Om fotballklubber og medienes rolle
Nils Heldal i RBK er ikke uventet uenig i det jeg skrev i Leserforum i Aftenposten søndag 20. april. I sin blogg på RBK.no utfordrer han derfor meg til å svare på fire spørsmål:
1. Hva er Aftenpostens definisjon av god siteringsskikk?
2. Hva er Aftenpostens definisjon på pressemeldinger?
3. Hvis avsender mener at det ikke er en pressemelding, med hvilken rett kan dere omdefinere det?
4. Hvilke firma eller selskapsformer havner innenfor Aftenpostens definisjon av å omgjøre innhold til fiktive pressemeldinger som dere slipper å lenke inn til? Artister? Andre mediehus? Regjeringen? Kongehuset? Eller er det bare fotballklubber og enkelte andre AS-er?
Før jeg svarer må jeg si jeg syns det er en underlig debatt. Det må ikke være noen tvil om hvem som skal redigere avisene og bestemme innholdet i dem. Det kan heller ikke være noen tvil om hvor min lojalitet som sportssjef i Aftenposten ligger: Hos leseren. Samtidig er har jeg full respekt for Heldals ståsted, og at hans lojalitet ene og alene ligger hos RBK.
Som journalist i Aftenposten vil jeg fremheve vår soleklare rett og plikt til å bedrive kritisk journalistikk på norske fotballag, akkurat som jeg aksepterer at klubbene ikke gjør det, helt uavhengig av om de har egne medieavdelinger med informasjonsmedarbeidere eller ikke.
Med så adskilte roller ville det være rart om vi var 100 prosent enige og fornøyde med hverandres arbeid til enhver tid. Men noen prinsipper kan vi nok enes om. Så her Nils - her kommer svarene:
1. Aftenpostens definisjon av god siteringsskikk er at kilden til en sak alltid skal oppgis. Det skal være tydlig for leseren hvor utgangspunktet til artikkelen er.
2. Store Norske Leksikon definerer pressemeldinger som “en skriftlig meddelelse til presse/kringkasting fra en person, organisasjon eller institusjon. Inneholder gjerne informasjon om en nyhet, enten det dreier seg om en hendelse, et produkt eller en beslutning, men kan også være rene meningsytringer knyttet til aktuelle saker.”
Vi kan legge den definisjonen til grunn. Og det er jeg lurer på om vi snakker forbi hverandre. At ordet “Pressemelding” står i toppen av et ark, eller i emnefeldtet på en mail, betyr ikke at mottager - i dette tilfellet Aftenposten - må skrive “…opplyser NN i en pressemelding”. I de fleste tilfeller sender f.eks fotballklubber og bedrifter ut e-poster med Pressemelding som en heading, men der informasjonen det referer til ligger som en lenke som tar leseren til en artikkel på klubbens eller bedriftens hjemmeside. I de aller fleste tilfeller er det innholdet i artikkelen man ønsker referert, ikke de få linjene i “pressemeldingen” som bringer leseren videre.
3. Litt usikker her - mener du egentlig at “avsender mener det er en pressemelding”? Uansett syns jeg ikke det er så interessant hva man kaller mailen eller faksen - det er innholdet i den man vil videreformidle og det er det vi forholder oss til. Så mener jeg at når all informasjonen ligger på nettsiden til for eksempel VIF, så er det naturlig at vi henviser til VIF og ikke henger oss opp i en pressemelding som er beregnet på å gjøre oss oppmerksom på en hendelse eller kommentar noen vil at vi skal rette oppmerksomheten mot. Så kommer det punktet der vi er uenige: Jeg mener ganske bestemt det ikke er vår oppgave som mediebedrift å hyperlenke til eksterne sider med mindre det er vesentlig journalistisk poeng å gjøre det. Det betyr ikke at vi ikke skal kreditere opphavet tydelig, for det skal vi. Melder RBK via nettsidene sine at de har kjøpt en ny spiller, så skal vi kreditere RBK eller RBK.no. Nyhetene kan vi formidle, men trafikken til sidene må dere skaffe selv.
4. Vi skal håndtere alle kilder likt, uansett om det er en fotballklubb, et multinasjonalt selskap, eller kongehuset. Og opphavet til informasjonen skal alltid være tydelig.
Er vi enige nå, Nils?
5.05.2009 at 08:37
Dette blir alt for enkelt.
1. Jeg synes du fremstår en smule skinnhellig når du påstår at Nils Heldal utelukkende er lojal til sin arbeidsgiver, mens du selv er lojal til leseren, som om man fortsatt lever på den tiden hvor journalisters rolle var samfunnskritikk og folkeopplysning.
La oss legge illusjonene til side og anerkjenne at (særlig fotball-) journalister i dag primært skriver for å selge aviser eller reklamekroner, at man har en lettsindig omgang med fakta og at overskrifter mer enn ofte ikke reflekterer innhodet i en artikkel eller de uttalelser som faktisk er gitt.
Selvfølgelig er det journalister som fremdeles har en lojalitet til sin rolle, men det blir mest populisme og tabolidisme, også i din avis. Jeg ser ikke at dere har mer troverdighet enn rbk.no, heller motsatt.
2. Ordet pressemelding oppfattes ikke slik for leseren. Det oppfattes som en kort statement fra utstederen og en orientering for journalister. Altså er en pressemelding produsert for pressen. Det burde være greit nok.
Moderne fotballklubber derimot, produserer stoff for publikum. Medieavdelingene produserer redaksjonelt stoff som retter seg mot en meget stor lesergruppe, og det gjør de ikke bare for å få mest av mediepottten til NTF, men for å levere en tjeneste til leserne, bygge identitet og selfølgelig skaffe reklameinntekter.
3. Det bør vel være klart hva Nils mener. Hvis avsender definerer noe som en pressemelding er det pressen som er mottager. Hvis avsender noe som redaksjonelt materiale, er det det øvrige publikum som er mottager. Skillet er tydelig, og det bør være enkelt å forholde seg til.
Du sier at RBK skal skaffe trafikken sin selv, men realiteten er jo at dere bryter med god siteringsskikk på nettet. Det er ansett som god siteringsskikk å legge ved en lenke til det sted hvor man har funnet informasjonen. Det er vanlig både av hensyn til orginalkilden, men også leseren som gjerne ønsker å lese den opprinnelige artikkelen. Når jeg leser en sak i Aftenposten er jeg interessert i å lese Aftenpostens kilder. Da er det mest bekvemt for meg å kunne klikke en lenke heller enn å måtte lete meg frem på orginalkildens nettsider.
Det er ihvertfall ikke lojalitetet til leseren som står i fokus når dere nekter å gi oss de nyttige lenkene.
5.05.2009 at 09:17
Ser du mener at det ikke er Aftenpostens oppgave å lenke til klubbenes hjemmesider når dere siterer dem. Kanskje ikke, men er det vits i å være kranglete på dette når det tar 2-3 sekunder å legge inn en lenke? Det kan da ikke skade å være så åpne på kildene sine som mulig?
5.05.2009 at 09:28
@tep:
Jeg oppfatter dette som Gray og Aftenposten sin litt barnslige protest mot at klubbene selv produserer redaksjonelt stoff. Klubbenes satsning på tv og skrevne ord har ikke bare gjort tilgangen til spillere og trenere verre, men man har fått en konkurrent.
Det som presenteres på klubbenes nettsider er ikke ofte særlig kritisk, men ofte holder det journalistisk høyere kvalitet enn mye av det som slipper igjennom i andre medier. Si meg det programmet som holder høyere fotballfaglig kvalitet enn BratZ-TV og Rosenborgs etter kampen-sendinger.
I stedet for å anerkjenne nyhetsproduksjonen på klubbenes nettsider som et bidrag til fotballdekningen, sier Aftenposten trassig: “Dere skal ihvertfall ikke få noen treff av oss!”
5.05.2009 at 10:09
Du kom dårlig ut av dette, Martin Gray.
5.05.2009 at 12:00
Siden det er smått med lenking i denne publikasjonen:) ligger mitt svar her: http://nilsheldal.rbkblogg.no/
6.05.2009 at 16:39
Her virker det egentlig som om Martin Gray og Aftenposten dummer seg litt ut.
Andre har sagt at dette ligner på en barnslig protest mot konkurranse, og det må jeg si meg enig i.
Hvis man som en redaksjonell leder ikke har skjønt at internett som informasjonsskilde er bygd opp rundt nettopp korrekt lenking til referanser, har man ikke fulgt med i timen. Man har ikke engang møtt opp til timen!
7.05.2009 at 13:30
Det ble tyst som i graven. Har du tenkt å stilletie dette eller har du mer å komme med, Gray?
7.05.2009 at 18:55
Ble faktisk litt flau av å lese svaret ditt Martin. Dette kom du dårlig ut av. Håper det bare var en dårlig dag på jobben, for her virket du faktisk litt dum.
28.08.2009 at 10:35
Hei Martin!
Jeg har lurt på de samme spørsmålene som du besvarer her og er fullstendig enig med deg.
Du får om ikke annet min støtte. (Jeg skriver for Seilmagasinet)