Situasjonen i verdensøkonomien minner faretruende om tilstanden for tre år siden. Tilliten til banksystemet i Europa er tynnslitt og økonomiske indikatorer i mange land, inkludert USA, er svært svake.

Det er også viktige forskjeller. Da krisen toppet seg i 2008, kunne sentralbankenes styringsrente kuttes for å dempe fallet noe. Samtidig var det rom for betydelig finanspolitisk stimulans.

Minst like viktig var det at de framvoksende økonomiene hentet seg fort inn igjen og bidro til å løfte verden ut av resesjon.

Ingen av disse … Les mer >>

Hvis Kongressen ikke vedtar en økning av statens lånerammer i løpet av kort tid, kan det føre til ny resesjon i USA og i verste fall en ny global krise.

Fristen for å heve det såkalte gjeldstaket til de amerikanske statsfinansene nærmer seg med stormskritt. Foreløpig har Obama-administrasjonen og Kongressen ikke kommet fram til et forlik som kan sikre støtte fra republikanerne. Striden står spesielt om det presidenten kaller en balansert tilnærming: omtrent like store kutt i utgifter som økninger i … Les mer >>

Vil den amerikanske økonomien oppleve inflasjon eller deflasjon?

Bildet er blandet. På den ene siden har man sett omfattende pengepolitiske tiltak fra sentralbanken, og en rekke priser er på vei opp, spesielt priser på mat og energi.

På den andre siden er arbeidsledigheten fortsatt historisk høy og økonomien i lavkonjunktur, hvilket i følge mange økonomer assosieres med lav inflasjon.

I kjernen av denne debatten er forståelsen av fenomenet inflasjon (og deflasjon). Som Wall Street Journal skriver har definisjonen endret seg over tid. Begrepet, … Les mer >>

Min anmeldelse av boken Troen på markedet (Res Publica) sto på trykk i Klassekampen 16. april og utgjør halvparten av spalten “Slik jeg ser det”. Ali Esbati fra tankesmia Manifest Analyse har skrevet den andre delen.

Troen på markedet gjør et forsøk på å presentere de intellektuelle arkitektene bak den “nyliberale” politikken som har blitt ført siden 1980-tallet. Den “nye” liberalismen framstilles som en perversjon av den klassiske og avbildes som en autoritær … Les mer >>

Den liberale amerikanske økonomen Tyler Cowen har laget en liste over det han mener er typiske feiloppfatninger blant økonomer på venstre- og høyresiden. Her er en forkortet utgave (topp fem):

Venstreøkonomer…

legger for stor vekt på at folk stemmer med lommeboken.
overser viktig forskning om hvordan folk opptrer som politiske aktører.
forsvarer reguleringer generelt, uavhengig av hvor godt de fungerer.
nedvurderer betydningen av pengepolitikk som motsyklisk virkemiddel.
trekker fram de nordiske landene som forbilder (ut fra hvordan amerikanere forstår disse landenes økonomiske modell), men … Les mer >>

Med tanke på ødeleggelsene i kjølvannet av jordskjelv, flodbølge og det som tegner seg til å bli den verste atomulykken siden Tsjernobyl, har flere kommentatorer satt spørsmålstegn ved de japanske myndighetenes evne til å bære kostnadene.

Nå er det umulig å si hva de økonomiske virkningene av den pågående atomulykken kan bli, fordi dette kan påvirke strømforsyningen til industrien i lang tid framover og, i verste fall, føre til at mange mennesker blir utsatt for radioaktiv stråling.

Ser vi bort fra at … Les mer >>

Svakheter ved dagens penge- og finanssystem skapte finanskrisen. Først når systemene reformeres, vil den globale økonomiske utviklingen kunne bli mer stabil.

Inside Job vant årets Oscar for beste dokumentarfilm. Den fremstiller finanskrisen som en slags konspirasjon iverksatt av ondskapsfulle finansfolk på Wall Street i samarbeid med korrupte akademiske økonomer. Regissør Charles Ferguson startet takketalen under prisutdelingen med å påpeke at finanskrisen var et resultat av svindel og var forarget over at ingen finanstopper var fengslet ennå.

Amerikanere flest er like forarget … Les mer >>

Der ungdomsopprøret til babyboom-generasjonen i de vestlige landene dreide seg om mer frihet til å utfolde seg i det som allerede da var et relativt velstående samfunn, dreier dagens ungdomsopprør i araberlandene seg om langt mer fundamentale forhold - muligheten til en jobb og til en bedre framtid, frihet fra sensur og undertrykkelse, forakt for korrupte gamle menn som ikke vil gi slipp på makten.

Vestens ungdomsopprør kom som en følge av blant annet høyere levestandard, noe som skapte større forventninger … Les mer >>

USA og Storbritannia står overfor store budsjettpolitiske utfordringer. Begge land ble hardt rammet av finanskrisen. Fall i produksjon og sysselsetting har i sin tur rammet statsfinansene gjennom svekkelse av skattegrunnlaget kombinert med økte utbetalinger av arbeidsledighetstrygd.

Mesteparten av de store budsjettunderskuddene i 2009 og 2010 er dermed «automatisk» skapt. Det vil si at de oppsto som følge av lavkonjunkturen, hvilket ga myndighetene reduserte inntekter og økte utgifter.

Disse underskuddene er av større betydning enn de vedtatte stimulus- og redningspakkene.

Beskyldninger om finanspolitisk uansvarlighet … Les mer >>

De rødgrønne har hevdet at krisehåndteringen i Norge var spesielt god. Ser vi nærmere på hvilke virkemidler som ble tatt i bruk, er disse i stor grad de samme som ble tatt i bruk i andre industriland.

Følgene av finanskrisen ble langt mindre for Norge enn de fleste andre industriland. Figurene under viser fallet i bruttonasjonalproduktet og endringen i arbeidsledigheten.

Kilde: OECD

De rødgrønne har … Les mer >>