Journalister på bistandssafari
Det kommer mye rart fra sportsjournalisten om dagen, og det gjelder ikke minst om det som skjer utenfor de grønne gressmattene i Sør-Afrika. Nå vil de også drive sitt eget bistandsarbeid.
Som mange andre med et nært og langt forhold til årets verstland for fotball-VM, må jeg innrømme at jeg har sett fram til turneringen med en viss skrekkblandet fryd. Fryd fordi jeg var overbevist om at Sør-Afrika ville innfri som en verdig vert, skrekk fordi jeg gruet meg til den norske dekningen av et land norske journalister tidligere har vist at de ikke har særlig mer enn overfladisk kjennskap til.
Og noen av de som kanskje mer enn noen har innfridd i dette siste, er Dagbladets utsendte reportere. Fryktløst har de i løpet av turneringens knapt to første uker blandet sportsjournalistikk, kåseri og en slags sosial “kommentasje” , med dødsforakt for fakta og etterrettelighet. Som vanlig møter vi en korrupt president, en misfornøyd taxisjåfør og en uredd, nysgjerrig reporter på jakt etter sannheten om det landet han befinner seg i. Uten at det på noen måte motiverer han for å snakke med for eksempel en statsviter, historiker eller statistiker som muligens ville gitt litt tyngde til rapporteringen.
Nå har de tapre utskremte også startet sin egen hjelpeaksjon, for barn i Kliptown utenfor Johannesburg. For regjeringen, kan reporterne fortelle, gjør jo ikke stort for å ta vare på sin egen befolkning. Dette er ikke noe nytt fenomen for vestlendinger på safari, det kalles gjerne my own NGO (mongo) og er ikke særlig populært blant større aktører i utviklingsbransjen. MONGOer er ofte små tidsbegrensede aksjoner, med lett målbare resultater (bygg en skole, en klinikk, gi et barn en utdannelse og så videre), og kjennestegnes av nærhet mellom giver og mottaker. Problemet er at de er vanskelig å kontrollere, at de utføres uten noen konsekvensanalyse, og at de sjelden har noen varig effekt. Kort sagt, de er mest tilfredsstillende for den som gir, men skaper ikke sjelden problemer hos mottaker. Den nederlandske journalisten og forfatteren Linda Polman siterer i sin bok om bistandsindustrien Krisekaravanen, som nylig utkom på norsk, nordmannen Jan Egeland, tidligere visegeneralsekretær for humanitære saker i FN: Den ene menneskeretten de fattige og sårbare i det minste burde ha, er beskyttelse mot inkompetente bistandsorganisasjoner. Med tanke på den kompetansen norske sportsjournalister har vist at de mangler om sørafrikanske forhold, får vi bare håpe at de ikke gjør vondt verre for barna de ønsker å hjelpe i Kliptown.
Om Dagbladets bloggere, og reportere, virkelig ønsker å hjelpe sørafrikanerne, kan de gjøre det som er jobben deres, nemlig bedrive journalistikk. Ta for seg FIFAS retningslinjer for hvem som skal tjene hva på et fotball- VM, etterforske eventuelle korrupsjonsanklager i fotballorganisasjonene og i de nasjonale forbundene, forsøke å sette seg og sine lesere inn i de sosiale forholdene i verstlandet slik de faktisk er. De kan godt begynne i Kliptown, det var her i 1955 at ANC adopterte The Freedom Charter som politisk program. Les det, diskuter det. Litt mer politisk historie her .
Jeg er ikke den eneste som er grundig lei våset, Fellesrådet for Afrika og Studentene og Akademikernes Hjelpefond (SAIH) har satt opp en egen nettside som overvåker den norske dekningen av Fotball-VM i Sør-Afrika.
23.06.2010 at 23:28
Takk skal du ha for en fin blogg. Godt det er noen som sitter hjem med alle svarene. Godt. Vi lover aldri å gjøre noe sånt mer. Aldri. Kan du komme hit nå og ha en tale ute på torvet i Soweto om hva slags navie tullinger vi er. Innsikt. Hva vet du om det? Hva vet du egentlig om oss?
Men: Fortsett den gode bloggen. Du har et ok språk og du har sikkert rett i alt. Men, svarene dine passer best i en blogg.
Tror vi skal ha en ad hoc-kampanje for din blogg også. Hurra!
24.06.2010 at 13:45
Hei
Hyggelig med svar, men du kan jo forsøke å ta ballen og ikke dama. Det jeg etterlyser en en viss refleksjon over arbeidet dere gjør, og en viss etterrettelighet i forhold til styre og stell i det landet dere for tiden oppholder dere i. Det kan jeg gjerne hjelpe med, jeg er utdannet historiker i Durban og har studert ANCs historie i flere år. Det er også bakgrunnen for at jeg reagerer på en del av det dere skriver på bloggen. Jeg er heller ikke overbevist om at det Kliptown trenger er en slik ad-hoc-aksjon dere har satt igang. Det er forøvrig en del av en større diskusjon om hva som virkelig hjelper, og ikke.
Mvh
Maren
24.06.2010 at 14:09
Hmm, tydelig at herr Tom Stalsberg følte seg truffet, siden han følte det nødvendig å servere en masse spydigheter uten et eneste reelt motargument.
Det går jo for ekesmpel an å forklare hvorfor det dere gjør er bedre enn å gi penger til en etablert organisasjon?
24.06.2010 at 14:23
Bistandsaksjonen er en ting, journalistikken en annen. Jeg skriver om det i litt lengre form enn kommentarfelt her:
http://vm.afrika.no/morten-og-tom-tar-en-geldof/
og her:
http://vm.afrika.no/deep-deep-soweto-og-andre-merkeligheter-pa-dagbladets-vm-blogg/
Hadde vært stas hvis Stalsberg vil svare på det Maren Sæbø egentlig spør om!
24.06.2010 at 15:43
Maren Sæbø,
Det er flott at noen tar opp dette. Sportsjournalister har sikkert kompetanse til å skrive om sport, f.eks. fotball osv. Og antagelig bør de holde seg til dette. Men det er også flott dersom avisene skriver mer om vertslandet, under forutsetning av at det som skrives er riktig og kompetent. Så løsningen må vel bli at avisene i tillegg sender andre journalister til Sør-Afrika, folk som faktisk har kompetanse til å skrive om historiske, sosiale og økonomiske forhold. Det er mye fattigdom i Sør-Afrika, enda mer så i de fleste andre afrikanske land. Det er ikke noen sensasjon.
Journalister fra verdens rikeste land (Norge) bør også være i stand til å utøve selvkritikk. Fattigdom og sosial urettferdighet finnes i de fleste land, til og med i Norge. Og på reiser rundt i verden, inklusive i afrikanske land, har jeg for min del vel aldri møtt en eneste taxisjåfør som har vært noe annet enn misfornøyd. Sør-afrikanske taxisjåfører inkludert.
Jeg hadde forventet at norske journalister på oppdagelsesreise i afrikanske land hadde hatt litt mer fantasi mht til valg av intervjuobjekter.
Spar oss for sensasjonsjournalistikken. Å være fattig og misfornøyd Sør-afrikaner er ingen sensasjon og ikke det vi ønsker å lese om. Fokuser heller på det som er positivt og oppbyggende. Takk.
24.06.2010 at 16:37
FIFA krevde blant annet at Sør-Afrika måtte endre grunnloven og nåde dem som skriver “Wolrd Cup 2010″ noe sted - http://craftprat.wordpress.com/2010/06/24/afrikas-stemme/
Nordmenn i utlandet har lett for å bli litt naive og blåøyde, men det er bra at sportsjournalister også får se mer enn stadioner.
24.06.2010 at 18:50
Pinlig å lese Dagbladets svar. Må vel kunne argumentere, i stedet for å svare som en drittunge som har gjort noe galt. Trodde Dagbladets journalist var litt mer oppegående enn dette.
24.06.2010 at 19:32
Ja, pinlig av Stalsberg. Men hva kan du vente av en liksomjournalist som setter høy kulhetsfaktor som det viktigste i skriveriene sine? Men det går faktisk an å være både fotballinteressert og samtidig oppegående.
24.06.2010 at 20:45
Stalsberg har så å si aldri skrevet mer enn ok. Innsikt. Hva vet vel han om det? Innsikt. Jeg gjentar ordet “innsikt”. Det er et virkemiddel. Virkemiddel. Stalsberg, det vet en hver ungdomsskolegnom. Det blir ikke automatisk god skriving av slikt.
La meg lage en liten vri på ordet: Selvinnsikt. Det er DER du virkelig sliter. Du kommer nok aldri til å oppdage at svært mye av det du skriver er unødvendig fiksfakseri, utenpåklistret og usammenhengende.
Det virker som det er et underliggende premiss i innlegget ditt at det er noe mindreverdig å skrive for blogg. Har jeg rett? I så fall: Skjerp deg.
Dessuten. Sa jeg “dessuten”? Jeg sier det igjen. Igjen. Dessuten: Svar på kritikken. Maren har helt rett: Ta ikke mannen. Ta ballen. Har du baller til det?
Til sist: Jeg synes det er prisverdig at noen forsøker å hjelpe.
24.06.2010 at 22:06
Kjære Tom Stalberg,
Ditt svar gjør meg nærmest stum. Det tok seg utrolig dårlig ut, med tanke på Marens velfunderte kronikk. Hurra???
24.06.2010 at 23:49
Din allerede berømte feide med Tom Stalsberg skal jeg ikke ta stilling til. Det jeg derimot vil si noe om er ditt totale forsvar av bistandsindustrien. Hvis du, som du skriver i ditt innlegg, har reist mye og opplevd denne industriens arbeid, finner jeg det merkelig at du kan forsvare den så absolutt.
Det er jo nå kommet fram i forskjellige forum at bistandsorganisasjonene ikke bare hjelper de som trenger hjelp. Nei, de hjelper tvert imot å forlenge konfliktene, nøden og elendigheten. Tar side i konflikter, får de riktige bildene på tv, forsvarer sine posisjoner osv.
Nå skal ikke jeg si at hjelpeorganisasjoner ikke gjør en god jobb, men å forsvare organisasjoner som så til de grader meler sin egen kake så ukritisk som du gjør i ditt innlegg gir meg en besk smak i munnen.
24.06.2010 at 23:57
Kommentaren til Tom Stalsberg minner meg på hvorfor jeg har slutte å lese dagbladet. Det er så lite reflektert svar at jeg tviler på at de andre han skriver kan ha noe verdi. Det er helt på kjønnsforskernivå.
25.06.2010 at 00:30
Men… kan dere være sikre 100% at det faktisk er Tom Stalsberg som har kommentert her oppe da? Hum?
25.06.2010 at 07:53
Skrev dette i kommentatorfeltet til Morten Pedersens artikkel.
Selv om det er liten tvil om at korrupsjon er et problem i Sør-Afrika, er det heller ikke grunn til å overdrive. Sammenlignet med andre land i Afrika er Sør-Afrika for eksempel betraktelig mindre korrupt.
Tar man utgangspunkt i korrupsjonsindeksen til TI ser vi at Sør-Afrika er blant den minst korrupte tredjedelen av verdens land. Regner vi bort såkalte “vestlige” land er Sør-Afrika blant den minst korrupte sjettedelen av verdens land.
For meg virker det litt som om dagbladjournalistene aldri har vært utenfor norden.
25.06.2010 at 08:44
Til Nils Jostein Roaldsøy: Kan ikke se at Sæbø i dette innlegget ukritisk forsvarer bistandsorganisasjoner? Boken som hun siterer fra, Krisekaravanen (”War Games”), er tvert i mot svært kritisk både til MONGOs og andre bistandsorganisasjoners måter å jobbe på, og tar opp nettopp dette med at bistand kan forlenge konflikter, som du nevner.
Hvis det virkelig er Tom Stalsberg som skriver ovenfor, må jeg si at det er utrolig at det går an å være så forbannet og fortsatt ikke kunne komme med et eneste motargument!
25.06.2010 at 09:01
Synes det er bra at dette blir tatt opp.
Det er så alt for få som tør å si imot ting som er alment oppfattet som “bra”, som bistandsarbeid.
25.06.2010 at 09:26
Dette er jo typisk “Norge skal redde verden” holdning.
Det som ofte glipper i de gode intensjonene er at det handler om menneskers verdighetsfølelse. Den materielle situasjonen er ikke alt.
Da er det så mye bedre å jobbe for å rette opp strukturelle problemer, fremfor å leke den barmhjertige samaritan. Det er en maktfull rolle å sette seg inn i, å skulle redde andre mennesker. Hovmodig.
Det er jo den typiske holdningen, som jeg leste i en nettavis her om dagen “25 kr er ikke så mye for en nordmann, men for dem er det mye”. Ovenfra-ned holdning som er så typisk norsk, uten å tenke på andre omstendigheter enn de materielle.
Det er et slags godhetssyndrom. Og nåde den som tråkker på den barmhjertige samaritans ømme tær.
25.06.2010 at 10:46
Siden jeg kom til Afrika for snart 40 år siden (ikke Sør-Afrika) har jeg og mine venner vært opptatt av å bidra til at en utvikling kan finne sted basert på lokalsamfunnets beste. Jeg har desverre alt for ofte møtt journalister som etter 14 dager mener at de har full forståelse for situasjonen i området og hva som skal til for at en rask utvikling skal finne sted.
Imidlertid, all utvikling må komme innenfra. Og, våre samfunnsmodeller stemmer sjelden med de løsninger som vil være tl nytte og gode i de land det gjelder. Så det jeg tror på er at hjelp til utdannelse, - ikke minst utover det å kunne lese og skrive - , samt stå for etiske og moralske holdninger som vi forkynner her hos oss, - men som ikke alltid lever etter. Respekt for den lokale kultur er nødveng, - og noe VI kan lære av. Så når jeg nå kommer tilbake til “mitt” land gleder jeg meg over å møte mellommenneskelige holdninger som vi har mistet i våre samfunn.
Når det gjelder bistandsorganisasjonenes virksomhet skjer det mye bra. Men det er all grunn til kontinuerlig å se på deres virksomhet med kritiske øyne. Mitt spørsmål er derfor i hvilken grad arbeider disse organisasjonene med fokus på sin egen organisasjons beste oeller på bistandsmottakernes beste?
25.06.2010 at 11:12
På samme måte som at mye av skriveriene til Pedersen og Stalsberg er klassiske eksempler på at “sportsjournalister burde holde seg til sportsjournalistikk som på svært mange måter ikke er journalistikk i det hele tatt”, så er denne surmagede kritikken til Sæbø klassisk bedrevitende “jeg har vært opptatt av Afrika skikkelig lenge, og er lei av at det kommer folk og plutselig skal mene noe”. Snakk om å lage storm i et vannglass da.
Nevnte Dagbladet-herrer er velkjent for sin utstrakte bruk av klisjeer, orspill og floskler, og det er klart det blir litt lettvint og tidvis litt pinlig når de skriver om ting de ikke har peiling på, og refererer til mer eller mindre konstruerte samtaler med drosjesjåfører når de skal fortelle hvordan ting er. Men de er tross alt der nede for å skrive om fotball, og da er det vel fint at de i tillegg forsøker å vekke litt engasjement? Hvorfor i all verden ønsker du å kritisere en pengeinnsamling til støtte for et fint barne- og idrettstiltak? Så vidt jeg forstår samarbeider de med Kjetil Siem, som kjenner forholdene dere nede godt, og går god for formålet. Du kan godt kritisere de to journalistene fordi de har valgt å skrive om sport, og ikke politikk, ulandsproblematikk eller andre mer ærbare emner, men de er nå en gang der nede for å referere fotballkamper. Om de får et par fotballidioter til å løfte opp telefonrøret og sende litt penger i tillegg burde det få et klapp på ryggen, ikke et i ansiktet.
25.06.2010 at 11:22
Tom Stalsberg furter i sin egen avis i dag. Han oppfører seg som en snurt elev som bestemmer seg for å bruke neste stiloppgave til å løse opp litt i egne indre spenninger. Skal vi se, jeg tar ikkeno\’ ansvar sjølv, jeg legger all skylda på andre, jeg bruker simpel ironi til å formulere min selvrettferdige harme, bra plan, iverksett!
Ironien i Stalsbergs innlegg er lavmåls. Det er ikke snert i den. Ei heller finesse. Bare selvrettferdig vås som tenderer til det ondsinnede. “Bare spør Maren dere, hun vet alt!” Snakk om barnslig reaksjon forsøkt kamuflert som journalistisk skrivekunst. Her er makkverket:
http://www.dagbladet.no/2010/06/25/sport/vm_i_sor-afrika/fotball/12295506/
Jeg har lang trening og utdannelse i å vurdere tekst. Hos meg får ikke Stalsberg mer enn en blank 2-er.
25.06.2010 at 11:52
Hei
Fint at det blir litt debatt. Det er ikke meningen verken å være surmaget eller kritisere alle forsøk på å gjøre en forskjell. Men det finnes en tradisjon i norske medier for å bedrive innsamling, snarere enn journalistikk. Det gjør noe med det bildet vi har av andre (for eksempel sørafrikanere), og den forståelsen vi har av verden. Jeg synes det er viktig at journalister reflekterer over dette, uansett hvilken del av avisa vi skriver i. Det er ikke god tone at journalister i politisk avdeling har politiske verv samtidig, at vi avstår fra å være aktører burde vel gjelde på alle kontinenter?
Dessuten mener jeg ikke det er en motsetning mellom tabloid og informativt.
Jeg er helt sikker på at Stalsberg og andre klarer å skrive godt og levende også uten å ty til lettvinte floskler og halvsannheter. Men det krever at man bruker tiden sin på å lære litt om landet man befinner seg i, snarere enn å bruke tiden til innsamling.
Mvh
Maren
25.06.2010 at 12:00
Hei, Maren, her lurer jeg på hva som er agendaen din: er det å fortelle oss at dette er et område du faktisk er en av få eksperter på? (det meget nyttige poenget har du i så fall fått fram). Eller er det noe annet? Ja, avisene kunne og burde ha skrevet mer om dypereliggende problemer i Sør-Afrika. Men så vidt jeg har sett, så har Dagbladet vært blant de fremste på å nevne at vuvuzelaen faktisk ikke er det største problemet Sør-Afrika har. I tillegg har avisa delvis gjort det på en måte som faktisk ser ut til å engasjere, og da er det jo klart at dette tiltaket må slås ned på. For å holde oss til fotballterminologien, så mener jeg klart at du her ikke bare takler mann (og litt ball), men også feil mann. Jeg har savnet tiltak som dette fra mediene, kall det gjerne forsøk på å hjelpe. Men med ditt innlegg har du jo nå i hvert fall redusert risikoen litt for at noen vil forsøke seg på å hjelpe igjen.
PS: Hei også til K. Dybvik. Det er godt å høre at du “har lang trening og utdannelse i å vurdere tekst”. Jeg mener, det var også virkelig nyttig å få vite.
25.06.2010 at 12:19
Hei Trym
Poenget mitt er vel at journalister har et ansvar, også når det gjelder å utøve en så edruelig journalistikk som mulig. Og jeg vet at det kan gjøres både godt og levende, uavhengig av plattform og form.
Derimot er det ikke vår oppgave å være bistandsorganisasjon, tvert imot er dette et felt vi sliter med å holde distanse til, og dermed ha den nødvendige kritiske sans til. Jeg tror at å holde seg til det som faktisk er vår oppgave, er langt mer “hjelpsomt”, enn å starte egne bistandskampanjer.
Mvh
Maren
25.06.2010 at 12:22
Kult å kritisere bransjekolleger for å være medmennesker. De ønsker å utrette noe, og får det sikkert til, mens du sitter her og klager på at de var så spontane.
Folk dør av sult mens vi sitter og tenker, vurderer, legger ut på anbud, kjører forprosjekt, diskuterer i media, setter på dagsorden at man er nødt på å se på muligheten for å vurdere en utredelse av om det har noen hensikt å påbegynne forprosjektet.
Alt er bare prat. Disse gutta leverer handling, og jeg gir faen i hvor lite gjennomtenkt det er, for jeg elsker initiativet og mener at det er noe alle bør lære seg.
25.06.2010 at 12:25
På den annen side er det jo gledelig å se at du går i tabloidenes fotspor og slenger dritt for å skape trafikk
25.06.2010 at 12:25
Bistandsbusinessen, sett med andre øyne:
” Charity Warning
There are many Charities that appear to be genuine with good reputations, yet behind the scenes you will find a complete outrageous web of lies and deceit, they are glorified scams under the pretence of being a ‘charity’. Charity is big business and some directors and chairman are on £millions per year in salaries with flash company cars. The good people working in the shops as volunteers doing their bit are unaware that they are actually unpaid slaves working for rich ‘Fat Cats’ who are living the high life on the exploitation of CHARITY.
Charity Management Companies If you look at some Charity events you will find a ‘Management Company’ running the event, this often charges a ‘Management Fee’ against the funds raised, in many cases 70-99% of all funds raised go to the ‘Management Company’ and little of what you give ever reaches the real charitable cause. Why do you not here about this, well it is simple these charities are one of the media industry’s largest advertisers spending £Billions every year on adverts that are designed to make you give generously towards the ‘Fat Cats’ new luxury holiday home or Bentley Car.
Here in England one family runs many well known high street charities, plus they are all on huge salaries with expensive company cars, but they do not have to declare this to the public it is hidden in their clever annual report as one total sum ’salaries and expenses’; 95% of the workers work for FREE 5% get paid up to 99% of the funds raised. There is nothing Christian about the people who do this, but, they promote Christian values yet, it is not their religion. This is exploitation of the masses, they exploit our Christian caring nature, our brotherly and sisterly love for fellow humans, yet they regard us as inferior. The Knights Templar stand for old fashion values, protection of the weak, guardians of humanity and Knights against injustice and the poor.
This scam is a global business involving many countries throughout the world. One very famous Charity encourages people to donate clothes for poor people in Africa. Good Christian and other religious faiths generously donate their clothes to this Charity believing that the poor will be given their clothes. This is not the case, what actually happens is the clothes are sorted into what will sell in this Charity’s high street shops for 100% profit with the benefit going to the ‘paid management’ of this company, as the volunteer shop workers have no idea what will actually happen to the ’seconds’ clothes destined for Africa, which they believe is the main purpose of their volunteer work to make money in the shops to be able to send the ’seconds’ clothes to the needy in Africa.
templar cross This is what happens to the Clothes
When the clothes reach Africa via container ship, [which the Charity owns, making profit out of shipping other containers] they sell the clothes to market traders, who sell the clothes in the local market. Not one piece of clothing is given to the poor and needy. The money is sent back to the ‘Fat Cats’, and all of this is TAX FREE because it’s a registered Charity. No one said they were giving them away, they said- “THE CLOTHES GO TO THE NEEDY IN AFRICA” The people who buy these second hand clothes in Africa are definitely ‘Needy’. WHAT A WONDERFUL LEGAL SCAM THAT HAS BEEN GOING ON FOR 40+ YEARS, AND THE COMPANY IS A WORLD-WIDE HOUSEHOLD NAME.
-The Genuine Knight Templars of Great Britain since 1118.
25.06.2010 at 14:18
Jeg synes hele innlegget, og din argumentasjon, ligger omtrent på nivå med de du kritiserer her. Du vil altså ikke at journalister skal gi penger eller forsøke å samle inn penger til trengende, med mindre det er gjennom tradisjonelle bistandsorganisasjoner?
Du mener videre at sportsjournalistene som kommer til Sør-Afrika utelukkende skal skrive om fotball, “holde seg til sine oppgaver”, uten å ta hensyn til omgivelser og andre fagområder enn deres egne?
Du er i mot alle former for privat initiativ som er ment å hjelpe vanskeligstilte, med mindre det er noen som “vet hva de driver med”?
Videre, alle intervjuer som skal gjøres om landets tilstand, økonomi, politiske situasjon, skal gjøres med statsvitere, politikere, fagfolk?
Misforstå meg rett, jeg kan være enig i at det har vært skrevet klisjeer, og saker har hatt tullete vinklinger og ikke minst håpløse titler, men derfra til å skrive det sure oppstøtet her er jo … klisjefylt, tullete og håpløst. I tillegg kommer effekten at man nærmest skal skamme seg fordi man har ringt nummeret et visst antall ganger, og støttet disse gutta her. Eller har tatt seg i å tenke at det var jammen meg et fint tiltak, og så viser det seg at du synes de som har tenkt det er noen narrer.
Du som er så opptatt av Afrika og har et så nært og langt forhold til Sør-Afrika burde jo definitivt finne andre å rette skytsen mot enn dem som faktisk prøver. For eksempel alle de journalistene som ikke bryr seg en døyt om landet de er på besøk i.
25.06.2010 at 14:44
Bistands-bærtur er vel en mer passende tittel, siden vi er i tabloidenes tøyse-verden. Dagbladet lever, som VG og de øvrige russeavisene, av å “skarpt vinkle” virkeligheten til det ugjenkjennelige. Det er i beste fall unøyaktig, og i mange tilfeller enda verre. Og nå vil de samle inn penger for å drive bistandsarbeid?
25.06.2010 at 15:01
Hei Maren,
jeg jobber i bistands bransjen og jeg har aldri hørt om Mongo før. Ja det er veldig politisk korrekt i denne bransjen å snakke nedlatende om de små initiativene, men har man reist litt rundt og gitt litt av seg selv har man også sett den enorme gleden og viktigheten av de små bidragene, kanskje du ikke har reist så mye selv? Jeg betaler kost skole for 4 unger i Afrika, disse ungene er skjønne og smarte og levde i den ydderste ydderste fattigdom, er jeg mongo?
25.06.2010 at 15:17
Hei igjen, Maren. Som du selvfølgelig er klar over, så har disse bloggene og Dagblad-artiklene nå blitt lest av flere folk enn antallet mennesker som har lest Verdensmagasinet X (ofte et interessant magasin, for øvrig) i løpet av hele det siste året. Stalsberg og Pedersen kunne ha valgt å skrive utelukkende om ball, og de kunne ha gitt blaffen i alt det utenforstående (slik de fleste andre har valgt). I stedet har de valgt å bruke betydelig med spalteplass på utenomsportslige temaer, slik avisa også gjorde i forkant av mesterskapet. Og ja, de har gjort det på en lettfattelig og lett tilgjengelig måte, den måten som gjør at såpass mange leser det og får det med seg. Når det er sagt, så leser jeg altså at du mener det er unøyaktigheter, og det kan godt være (selv om det er all mulig grunn til å kritisere f.eks. Jacob Zuma for både det ene og det andre) - så da ønsker gjerne at du bruker litt plass her på å korrigere disse opplysningene i stedet for å takle playmakerne i knehøyde. Til slutt så er jeg jaggu også uenig i at en avis ikke skal kunne starte en spontan innsamlingsaksjon til et såpass målrettet tiltak som det disse pengene går til. Kan du også utdype hvorfor du mener dette er så skadelig? Takk.
25.06.2010 at 15:49
Hei Maren,
Er enig i det meste du sier. Dette virker som nok et eksempel på den samme runddansen vi i vesten har vært i med Afrika de siste femti år: Raskt inn, se elendigheten, samle inn noen penger, ikke følge opp bruken av dem, kjenne på den gode samvittigheten og oppmerksomheten, reise hjem å glemme hele greia.
Kritikken av innlegget ditt er vel desverre uunngåelig, ettersom alle forsøk på å vise de negative sidene ved slike ad-hoc aksjoner av turister med en tidshorisont på en måned (og totalt manglende erfaring og kunnskap) raskt drukner i “det er jo flott at noen tar initiativ”.
Jeg tror vestens manglende suksess i Afrika de siste 50 årene iallefall har lært oss at all bistand er ikke bra bistand, alle initiativ er ikke gode initiativ, og ja: i mange tilfeller vil slike initiativ gjøre mere skade enn nytte.
Dersom noen er innteressert i problemstillingen ut over å lette samvittigheten sin (eller i Morten Ps tilfelle; leve i en egen boble av uvitenhet mens han trener til VM i ironi), er dette noen bøker på området (de to første tar også for seg denne type aksjoner):
William Easton: “White mans burden”
Calderisi: “The trouble with Africa; Why foreign aid isnt working”
Tvedt: “Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt”
25.06.2010 at 16:18
På bloggen Craftprat kan dere følge/ta del i en annen debatt av samme type.. Folkeengasjementet vs “Fasitrådet” - denne gang i Vuvuzelaens navn.. http://bit.ly/aC5OID
Utdrag:
“Bistandsorganisasjonene bruker nokså mange hundre millioner per år på å være stemmer fra Afrika overfor deg og meg. De aller fleste av disse pengene får de fra Norad, med mandat om å nå bredt ut i samfunnet, både geografisk og sosialt, samt stimulere til engasjement, aktiv handling og deltakelse i demokratiske prosesser. (nokså riktig sitat slutt)
Det må jo være veldig forsmedelig for Norad at et kinesisk produsert plasthorn til 29,90 slår fullstendig knock-out på BistandsNorge mht folkelig engasjement og interesse for Afrika.”
Synes disse to debattene går i hverandre da de begge tyder på at “ekspertene” kjører sitt eget løp uavhengig av hva som pågår ellers i mediebildet o.l. Jeg er enig i mange av Marens poenger - spesielt når det kommer til viktigheten av å øke fokuset på god journalistikk for å gi et realistisk og nyansert nyetsbilde, men man må likevel gå i seg selv når gapet er så stort mellom “ekspertene” og folk ellers at ekspertene ikke lengre blir hørt, men opererer i en boble for seg selv..
Eksempel på dette er Fellesrådet og SAIHs blogg som i utgangspunktet er et bra initiativ, men som ikke blir lest av andre enn spesielt interesserte og som for tiden kun brukes til å klage over Dagbladet - som, om vi liker det eller ei, faktisk har oppnådd å spre folkeengasjement.
25.06.2010 at 17:14
Camilla,
Dagbladet, VG, Grandiosa og Coca Cola gjør det alle brukbart hos “folk flest”, til tross for at de stort produserer søppel.. Folkeengasjement er ikke nødvendigvis positivt.
25.06.2010 at 19:07
“Heart-wanking” er kjapt inn, markedsføring av seg selv, kjapt ut. Tilbake sitter Plan-barn som fratas den faste summen fra organisasjonen når de er voksne. Fadderordniner gjennom sponsorship burde rette seg mot den enkelte også over 18 års grensen, alt annet stinker hjerte-masturbering og misforstått snillisme.
Målet med all bistand skulle være selvhjelp. Dette er istedet blitt en blanding av forretnings og misjonsvirksomhet, til privat facebook-”charity”. Begge like stinkende og motbydelige. Kiptown er glemt når banene stenges i Johannesburg. Det er deilig med hjerte-masturbering mellom avsparkene.
Jeg støtter ethvert individ som utretter i ærlighet av hjerte, og uten nødvendig publisitet. Dette er nestekjærlighet. Det andre kan man ha for meg.
Husk at Afrika har ikke bedt om å vestliggjøres. Hvilken fordømt historieløs nedlatenhet. Ikke en krone skulle gå til de afrikanske regjeringene. Bistand skulle gis gjennom verdinøytrale organisasjoner med transparante regnskap og resultatpresentasjon, og målrettede tiltak til selvhjelp og utdannelse, fri for vestlig overtro og betingelser.
26.06.2010 at 00:58
Ja Morten, men er det ikke bekymringsverdig at millioner blir gitt ut i informasjonsstøtte til forskjellige norske organisasjoner og likevel har de fleste nordmenn et syn på bl.a Afrika som er helt uhørt?
Poenget mitt er at så lenge de som har mye å bidra med på feltet kun ferdes i en liten klikk, og styrer med sitt, vil dette ikke bedre seg i det hele tatt.
Det er mye godt arbeid som blir gjort, men målet burde vel være å knekke koden på hvordan man kan nå ut - og opplyse flest mulig? Kanskje vi kan lære noe av Grandiosa eller Coca-Cola? Dagbladet er forsåvidt i riktig posisjon for å nå mange, men svikter dessverre når det gjelder edruelig journalistikk - akkurat som Maren forståelig nok etterlyser..
Nå er det jo egentlig Sør-Afrikansk folkeengasjement gutta i Dagbladet ønsker at det norske folk skal støtte og det er jo det som er så bra! SKY i Kliptown eksisterte lenge før VM og vil nok eksistere i mange år til - med eller uten støtte fra nordmenn. Det at et Sør-Afrikansk tiltak med dets ildsjeler får oppmerksomhet gjør underverker for vårt syn på Afrika i motsetning til bistandsorganisasjonenes sultne småbarn og andre “ofre” som ruller over TV-skjermen støtt og stadig. Det er vel stort sett dette informasjonsstøtten har blitt brukt til så langt.. Terpe på inntrykket av et hjelpeløst Afrika for å få inn penger i potten. Så ja, jeg er enig - folkeengasjement er absolutt ikke bare positivt.
29.06.2010 at 10:20
Jeg kunne forstått det hvis du hadde kritisert meg eller de andre journalistene som er/har vært i Sør-Afrika i forbindelse med VM. Jeg kunne forstått det hvis du hadde klistret oss for å ha tegnet et uskarpt bilde av Sør-Afrika eller lagt et puslespill med bare hjørner. Jeg kunne forstått hvis du hadde harselert med oss som betaler noen hundre kroner til Plan hver måned og som gir en penge til en tigger når vi ser en.
Jeg forstår derimot ikke hvorfor du finner det viktig å rive ned det noen forsøker å bygge opp, hvorfor du skal kritisere og vås-stemple noen journalister som forsøker å samle inn noen kroner til barnearbeid i Soweto. Hvorfor gjør du egentlig det? Svarer du på det selv i din blogg når du anfører hvilken utdannelse du har, hvor du har utdannelsen din fra og senere legger til at du ikke engang synes en tabloid tilnærmingsform er problematisk?
Dine meninger om hva som er en journalists jobb, skal jeg ikke forsøke å rokke ved. Du gjør din jobb, vi gjør vår. Jeg får inntrykk av at du hyller fotografen som tar bildet av barna som sulter, ikke han som legger ned kameraet og gir dem brød. I så fall er det ditt syn, andre har et annet.
Men hvorfor vil du “ta” dem som gjør sin jobb til tilfredsstillelse for avisens fotballinteresserte og samtidig legger til rette for barnearbeid i Soweto? Kan barnearbeidet skade Sean og de andre barna? Har SKY vondt av mer penger? Blir barna i SKY traumatisert av at vi støtter initiativet?
Forklar, øs ut av din kunnskap. For dette forstår ikke jeg.
Men så er jeg bare sportsjournalist, da.
Anders Pamer
29.06.2010 at 11:54
@Anders Pamer:
Tror nok at de fleste her på berget er som deg hva omtanke for andre gjelder.
Det er ikke hjertelag jeg selv kritiserer, men at man ikke kan utfører hjertelaget uten markedsføringsgevinsten som følger.
De andre bistandsorganisasjoenen som nevnes i artikkelen her, har jeg lite eller ingen tillit til. Hadde man det, hadde Plan-ordningen fortsatt uten de søte smilehullene når virkeligheten setter inn etter fyllte 18.
29.06.2010 at 12:43
I så fall tror jeg du skal legge bort mistenksomheten din, Adam. Dette handler om to mannfolk som sammen var i Soweto, som ble berørt av det de så, og som etterpå gjorde noe. Jeg var sammen med dem da ideen ble født, vi er konkurrenter i avisenes verden og jeg har ingen plan om å opptre som deres ridder, men du tar feil hvis du tror dette handler om markedsføring av Dagbladet eller db.no. Det handler om at noen ble berørt. Er det lov selv om de er journalister? Eller blir det for naivt og tullete for kritikerne av initiativet?
Husk også at Plan-barna ikke mottar en krone direkte. Disse er bare symboler som skal røre ved folk, som man kan kommunisere med osv. Pengene går til utviklingsprosjekter i samfunnet hvor barna bor. Hvis du vil argumentere for at pengene går til noe annet, gjerne for meg, men se deg ikke blind på “fadderbarna”.
29.06.2010 at 13:48
@Anders Pamer:
Dagbladet er et godt eksempel på at ytringsfrihet av og til er noe dritt. Risikoen for at noen kan komme til å stole på det de skriver om seriøse temaer er ille nok; når de så vil konkurrere i bistands-donormarkedet med tilsvarende tabloidmetoder kan det raskt bli enda mye verre.
29.06.2010 at 15:29
Anders:
Igjen, det jeg forsøker å sette søkelys på er journalistenes roller her, det handler ikke om å kritisere de som hjelper, eller “hylle” (dine ord) de som fotograferer istedet for å “hjelpe”. Det er et spørsmål om å være bevisst sin egen rolle, både som informasjonskanal, og som aktør.
Ved å selv drive innsamling til hjelpeprosjekter (dette gj. forøvrig også den årlige TV-aksjonen til NRK) er vi med på å forsterke det bildet av Afrika som har vokst fram gjennom veldedighetsarbeid. Jeg mener dette bildet ikke er særlig hjelpsomt. Ved å gjøre oss selv til aktør, står vi også i fare for å miste den kritiske distansen til slike prosjekter.
-Og det kan ikke være slik at man skal la være å sette kritisk søkelys på prosjekter på grunn av deres gode intensjoner, jeg tror de fleste som arbeider i helsevesenet i Norge også forsøker å gjøre godt og redde liv. Og jeg tror helsevesenet har godt av kritisk søkelys og debatt, det samme gjelder for bistandsindustrien.
Jeg ønsker derfor gjerne en debatt om både store og små bistandsorganisasjoner, om bilateral budsjettstøtte eller arbeidet drevet gjennom int. org som FN og Verdensbanken. Og for den saks skyld, om Norads informasjonsstøtte (som, i redelighetens navn, også Verdensmagasinet X får). Jeg er helt enig i at dette diskuteres for lite utenfor bistandsmiljøene selv, delvis tror jeg dette skyldes at man er redd for å miste støtte ved at kritikk luftes. Og dermed er vi tilbake til start.
Mvh
Maren
30.06.2010 at 00:34
@ Anders Pamer:
“Husk også at Plan-barna ikke mottar en krone direkte. Disse er bare symboler som skal røre ved folk, som man kan kommunisere med osv. Pengene går til utviklingsprosjekter i samfunnet hvor barna bor. Hvis du vil argumentere for at pengene går til noe annet, gjerne for meg, men se deg ikke blind på “fadderbarna”.
Ja, kjenner til dette, og summerer hva jeg mener om dette lenger oppe, på norsk og engelsk.
Og igjen, det er ikke initiativet eller omtanken jeg kritiserer, dette er en sunn refleks. Det er måten å presentere dette som om man har oppdaget liv på Mars, og vel vitende om at dette kan bli god butikk, man må huske at en avisforside er intet annet enn en kommersiell sjokkselger, et display laget for å underholde. Det virker som man oppfatter kritikken personlig ved det blotte initiativ. Tror ikke for andres del, og slettes ikke for min del det er her skoen trykker. Ingen har monopol på hjertelag, journalister eller andre, men journalister har spalteplass, det forplikter mer enn bare å kunne tenke som spontan samaritaner, uten konsekvens. Hva med barna i nabobyene? I de sideliggende slumkvarterene?
Hadde dette kunne ha gjennomslag internasjonalt, noe som ville vært vakkert, hadde antagligvis alle gått med det hvite armbåndet og vært forpliktet av det man fikk utdelt så fancy på APs politiske stands for noen valg siden, som bar teksten : “Make Poverty History”.
Dere husker den?
30.06.2010 at 09:54
Maren:
Jeg mener selvsagt ikke at velmente prosjekter skal være immune mot kritikk. Det mener ikke Dagbladet heller, de hadde blant annet i går en lengre, kritisk artikkel om bistandsfusk i Tanzania på sine nettsider.
Siden du har et annet prinsipielt syn enn store deler av norsk presse, velger du å latterliggjøre de som forfekter et annet syn (”tapre utskremte”, “bistandssafari”, “våset”). Du tar selv ikke initiativ til noen debatt om Verdensbanken eller hva det måtte være (før etter en ukes tid). Du raljerer med noen som med sin egen redaksjons velsignelse, innimellom all fotballen som de faktisk er i SA for å skrive om, legger til rette for lys på en fotballbane i Soweto.
Du skriver selv at Stalsberg tar “dama og ikke ballen”. Bistand er ikke mitt fagområde, men taklinger har jeg greie på, og din var i hvert fall ikke i nærheten av ballen.
Og så lurer jeg fremdeles på om støtten til SKY er til skade for barna i Kliptown og hvilke farer du ser ved dette ?
4.07.2010 at 01:56
Hei.
Ser at ditt poeng er at du “forsøker å sette søkelys på er journalistenes roller”. En sportsjournalist skal altså holde seg innen sitt fag.
Jeg er blitt helt hekta på bloggen til Morten P og Tom S. Det første jeg har lyst til å vite er hva Penny the driver har kommentert, hva Knowledge har bidratt med, hvordan finurlige hushjelp Anna gjør i dag, etc., etc.,
Jeg var i Sør-afrika på tidlig åtti-tall, hvor min venninne fra Singapore ble stoppet i døra til restauranten vi hadde tenkt oss på, og hvor vi forlot åstedet med et maktesløst raseri over systemet. Det var i Durban. Selv om du Maren har studert lenge og grundig - hva med hverdagsmenneskene? hva med gleden? og hva med bittelitte grann humor??
Jeg deltar i kaffeslaberaset fordi jeg synes det er et hjertevarmende og spontant tiltak, og ingen bør drikke kaffe helt alene.
Dessuten - hele debatten - er den ikke en storm i en kaffekopp?
10.09.2010 at 12:05
Buy:SleepWell.Buspar.Acomplia.Zocor.Zetia.Amoxicillin.Lipothin.Benicar.Female Cialis.Lasix.Seroquel.Prozac.Nymphomax.Lipitor.Aricept.Advair.Cozaar.Female Pink Viagra.Wellbutrin SR.Ventolin….
23.09.2010 at 14:44
http://www.baksiden.net/storhaug.htm
Sett hvilke påstander som spres om deg på nettet? Her bør du forsøke å rydde opp, det kommer høyt opp på googlesøk!
“For dem som har fulgt Ny Tid en stund var dette ikke en spesielt overraskende vending. Tidsskriftet består av kvinnelige propagandister som har flyktet fra klassekampens redaktør Jon Michelet og hans noe spesielt praktiserte kvinnesyn. Med seg har de voldsaktivisten Maren Sæbø fra blitzmiljøet og Militante Antifascister/Antifascistisk Aksjon, som ble upopulær da hun i voldsmiljøets tidsskrifter skrev om hvor kvinnediskriminerende det var at jentene i klubben ble satt av før politiske antagonister skulle bankes inn i neste årtusen. Dette til tross for at hun var sjefens elskerinne. Maren har blitt voksen og kjører ikke lenger rundt i Oslo i en gammel varebil på jakt etter folk som fortjener kirurgisk behandling, men bruker nå sin tid på å skrive skrytartikler om RV og AKP i avisen som er hennes nye hjem etter at den gamle führer og ektemann in spee byttet henne ut mot yngre utgaver som ville være med på heisatur til Mexico og blokkere motorveier i sympati med marxister som tror de er indianere”