservative fra andre trosretninger kanskje får lov til å være med i partiet. Jeg tror det er et behov for et parti som står for konservative religiøse verdier. Dersom det ikke er mulig å smelte muslimske og kristne konservative verdier til ett parti, tror jeg antall aktive kristne er nedadgående i Norge og da vil partiet ikke overleve på sikt. I så tilfelle kan det åpne for et annet parti med konservative religiøse verdier.

    Venstre har, i likhet med SV, ikke en befolkningsgruppe som grunnlag for sin velgermasse. De er derimot et liberalt parti. Om dette partiet overlever kommer helt ann på hvordan den liberale tankegangen overlever i Norge. Akkuratt nå ser det ut som den kanskje sliter litt, men det vil nok alltid være ett grunnfjell av liberale i Norge. Om dette er nok folk til å holde partiet opp, er derimot mer vanskelig å si.

    I alle årene etter krigen, før sittende regjering, har det vært AP alene som har regjert eller et lappeteppe av partier på høyresiden. Meningsmålingene i det siste har endret bilde til at det er AP som må ha et lappeteppe av oppslutning mens det er to bortimot jevnstore partier på Høyre siden som kan regjere sammen.

16. HansB sier:
    9.11.2010 at 04:45

    Det er vel neppe en ulykke for landet om Sp og Krf forsvinner etterhvert som deres velgere dør ut. Reaksjonære partiprogrammer fører oss baklengs videre. Allikevel kan det være et problem for demokratiet om ikke mindretallet blir hørt. Da sitter vi bare igjen med massenes tyrrani. Det norske valgsystemet med flerperson-valgkretser er i så måte en god garanti for at vi ikke ender opp med et to-parti system. Nei, la oss få en styringskoalisjon av Ap og H, det ville gi næring til de mindre partiene, og parkere populistene på ytterfløyene langt unna regjeringskontorene.

17. Harald Korneliussen sier:
    9.11.2010 at 11:11

    En mann: Ordningen du foreslår, at hver stortingsrepresentant har en vektet stemme i stortinget alt etter hvor mange folk som står bak ham, har jeg også tenkt på. Men jeg har siden begynt å forstå at vektede stemmer ikke fører til vektet makt: Jeg anbefaler å lese om Banzhaf og Shapley-Shubriks maktindekser hvis du vil vite hvorfor.

    Jeg mener vi er tjent med å avskaffe distriktstillegget og styringstillegget i vår valgordning, og det er i og for seg heller ingen grunn til at alle stemmer i stortinget skal veies likt når det er forskjellig antall mennesker bak dem. Men vi bør være realistiske nok til å innse at slik småflikking på valgsystemet ikke kommer til å endre stort.

    Jeg mener at et bedre grep for demokratiet er å ta i bruk representative folkeforsamlinger i viktige spørsmål. Ved å samle tilfeldig utvalgte stemmeberettigede i en forsamling og la dem diskutere saker der, kan en komme til konklusjoner som svarer til hva en folkeavstemning med høy deltagelse (og høy grad av informasjon/kvalitetsdebatt) ville ført til.

    Jeg tror slike initiativ passer godt inn med både Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets folkelighet. En mulighet som kan la to såpass forskjellige partier samarbeide, er om de avtaler å la folkeforsamlingens resultater være bindene i viktige saker de er uenige på.

18. Anders sier:
    9.11.2010 at 22:44

    Kan jo begynne med flere folkeavstemminger:
    “Skal vi legge på momsen?”
    “Skal vi legge ned sykehuset?”
    “Skal vi bygge lyntog?”
    “Skal vi forby alkohol?”
    “Skal vi oppheve monarkiet?”
    “Skal vi legge ned statskirken”?
    “Skal vi slå oss sammen med svenskene?”
    osv.

    JA eller NEI
    Hadde vært fint med litt raske svar på mange spørsmål, da hadde det blitt vei i vellinga!!!!

19. Harald Korneliussen sier:
    10.11.2010 at 09:38

    Anders: Folkeavstemninger er dyre. De er også ikke nødvendigvis representative, fordi:

    1. Når det blir mange av dem, synker deltagelsen, og det blir bare ekstremistene på begge sider som stemmer.

    2. Folk har ikke tid til å sette seg inn i alle mulige saker, i alle fall ikke på uavhengig vis. Så det blir siden med best markedsføringskampanje som vinner.

    Begge disse problemene, samt den høye kostnaden det er å organisere/drive kampanje, omgår en ved å ta i bruk representative folkeforsamlinger. De har blitt brukt i flere delstater i Canada for å evaluere valgordningen, så vi vet at de fungerer.

20. Morra di sier:
    13.11.2010 at 10:31

    alle småpartiene har visst at de ikke akkurat styrker demokratiet, men at de tilfører bare tullepolitikk og må rette seg etter leder’n (AP eller H). ved å fjerne småpartiene mister man også allsidigheten som finnes i folket, og verken ap, h eller frp er for folk flest, man mangler et politisk folkeparti i norge. ved å samarbeide i saker, og unngå motarbeidelser (som opposisjonen er veldig flink til) vil man klare å få utarbeidet en god plan.

    pratimålinger viser at det bølger mellom hver sin side, noen ganger har den ene siden mest flertall, andre ganger den andre, og det er nesten bare flaks at man får flertall. dette kan synes som et resultat av mange er usikre på hva og hvem man skal gi sin stemme til, og man får holdninger som “det spiller ingen rolle hvem jeg stemmer på”, “ingen klarer å få til noe uansett”, “politikerne er uduglige”.

    direkte demokrati (folkeavstemminger) bør innføres når flerparten av folket berøres, som feks ved eu-spørsmål, men ikke ved enkle saker som moms-avgift o.l.

    det politiske systemer mener jeg fungerer helt utmerket som det gjør i dag, det er demokratisk og fleksibelt, det er bare synd at folkene som er i dette systemet mangler noe mellom ørene.

21. KlimaEksil sier:
    13.11.2010 at 19:11

    Først og fremst må jeg si, at analysene fra Svein Tore Marthinsen, forekommer meg er meget gode basert på en nøytral analyse. Noe som er meget velkommen for oss som bor utenlands, og ikke for fulgt med så mye om hva som foregår på berget.

    Så forresten her forleden at Krf prøver å redde seg, slik at de ikke faller undr sperre grensa. Mon tro hvor mye de vil huske av sine ønskedrømmer når valget er over, og hvem de har eventuelt tenkt å samarbeide med. Ellers ikke så mye å kommentere:
    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10018969

    Det skal bli inntresant å se hvor mye de forskjellige partier husker, av det de sa; at de stod for under valgkampen, denne gangen kommunevalgkamp. Eller om de plages av en Alzheimer light Partei syndrom, eller om lidelsene er av en alvorligere karakter.

    I tyskland tokk dem alvor av tingene på 90 tallet, og startet et nytt politisk parti kalt Alzheimer Partei, Hadde kanskje heller ikke hvert så dumt for Norge, dersom de forsetter som de alltid har gjort, med masse fagre ord, som glemmes etter valget.
    Vi kunne jo prøve med en lettere type; Alzheimer light Parti (Alp) så det slippes å forveksle med (Ap)
    For de som kan litt Tysk så er linken:
    http://www.az-web.de/lokales/stolberg-detail-az/876063

Skriv en kommentar