En retrievers nye liv blant arabere
TILPASNING: En glad golden retriever fra Oslo behøver slett ikke få noen dårligere tilværelse i Jordan. Bare annerledes.
MAJA (5) er forlengst blitt kjendis i vårt nye lokalmiljø. Barna strømmer til for å klappe og kose hver gang hunden vår går tur med et av sine tre mennesker.
Noen av de små jordanere er først fornuftig tilbakeholdne og forsiktige, men blir modigere når de får forsikringer om at, nei, denne hunden biter aldri. Barna blir henrykte når Maja viser at hun nyter å kjenne myke, små hender mot sin tykke pels. Også voksne skeptikere smelter, om de først har våget seg til å kjærtegne henne:
- Hvordan kan du være et urent dyr, som er så hvit og vakker? spurte en muslim i 20-årene smilende, med henvisning til enkelte trosfellers hundesyn.
Frykt. Men det er ikke til å komme forbi at mange her er redde for hunder, selv for en slik som Maja. Svære håndverkere har rygget ut døren med verktøykassen beskyttende foran seg bare fordi hun har ønsket dem begeistret velkommen.
På den annen side har Maja og jeg også opplevd at drosjesjåfører har tilbudt seg å kjøre oss begge dit vi skal. Det ville ikke alle sjåfører i Oslo gjort!
Utur i bur. Majas lange utenlandsopphold er planlagt nøye. Med eget pass og grundige erklæringer fra norske og jordanske veterinærer kunne hun starte livet i Jordan uten karantene.
Men selve reisen gikk mindre smertefritt. Da jeg som nyansatt korrespondent tok imot familien på flyplassen her i Amman 6. august, var Maja blitt akutt magesyk inne i transportburet. En halvtimes spyling med en vannslange utenfor terminalbygningen måtte til før hunden var blitt hvit igjen og kunne dra videre til sitt nye hjem, våt og forkommen.
Trivsel og savn. Men etter et par dager var alt glemt, og hun hadde fått tilbake sin vante, glade energi. Nå arbeider Maja metodisk med å gjøre seg kjent på de mange løkkene i dette nybygde området i Amman, som er bebodd av velstående jordanere og en del utlendinger.
Hun viser alle tegn til å stortrives, men savner nok noe: Her er ingen fontene å forfriske seg i, som da hun gikk fritt i Stensparken i Oslo. Når hun peser under langturer i solsteken midt på dagen, får hun i stedet servert medbrakt vann.
Her finnes heller ingen erstatning for Tendo, Hera, Ronja eller noen av de andre vennene hun er vant til løpe rundt med daglig. I nabohuset bor riktignok terrieren Chivas, oppkalt etter et kjent whiskymerke. Men ham har Maja stemplet som høyst upassende selskap.
Moské-uling. Årsaken er nok Chivas’ uverdige oppførsel forleden natt: Da muezzinen ved vår lokale moské kalte til bønn med sin vakre sang, stemte bikkja i med høye, langtrukne ul.
Og om Chivas holdt takten så noenlunde, så hadde han avgjort valgt feil toneleie. Dette var ingen godlyd for noen i vårt søvnige nabolag. Heller ikke for Maja, som uttrykte sin misnøye med et enkelt, irritert bjeff på balkongen som vender mot Chivas’ hjem.
Siden vil Maja over til motsatt side av gaten når vi passerer porten der terrieren står og gneldrer iltert mot alt og alle. Så nå har vi utvidet vår turradius betraktelig, for å kunne lete etter en verdig vennskapskandidat utenfor nærområdet.
jorgen.lohne@aftenposten.no
17.08.2009 at 16:53
Interessant å høre om hvordan det er å ha hund/være hund i et land som Jordan. Dere kan sikkert omvende en del konservative arabere. Fortell gjerne mer etter hvert. Håper Maja finner seg noen snille lekekamerater snart!
18.08.2009 at 00:43
Hva skjer når dere skal hjem igjen? Rabies, karantene osv. Man hører jo stadig skrekkhistorier om hunder i karantene. Hvordan ordnes vaksiner hvis ingen andre har hund liksom? Da har vel ikke veterinæren på stedet nødvendige vaksiner? Eller skal dere ikke være borte så lenge fra Norge sånn at det er aktuelt å revaksinere?
18.08.2009 at 07:21
Hei Therese! I går møtte vi en fem måneder gammel boxertispe utenfor moskeen. Maja liker hvalper, så det var et hyggelig møte. Dessverre bor ikke eieren i vårt området.
Mer senere. Jørgen
18.08.2009 at 08:18
Hei Nysgjerrig!
Joda, Maja får revaksinering her i Amman. Hun har hatt fullt vaksinekort siden hun var hvalp. Jeg frykter du har rett i at hun likevel må i karantene når vi skal hjem fra Amman etter tre år. Hilsen Jørgen
18.08.2009 at 15:37
Hei, så kjekt at andre også tar med seg bikkja utenlands. I 2000 tok jeg med min aller beste Balder (border collie-blanding) da jeg flyttet til Zimbabwe. Det var en lang reise: Oslo-Frankfurt-Windhoek-Harare. Flink hund spydde ikke, kom glad og fornøyd i buret på kofferbåndet(!), og lettet ikke på bakbeinet før vi var ute av flyplassen. Ble fort vant til at folk i omgivelsene var svarte istedet for hvite, og ble fort vant til å være ute om natten for å være vakthund. Dessverre måtte vi avlive ham for et par år siden, men det var absolutt positivt å ha ham med seg!
18.08.2009 at 17:21
Det er altfor mye tragisk som rapporteres fra den delen av verden, så det var kjekt å lese om noe mer dagligdags. I tillegg var stykket meget velskrevet. Kjempeflott!
18.08.2009 at 19:43
Jordanere lider nok av mer fremmedfrykt og fordommer når man kommer seg litt utenfor elitenabolagene av velutdannede leger, advokater og expats.
18.08.2009 at 21:16
Hei Cecilie! Hund til Mugabe-land! Du er modigere enn meg! Hvordan likte Balder seg blant alle ridgebackene? Hilsen Jørgen
18.08.2009 at 21:17
Hei Kjartan! Takk for hyggelig tilbakemelding! Hilsen Jørgen
18.08.2009 at 21:20
Hei HFM! Du har helt klart rett, men blant Majas fans her i forstaden er også fattige, egyptiske fremmedarbeidere og deres barn! Hilsen Jørgen
19.08.2009 at 08:32
Hei Jørgen.
Hilser fra meg og Syver, som lengter etter de glade dager i Stensparken i Oslo.
Lykke til i den nye tilværelsen!
19.08.2009 at 08:35
Hei Jørgen,
Morsomt å lese om din nye hverdag. Vi hadde selv med oss en katt når vi flytta hjem fra Sør-Afrika. Katten adopterte oss og flytta inn på eget initiativ i huset vårt.
Jeg gleder meg til å lese gode rapporter både fra dagligliv og den politiske virkeligheten i ditt nye virke. Lykke til!
19.08.2009 at 18:19
Hei
Jeg har hørt fra personer som har vært hundeførere på utenlandsoppdrag for Forsvaret at av en eller annen grunn er flere ellers snille hunder aggressive mot personer fra Midtøsten og Balkan (albanere). Så ikke stol for mye på at hunden vil være like snill som den pleier…
19.08.2009 at 19:33
Hei Bjørn! Maja skulle gjerne hatt Syver her. Er han fortsatt like tøff, tross sin beskjedne størrelse? Håper dere har det bra. mvh Jørgen
19.08.2009 at 19:46
Hei Henrik! Og det gikk bra å ta med kattedyret, med veterinærmyndigheter og det hele? Håper dere har det bare fint, vel hjemme igjen etter en utfordrende jobbperiode. Send en mail en dag, så vi få oppdatert oss litt, OK?
mvh Jørgen
19.08.2009 at 19:50
Hei Cheng Fui! Jeg har aldri hørt om det du beskriver, og jeg må si jeg synes det høres litt underlig ut. Men jeg skal være oppmerksom på Majas reaksjoner. Mvh Jørgen
20.08.2009 at 10:35
Hei igjen,
vi arvet faktisk en ridgeback fra en av den norske ambassadens boliger mens Balder ennå levde. Gula var 10 år og hadde bodd i samme huset med skiftende norske familier! Ellers traff ikke Balder så mange ridgebacker, hunder her er stort sett innenfor portene og gjerdene sine. Men en morgen var det en hund (blandingsrase, som de fleste andre hunder i nabolaget vårt) som føk ut av en åpen port og begynte å slåss med fredelige Balder. Den hengte seg fast i Balders baller!! Ikke godt, og Balder ble rasende og bet i alt som passerte nesen hans, bl.a. min fot som forsøkte å sparke den andre hunden. Etter ”slaget ” måtte vi til både veterinær og lege, men ingen av oss fikk rabies, heldigvis.
Før jeg flyttet til Zimbabwe i 2000 var det midt i ”krigsveteranenes” farminvasjoner, og på norsk TV ble det vist et innslag med noen som sparket og pinte en hund på en gård. Min gamle mor gråt i telefonen: ”… og du skal ta med deg Balder til et land der de behandler hunder slik?” – mer bekymret for hunden enn for meg. Min erfaring er at folk flest er redde for hunder, men at mange er hundevennlige. Og her i landet kan hunder bjeffe så mye de vil hele døgnet– det er litt av poenget med å ha dem!
Ønsker Maja lykke til i nye omgivelser, og hun får hilsener fra Shinga (arvehund, 10 år, blanding av ridgeback og stor danske) og Hannibal (6 år, vi har hatt ham siden han var 4 uker gammel, blanding av bullmastiff? og annen mix …). Begge snakker norsk!!
22.08.2009 at 09:13
Heisann!
Veldig artig å lese om Maja.
Vi flytta selv til Italia med 3 katter for et par år siden, og det gikk flott. Det slitsomme var all vaksineringa og kjøretreninga før vi dro, pluss den mest elendige service fra colorline under overfarten, men her nede har alt gått flott. Huset var allerede beboss av 2 hunder, men det gikk også veldig flott. I dag har vi 4 katter, 2 hunder, 2 minigriser, 5 høner og en hane.
Lykke til!
22.08.2009 at 10:10
Hei Aina! Takk for melding. For et liv dere må ha på italiensk landsbygd! Lykke til med hele bølingen.
I dag fant Maja og jeg en canadisk dame som bor her i Amman med tre golden retrievere på 15, syv og fem år! Vi tok en luftetur sammen, og alle fire hundene fikk slippe bånd en stund. Det ble liv på løkka!
mvh Jørgen
27.08.2009 at 10:05
Hei!
Hyggelig lesing om Maja. Selv hadde jeg Golden retrieveren Cindy i Tyrkia i 7år, langt unna hundeposer og båndtvang:-) En utfordring når mennesker ikke er vant til hunder, slik som at de ropte på henne, men ble redde når hun kom bort til dem. Men nå er det blitt langt mer vanlig med hund som kjæledyr i Tyrkia heldigvis. Cindy fikk de siste 5 årene i Norge, det var verdt den triste karantenen, tross alt. Maja får kose seg med oppmerksomheten videre:-)
29.08.2009 at 07:26
Hei Kristin! Takk for hyggelig melding. Golden retrievere har det nok lettere enn mange andre hunder i land der skepsisen i utgangspunktet er stor. De ser jo så snille ut. Og er det også, i de aller fleste tilfelle, tror jeg.
Vennlig hilsen Jørgen
31.08.2009 at 10:47
Hva med litt flere bilder med Maja. Kanskje med forskjellige severdigheter i Amman som bakgrunn.
Det vil bringe mer liv i bildene. Bilder over severdigheter er ofte litt kjedelige. Også er jo Maja ganske søt også.
Kan Maja kanskje fungere som vakthund? Hvis folk er redde for hunder er vel tyver det også. Med all sansynlighet vil de ikke skjønne at denne hunden krever å bli klappet, og ikke er interesert i å passe på huset….
31.08.2009 at 18:07
Da jeg tjenestegjorde i Libanon fikk jeg se hvordan de behandler dyr generelt i de deler av verden. Fy fy! Hvor er dyrevernerne?
31.08.2009 at 21:39
Lykke til
Jeg hadde min nå fire år gamle beagle til Jerusalem og det gikk stort sett greit med lokalbefolkningen og hun ble de flestes lille kjæledegge (selv blandt palestinere)
Jeg valgte å reise videre til Moskva for å jobbe og å slippe karantenestyret når vi skal hjem. (eu-land og noen andre land står på mattilsynets godkjentliste hvis dyret har vært der i mer enn syv mnd)
1.09.2009 at 07:35
Hei Tore! Bilder skal bli, bare jeg får litt tid til å fikse det; jeg har det litt hektisk akkurat nå. Du har rett i at Maja nok kan ha en vakthundfunksjon her som hun slett ikke har hjemme! En nervøs tyv ville trolig lagt på sprang dersom hun kom begeistret byksende for å vise frem den fine, røde leken sin akkurat da han var ferdig med å dirke opp låsen.. MvhJ
1.09.2009 at 07:38
Hei Ole! Enig, folk som er slemme mot dyr er opprørende. Foreløpig har jeg ikke sett noen graverende eksempler her. Og alle er så langt snille mot Maja. mvh
Jørgen
1.09.2009 at 07:42
Hei Andreas! Takk for tips. Vi vet ikke hva som vil gjelde når vi skal hjem, men vi tror Maja klarer det som kommer, uansett. mvh Jørgen
2.09.2009 at 16:12
Hei! Moro å følge litt med på bloggen. Santo vokser til, ligner veldig på Maja, men pelsen vokser stadig (!) og krøller seg oppå ryggen… En fin og glad type! Gode gener, det er tydelig;-) Lykke til videre og hils. Mvh, Hilde
3.09.2009 at 09:54
Hei Hilde! Så gøy å høre at Majas store gutt klarer seg så bra! Alle jentene her, også Maja, hilser så mye. Vi håper vi får treffe Santo “Amercano” når vi kommer hjem på besøk. Mvh Jørgen