På onsdag vant vi over Djurgården med 2-0 i det som var den første av to kvalifiseringskamper der sammenlagtvinneren spiller i Allsvenskan neste sesong.

Idag er det returkamp i Stockholm.

Da jeg kom til Assyriska 1.juli så visste jeg ikke riktig hva som ventet meg. I dag vet jeg mer, mye mer.

Det er en klubb som drives av mennesker med engasjement, følelser og temperament. Det er handling som gjelder. Skal man ha noe fikset så fikser de det her. På timen. Det har sine positive, men også sine negative sider.

Positivt er at jeg får mine nye fotballstøvler ti minutter etter at jeg har bedt om de. Da har allerede Charlie vært i sportsbutikken og fikset fram støvlene. Handlingskraft.

At det på den korte tiden jeg har vært her, fire måneder, har vært to trenere, sier også litt om den handlingskraften som finnes. Ut med Robban og inn med Conny. Og vips så fikk man resultater. Men om det er bra i lengden med trenerbytte hver tiende måned kan nok diskuteres. Og om resultatene hadde kommet med Robban, vites jo heller ikke.

Uansett. Kvart på fem i dag på Stockholms Stadion står vi oppradet foran 15 000 gale, desperate Djurgården-fans som bare vil se Assyriska mislykkes. Jeg vil bli hånet og utskjelt under kampen. Sånn er det bare.

Vinner vi sammenlagt blir det kaos, det blir bråk og slåsskamper. Djurgårdens tøffe gutter kommer til å forsøke å storme banen. Og vi i Assyriska….

Ja, vi kommer bare til å feire som om det var den jævla Champions League vi har vunnet.

Hvordan det går? I dagens kamp, uavgjort 1-1, og dermed vinner vi 3-1 sammenlagt.

Oi som jeg gleder meg!!

Skrevet 8.11.2009. Innlegget er åpent for kommentarer.
Følg kommentarene via denne RSS 2.0 feeden.