Vi som velger feil

Høyres Linda Hofstad Helleland har kommet med et framsynt utspill i Adresseavisen i dag. Hun mener at det i større grad må bli opptil foreldrene selv å bestemme hvordan barnepermisjonstiden skal fordeles. Dessverre er vi nok ikke kommet så langt i dette landet at vi begynner å ta reell valgfrihet på alvor. Derfor kommer Hofstads forslag til å få mye kjeft og bli lagt dødt og begravet. I stedet er det sterke krefter som er sving for å innskrenke valgfriheten ytterligere.Denne permisjonsdebatten er interessant. Men hva med tiden etter at permisjonen er ute? Min sønn er nå snart ett år. Og jeg står snart overfor valget: barnehage, dagmamma eller ta dagomsorgen selv.   

- Vi kan ikke premiere de som har valgt feil, sa Jens Stoltenberg under presentasjonen av sitt partis program for perioden 2005-2009. ”De” han siktet til er de av oss som velger å være hjemmearbeidende med barna våre.

Min tanke blir da: Hva med heller å begynne å anerkjenne og endog applaudere at vi tar ulike valg som mennesker? Hva med heller til og med å legge til rette for ulike valg? Vi tar ulike valg fordi vi er ulike som mennesker, vi er i ulike livssituasjoner og vi har ulike oppfatninger av hva som er til det beste for oss.

Jeg drømmer om et samfunn der ensrettingen trenges til side. Et samfunn der det er mulig å velge annerledes enn A4. Og jeg vil ha meg frabedt politikere som overstyrer og hevder at de vet hvilket valg som er best for oss og hvilket valg som er feil. Jeg vil ikke at politikerne skal blande seg inn i familielivet vårt. Jeg ønsker derfor et samfunn der dette valget virkelig er reelt. Da kan vi ikke ha et diskriminerende system med massive barnehagesubsidider til de utearbeidende på den ene siden og små kontantstøttesmuler til de hjemmearbeidende på den annen.

Er et slikt samfunn mulig?

 

16 Kommentarer til “Vi som velger feil”

  1. Marielle M sier:

    Hei!
    Bra A-debut; Svein Tore :-)

    Ja, eg trur det er muleg. Men vi må flytte ansvaret meir i individretning.
    Og styre likestillings/kvinnefrigjeringspolitikken etter realitetar og mindre etter ideal.
    Fellesskapet burde ikkje forsørge mellomlegget mellom kvinner og menn, dette ansvaret
    bør vere (juridisk ansvarslagt) innad i forholdet.

    Og ver så snill, journalistar:

    1)lønskilnaden mellom typiske kvinneyrker og typiske mannsyrker handlar ikkje om at “menn og kvinner får forskjelleg løn pga kjønn”, det er ein haug av andre forklaringsvariablar, f eks privat/offentleg sektor, organisasjonsprosent, ønske om heiltidsarbeid, ønske om å ta ansvar for økonomien i forholdet, samtt århundrer med kulturelt frivillig og påtvunge underordning frå kvinner si side, med medfølgjande generell dårlegare sjølvtillit.

    ver så snill journalistar
    2): Staten vil ikkje “ta frå folk fedrekvoten”. Prioriterer familiar far framfor lønn, då vil far ta meir permisjon. Det er eit VAL.

    MÅ de avsløre at de er SV-arar i kvar einaste setning??

  2. Marielle M sier:

    PS Forøvrig meiner eg at kontantstøtta bør utslettes.
    I alle fall så lenge gubbane som ikkje bruker eldresenteret ikkje får støtte til å drikke øl på puben.

  3. aftsvtoma sier:

    Takk for det. Fint å (forhåpentligvis) kunne nå enda flere lesere.

    Lønnsforskjell mellom kvinner og menn handler i hovedsak om at kvinners arbeid, enten det skjer ute eller hjemme, ikke blir fullt ut anerkjent. Man snakker dessverre gjerne om “deltidarbeidende kvinner”, når realiteten er at de er dobbeltarbeidende.

    Tar man bort kontantstøtten, så økes diskrimineringen av hjemmearbeidende. Derfor må støtten tvert i mot økes. Eller så må kontantstøtte, barnetrygd og barnehagesubsidier slås sammen og deles ut likt til foreldrene.

  4. Marielle M sier:

    Merkeleg at fellesskapet skal betale kvinner sitt arbeid i heimen.
    Kva med den rettelege arbeidsgjevaren, mannen? Burde ikkje han betale,
    både registrert lønn, pensjonspoeng , samt dugeleg med underhaldningsbidrag etter skilsmisse?

    Kontantstøtte , = meir sosialisme, etter mitt syn.

  5. aftsvtoma sier:

    Er du for den statlige subsidieringen av barnehagene da?
    Hvis nei, så forstår jeg argumentasjonen din. Selv om jeg er uenig.
    Hvis ja, så sliter jeg noe mer med å henge med. For da er det betydelig grad av inkonsekvens ute og går.

    Hvis kontantstøtte = mer sosialisme så er det litt rart at sosialistene er så i mot ordningen. I den grad vi har sosialister igjen, da…

  6. Marielle M sier:

    eg vil vise til det du skriv om “anerkjennelse”.

    Kven bør anerkjenne det uregistrerte arbeidet? Fellesskapet eller arbeidsgjevaren?
    Eg meiner som i alle andre yrke: arbeidsgjevaren, i tillegg til at alle bør følgje sitt kall og anerkjenne seg sjølv.

    At sosialistar er mot kontantstøtta skal vere eit argument mot at denne støtta er sosialisme?
    Ja, i ei logisk verd, så.

    Problemet er vel at vi er innsausa med velferdsordningar frå vogge til grav, så friske folk gjer ei karriere ut av å definere seg som offer. Høgre- og venstresida har nokre nyansar i denne kravmentaliteten, men grunnleggjande er det ikkje stor skilnad. Og fellesskapet smører slik tynt utover med følgje at dei skaper nye skiljeliner. Jfr skulebøker til velståande foreldrer i vidaregåande skole.

    Nei, kom an folkens. Friske, oppegåande folk kan ikkje få cash i handa for å la vere å bruke eit veøferdstilbod. Stikk fingern i jorda.

  7. aftsvtoma sier:

    Hvilke friske folk gjør karriere ut av definere seg som offer?

    Jeg er enig med deg i at det er for mange ulike typer velferdsordninger som skaper et unødig stort byråkrati. Min løsning på det er borgerlønn. Dessverre er det bare Venstre og De grønne som går inn for dette. Foreløpig. Men jeg er overbevist om at det er framtiden. Da kunne vi f.eks. fjernet Lånekasse og hele det usedvanlig tungvinte pensjonssystemet.

    Kontantstøtte er ikke cash i hånda for å la være å bruke barnehageplass. Men det er et ørlite bidrag i retning av å rette opp de betydelige skjevhetene mellom utearbeidende og hjemmearbeidende. Jeg vil ha likebehandling av voksne menneskers veivalg.

  8. Merethe B. Ranum sier:

    Akkurat. Reell valgfrihet er poenget. Menn bør også få opptjeningsrett til fødselspenger. Har blogget om det samme i dag. http://meretheranum.wordpress.com/2010/01/19/med-rett-til-a-velge/

  9. Tamen sier:

    Jeg postet en kommentar på bloggen til Merethe B. Ranum. Siden den er i en modereringskø der og jeg ikke vet om den kommer igjennom så legger jeg den også inn her siden Merethe B. Ranum henviste til bloggen sin i sin kommentar.

    Til Merethe B. Rannum:
    Jeg synes det virker litt hyklersk at et parti som innførte styrekvotering av kvinner nå ønsker å fjerne en annen “kvotering”. Linda C. Hofstad Helleland har uttalt at hun støtter loven om kvotering av kvinner inn i styrer. Dette tyder på at det slettes ikke er snakk om noe prinisippiell debatt.

    I tillegg er det påfallende at det er Høyres KVINNEforum som kommer med dette. Familiepolitikk omfatter også menn og det virker like dumt som om f.eks. mannspanelet skulle ha kommet med en uttalelse mot kvotering av kvinner inn i styrer. Jeg måtte bruke mannspanelet som eksempel siden jeg antar Høyre ikke har noe mannsforum.

    Dessuten er innrømmelsen om at dette forslaget er fremprovosert av barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken ønske om en tredeling av permisjonen hårreisende. Jeg håper virkelig ikke Høyre utformer sin politikk etter formen: De rødgrønne mener A – da må vi mene det motsatte.

    Dessuten skinner det ganske klart igjennom i siste avsnittet i oppslaget i Adresseavisen at det er en uttalt frykt for at fedrekvoten blir økt på bekostning av mors permisjon. Dette kombinert med at uttalelsen kommer fra Høyres KVINNEforum styrker ikke påstanden om at dette er en prinsipiell debatt. Det fremstår som et forslag fremmet i ren egeninteresse.

    Forsøket på hersketeknikk med å antyde at interne meningsmotstandere av dette kan være uenige av taktiske grunner var snedig. Sikter du da f.eks. til Erna Solberg som i mediene i dag ikke har villet uttale seg om sin mening?

    I dag er det jo allerede valgfrihet. Far har en egen permisjon som i dag er opptjent av mors inntekt/stillingsprosent (der er vi enige – den burde være opptjent fra fars egen stillingprosent) og familien kan fritt velge om de vil ta den ut eller ikke. Taper de penger på å ta den ut fordi mannen tjener over 6G så står de fritt til å ikke ta ut hans permisjon. Man kan sågar søke om å overføre den til mor.

  10. Svein Tore Marthinsen sier:

    Merethe: Her er vi enige!

    Tamen: Valgfriheten er i dag meget begrenset. Og den vil bli enda mer begrenset med en eventuell tredeling av permen og redusert kontantstøtte.

  11. Tamen sier:

    Hvordan er valgfriheten begrenset? Hva hindrer en familie å ikke ta ut fedrekvoten? Det er et valg man kan ta.

    Hva tror du i snitt blir konsekvensen av å fjerne fedrekvoten? Og hvorfor tror du konsekvensen blir slik du sier? Er en slik konsekvens bra?

  12. Svein Tore Marthinsen sier:

    dag er ni uker forbeholdt mor og ti uker forbeholdt far. Tar ikke mor ut sine ni, eller far sine ti, så mister familien disse ukene.
    Øker vi antallet kvoteuker for hhv. mor eller far, så reduserer vi valgfriheten. Reduserer vi kvoteringen, så øker valgfriheten.

    Når barnet er ett år, står vi overfor valget om barna skal plasseres i barnehage, hos dagmamma eller om vi skal ta dagomsorgen selv. Velger man barnehage, blir man sponset av det offentlige med ca 150 000 kr i året. Velger man å ta omsorgen selv, blir man avspist med 3 000 kr i måneden.

    Da blir ikke valgfriheten reell!

  13. Trine sier:

    Hei

    Leser disse debattene med stor interesse. En tanke som stadig slår meg: I en barnehage er forholdet mellom barn og voksne 1:3 eller noen steder 1:4. Når en forelder (og jeg holder med for god til å si mor selv om dette i valgfrihetens navn er mor i 95% av tilfellene) er hjemme med et barn er forholdet mellom barn og voksne 1:1. Dette betyr at myndighetenes “subsidiering” av barnehagen frigjør hender til arbeid andre steder enn hjemme, men hjemmeværende varianten ikke i samme grad gjør det. Man kan dermed ikke regne hva staten “subsidierer” per barn, men se på hele regnestykket. I en tid hvor en forelder var hjemmeværende med mange barn er saken en annen. Jeg synest derfor ikke det er urimelig at dette ikke fører til noen særlige overføringer fra det offentlige. I så måte synest jeg 3000 kr i måneden er litt jeg (har forøvrig selv benyttet meg av ordningen).

  14. Ms Marcos sier:

    “Velger man barnehage, blir man sponset av det offentlige med ca 150 000 kr i året. Velger man å ta omsorgen selv, blir man avspist med 3 000 kr i måneden. ”

    Som statsviter og valganalytiker har vel Svein Tore Marthinsen såpass innsikt i statistiske metoder og god praksis at han vet hvordan sammenlignende tallmateriale bør presenteres: 150 000 kr i året hvis man velger barnehage, eller 36 000 kr i året hvis man velger å ta omsorgen selv.

    Jeg skjønner dog at poenget ditt blir mye mer tydelig når man sammenligner 150 000 med 3 000… ;)

    “Det finnes tre typer løgner - hvite, svarte og statistikk.”

  15. Svein Tore Marthinsen sier:

    Trine: Takk for interessen! Ser poenget ditt.
    Et spørsmål i forlengelsen av det er jo om mangelen på 1:1 kontakt med voksne i barnehagen burde fokuseres mer. Er det bra for de minste barna?

    Og nå er det vel ikke helt uvanlig at man er hjemme både med to og tre barn - selv i våre dager..?

    3000 er litt, men det er altfor lite til å gjøre valgfriheten reell.

    Ms Marcos: Om vi benevner det som 3000 kr pr mnd, eller 36000 i året, så er det uansett en betydelig skjevfordeling i retning av utearbeidende.

  16. Kvinne med spann og spade sier:

    Applaus til Trine for et glimrende innlegg! Det “avspiste” selve hovedpoenget til herr Marthinsen meget godt.

    Jeg vil også, litt på sidelinjen, anbefale herr Marthinsen å lese boka “Nudge”. Denne boka tar opp interessante problemstillinger i forhold til friheten herr Marthinsen ønsker å gi oss! Hans drømmende visjoner innledningsvis gjør at bokanbefalingen absolutt er på sin plass!

Skriv en kommentar

* Må fylles inn


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. ACAP-beskyttet. Personvernpolicy.
Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
Aftenposten har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.