I skyggen av Amelie
Maria Amelies historie har beveget en hel nasjon gjennom de siste ukene, og andre papirløse flyktninger har fått fortelle sine historier i skyggen av kampen for hennes rett til opphold i Norge.
Hvor mange ansikter må til før vi slutter å bry oss?
Medias dekning av saken til Amelie har vært enorm. Vi har kunnet lese om hennes reise til Norge, om livet som papirløs, kampen for å få bli og ikke minst, om kjærestens fortvilelse, foreldrenes flukt, politikernes tomme løfter og utallige debattanter som har rettet kritikk mot den norske innvandringspolitikken.
Har vi gått lei?
Ut fra denne debatten kan vi lede mange teorier, men et gjenstående spørsmål er; hvor stor plass er det til hvor mange individer samtidig i hodene våre, i samfunnet? Vi står overfor valget mellom individets rett og kollektivets interesse, eldgamle dilemma som mennesket har tatt stilling til i hundrevis av år, helt tilbake til opprettelsen av stater og definisjonsfestet av begrepet om samfunnet. Hva veier mest; Maria Amelies rettigheter, eller vedlikeholdet av den norske stats lov om innvandring (som noen vil si er langt fra fungerende)?
Kan vi demonstrere for at Maria, en 25 år gammel jente med en mastergrad og bokutgivelse på CV´n, skal få bli, mens Babak som var forkjemper for demokrati i sitt hjemland, Gula, en mor med to barn på 14 og 15 år, og ”Abou”, som jobber for 30 kroner timen, ikke blir ofret så mye som et slagord i korstoget?
Maria Amelie er ikke et symbol for de papirløse, og hun bør ikke behandles som et, fordi selv om hennes sak har likhetstrekk med andre papirløse, har hver enkelt person og sak sine isolerte sider, det har vi eniges om utallige ganger før. Derfor blir det neste spørsmålet;
Når vi skal følge en lov som gjelder alle, greier vi samtidig ivareta individet?
Hva er det som gjør at Maria Amelie er den vi har valgt å kjempe for?
Ypperste kritikere har fordummet oss gjennom å si at hennes lyse hud, vakre ytre, ressurssterke karakter og utdannelse har vekket vår empati og kamplyst, men det er mer..
I andre saker, har enkeltpersoner blitt møtt med kritikk for å ikke ta eget ansvar, for juks eller for å ”brette ut” privatlivet sitt i media. Hvem sin oppgave er det å vurdere?
Det er vår oppgave å bry oss.
Som lesere er det flere faktorer som spiller inn på hvor vidt vi vurderer saken som overfladisk eller rørende. Vi som sitter hjemme på kjøkkenet og leser avisen er dommere over andre menneskers liv. Vi analyserer, reflekterer og vurderer alvorlighetsgraden av det vi leser. Når vi vurderer en sak som mer eller mindre alvorlig, henger det kanskje sammen med våre evner, både til empati og til å identifisere oss med situasjonen, som igjen kan avhenge av medias framstilling (som detaljene i saken, journalistens språk etc.) og spaltehyppighet. Gjentakelser lar oss ikke glemme, og vi blir dratt inn i hverdagshistorier vi blir ”avhengig” av å følge opp.
Vi ser at vi er en del av et sammensatt bilde, og det er slettes ingen svakhet, så lenge vi er bevisst det. Individets plass i samfunnet er truet., men kanskje kan vi snu perspektivet, uten å krenke majoriteten eller forkaste lykkemaksimering, til samtidig å tenke på at kollektivet består av individer..?
30.01.2011 at 19:05
Jeg må først begynne med å si at jeg etter å ha lest innlegget ditt flere ganger ikke er helt sikker på hva argumentet ditt egentlig er. Fant ingen rød tråd. Men jeg synes du tar opp flere interessante problemstillinger. Etter den fullstendig overdrevne pressedekningen av saken til “Marie Amelie” er det jeg helt enig i at det er viktig å se denne saken i en mye bredere sammenheng. Det er helt greit å synes at MA ikke bør sendes ut av Norge, men lovverket har blitt fulgt i denne sammenhengen, og er helt tydelig på at i denne saken (og mange andre) er utfallet utvisning. Etter min mening er det nettop lovverket og dets mangler som burde debatteres. Det er meget synd at en samlet norsk presse i steden hvileløst forfulgte en slags hjernedød ’såpeopera’ vinkling som var ekstremt fordummende. Her forlå det en gylden anledning til å ta en seriøs debatt om norsk flykting - og asylpolitikk, samt innvandringspolitikk (to vidt forskjellige ting i motsetning til hva de fleste tror), den ble kastet bort.
30.01.2011 at 19:27
Hei Cecilie
Jeg ser poenget ditt med den røde tråden. Jeg kunne vært tydeligere på det punktet. Det er min intensjon reflektere over hvorfor vi ble så engasjert i Amelies sak, og ikke like mye de andre, og at “såpeoperaen” kanskje er grunnen til at fokuset ble tatt bort fra innvandrings-, flyktning- og asylpolitikk. MEN, om dette hadde vært fokus, dukker likevel spørsmålet om hvor vidt vi klarer å ivareta individet midt oppi alt? Jeg syns det er et interessant tankeeksperiment, sett fra et psykologisk perspektiv.
30.01.2011 at 20:36
Hei!
Du skriver: “Hva veier mest? Maria Amelies rettigheter…” etc.
Maria Amelie har ingen rettigheter i Norge. Hun kom hit (sammen med sine foreldre) for å søke asyl. Hun og hennes familie hadde allerede vært i Finland og fått avslag på¨søknaden der. I følge Dublin-konvensjonen skulle hun ha vært sendt tilbake til det første landet hun søkte asyl i, dvs. Finland. Dette ble ikke gjort fordi hun, etter å ha oppgitt falsk navn ved ankomsten (noe som er et lovbrudd), gikk i skjul før vedtaket kunne effektueres. Hun klarte (av årsaker som er meg totalt uforståelige) å få seg en utdannelse i Norge. Hvordan er det mulig uten papirer og personnummer? Jeg har selv tatt utdannelse her, og var nødt til å registrere meg med fullt navn og personnummer samt vise legitimasjon. De som skrev henne inn på utdanningsinstitusjonene, begikk også lovbrudd ved å tillate at en person uten offisielle papirer ble tatt opp på studiene.
En ting til som også er viktig: Hvorfor måtte familien forlate hjemlandet? Ble den forfulgt av myndighetene? I så fall kunne den ha krav på beskyttelse. Ble den forfulgt av mafiaen? I så fall skulle den ha henvendt seg til myndighetene i hjemlandet for å be om beskyttelse. Folk som blir forfulgt av mafiaen, eller andre typer av forbryterorganisasjoner, har ikke krav på asyl, verken i Norge eller i andre land i Europa. De skal søke beskyttelse hos hjemlandets myndigheter. Det var derfor helt riktig at Madina ble arrestert og sendt ut. Loven sier at hun nå skal ha minst to års karantene mot å få reise inn i et Schengenland igjen, men det ser ut til at den naive norske regjeringen har forandret på det.
Det ble også hevdet at hun ville få store problemer når hun kom til Russland. En herværende avis meldte for et par dager siden at hun og kjæresten ønsket å leie en leilighet i Moskva. Prisene på husvære der er høyere enn på Manhattan! Hvem er det som betaler for dette? Det virker ikke som om hun akkurat er fattig dersom hun har råd til å leie en leilighet i Moskva mens hun venter på å få utstedt innenriks- og utenrikspass. Og dersom hun må vente på å få disse dokumentene på vanlig måte, vil det ta flere måneder.
31.01.2011 at 01:41
Ja det var jo trist at noen havnet i skyggen av Maria Amelie da hun slo på lyset, og jeg skjønner jo godt at mange hadde foretrukket at både hun og de andre papirløse fortsatt ble værende usynlig i mørket. Det må jo være irriterende med de mange forferdelige skjebnene som har blitt belyst i de fleste medier i ettertid, og som vi aldri ville hørt om uten oppstyret rundt Maria Amelie.
Likhet for loven er dessuten bare en frase som blir gjentatt til det kjedsommelige av feige politikere. Det er ikke noen lov som har sendt henne ut. Det er ikke en lov som sier at det er trygt for henne å reise “tilbake” til Russland, og det er ikke en lov som sier at akkurat denne jenta ikke kan få opphold på sin tilknytningen til Norge. Det er en skjønnsmessig vurdering gjort av en stykk byråkrat som står fritt til å vurdere det helt annerledes i andre saker, for det er jo ikke noen nemnd som vurderer avgjørelsen og kvalitetssikrer denne håndteringen av menneskeskjebner.
31.01.2011 at 02:01
Det medfører ikke riktighet det du påstår i ditt blogginnlegg, at andre papirløse ikke ofres et eneste slagord. Det ville du oppdaget om du tok deg tiden og gikk inn på Facebookforumet Sett Maria Amelie fri som har over 90 000 medlemmer. Der er det en jevn strøm av innlegg og linker med oppfordinger og argumenter i forhold til andre konkrete menneskeskjebner, andre ansikter i forvilte situasjoner. Om du ser på Nrk og Tv2, vil du se at en lang rekke andre papirløse og andre vinklinger er framme. Så mange at det faktisk er fortvilende og vanskelig å følge med! De andre papirløse sier om Maria Amelie: Hun har litt vårt ansikt. Hennes sak er vår sak. Ditt innlegg oppfatter jeg faktisk som en ikke særlig vakker bruk av gamle Jante, hvor til og med det at MA mot alle odds har greid å skaffe seg en utdanning skal brukes mot henne. Forresten, ta en titt på samme nettside som du selv er publisert på. Da finner du ” Asylbarna føler seg lurt.” En ny brennede viktig vinkling som kommer i kjølvannet av Maria Amelie. Men ,… du er kanskje allerede lei av for mange ansikter og vinklinger omkring asylpolitikken?
31.01.2011 at 02:19
Hei Karl - det var lenge siden:) så hyggelig at du stikker innom!
Jeg er medlem av gruppen på facebook - og som du sikkert forstår, så har jeg satt dette på spissen. Vi snakker i et medieperspektiv, og for de andre andre, nesten 4 millionene, i Norge som ikke er medlem, så er det ikke sikkert at gruppen har nådd dem. Jeg har lest avisene - for hvis jeg ikke hadde det, hadde jeg ikke vært oppmerksom på de andre sakene. “Hennes sak er vår sak” er også en spissformulering, for som jeg skriver, kan ikke de ulike sakene settes likhetstegn ved. Skal si du er krassere enn jeg kjenner deg som - jeg er nemlig ikke lei, for jeg gir ingen fasit, jeg bringer bare debatten videre…
31.01.2011 at 02:43
Til Lisa. Som fagfeller, jeg er også psykolog, vet vi begge to at identifikasjon er nødvendig for å leve seg både inn i hvordan andre har det, og få tilgang til medfølelse og empati. Det MA har gjort er å beskrive fra innsiden å leve med en truende fortid og uten fremtid. Det har hun til felles med alle de andre papirløse, jeg møter mange ab dem som psykolog på Helsesenter forpapirløse migranter, som er opprettet på tvers av norske myndigheter. Jeg har også reflektert over hva som gjør at noen blir et symbol, og jeg tenker at det holder ikke å være pen eller intelligent , du og din sak på treffe en nerve helt presis , som gjør at verden etter deg ser annerledes ut for folk. Det er det Maria Amelie har gjort !
31.01.2011 at 02:51
Men kjære deg, her er det ingen som motsetter seg at Maria Amelie er et godt menneske. Jeg har ikke sagt noe om hvor vidt jeg mener hun bør få bli eller ikke, men du ser ut til å ta det for gitt. Jeg gjengir det andre har sagt og stiller sprørsmål, også når det gjelder hennes utseende (som jeg syns å uttrykke ganske klart at jeg mener er irrelevant), og siden du har registrert at vi begge er innenfor psykologifeltet, håper jeg du gir meg i allefall litt tillit til at jeg forstår faget, i allefall halvparten så godt som deg.
31.01.2011 at 15:14
“Maria Amelie” er europeer, ikke muslim og velintegrert. Jeg vil selvsagt ha henne i Norge og ikke en haug med islambærende immigranter. Det er hvem vi VIL ha som må telle, og IKKE en mekanisk og overfladisk utvelgelse basert på per definisjon samfunnsutslettende og absurd vidt fortolket “folkerett”. Vår selvsagte og overordnede rett er å slippe inn de menneskene som vi mener at vi kan leve med. “Maria Amelie” er en selvsagt person i så måte. Muslimer vil vi ikke ha, bortsett fra dem som TROVERDIG har forlatt Islam. De stakkarene som skriker om Maria Amelies “ulovligheter” er bare helt patetiske på sin nesten unike norske måte. Hun omgås norske kommunister, jeg er ikke sosialist, men jeg vil jo selvsagt likevel ha dette flotte mennesket til Norge.
31.01.2011 at 19:02
Jeg tror den første erkjennelsen må være at det “vi” du snakker om er en gruppe priviligerte akademikere og intellektuelle med sosialistiske tilbøyelser. Folk flest kunne nok tenkt seg at Norge slapp inn flere folk vi kunne ha nytte av, men politikerne har jo selv strupt alt som heter arbeidsinnvandring. Kun hjelpetrengende skal slippe inn, må vite. Så hvorfor da dette oppstyret kring en person som ikke har andre grunner til å bli i Norge enn at hun har lyst? Og seff at hun har skaffet seg mange venner blant de mektige i landet. Klok jente.
Jeg skjønner ikke hva vi skal med eufemismen “papirløs”. Vi har et asylinstitutt som behandler alle asylsøknader. De som ikke oppfyller kravene på beskyttelse, får beskjed om å reise tilbake der de kom fra. De som nekter å reise ut, oppholder seg ulovlig i Norge. Når man har levd blant “papirløse” i Oslo øst, blir man litt immun mot sentimentaliseringen. Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal gi oppholdstillatelse til narkoselgere og tyver , mens velutdannede europeere og amerikanere kan glemme å få bli.
Av og til spør slike som meg de som hyler opp om et umenneskelig system hvordan reglene skal se ut, hvis det nå er slik at de ikke er gode nok. Alle kan ikke få bli, så hvem skal ut? Som regel får man ikke noe svar. De vil ikke skitne til hendene sine med virkeligheten.
1.02.2011 at 07:12
Du setter likhetstegn mellom en hel nasjon og et samlet norsk pressekorps. Faktum er at en nylig publisert meningsmaaling viser et klart flertall for Regjeringens utvisning av Amelie. Det er media samt noen meget aktive stoettespillere som har dominert denne saken, ikke det norske folk.
1.02.2011 at 11:32
MA sin sak er en av de mange jeg engasjerer meg i. Jeg vil presisere at jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i den komfortable “vi” kategorien du beskriver, og jeg kjenner mange mennesker som heller ikke ville gjort det.
At noen medier har sine yndlinger, er dessverre en realitet. Jeg skulle også ønske at hvert enkelt individ kunne fått like stor oppmerksomhet når det gjelder deres personlige saker. MA utgjorde en forskjell i det at hun har skrevet bok om sine opplevelser som jeg tror kan gjøre en forskjell. Jeg håper ihvertfall at den kan få en positiv konsekvens for de som befinner seg i samme situasjon. Og at det igjen kan gi en lovgivning ett av verdens rikeste land kan være stolt av.
1.02.2011 at 17:06
Ingen ser ut til å bry seg om norske, muslimske homofile heller - http://fritanke.no/NYHETER/2011/Azmeh_Rasmussen_med_sitteaksjon_mot_muslimsk_homohets_/
og http://fritanke.no/NYHETER/2011/Skeiv_verden-aktivist_truet_til_taushet/
Azmeh Rasmussen skriver jo for Aftenposten, til og med.
2.02.2011 at 02:09
Karl Eldar Evang sier: “Ditt innlegg oppfatter jeg faktisk som en ikke særlig vakker bruk av gamle Jante, hvor til og med det at MA mot alle odds har greid å skaffe seg en utdanning skal brukes mot henne.”
Å vri om på begreper unnskylder ingen. Hun har ikke klart å ta seg en utdannelse mot alle odds, men lurt til seg en utdanneles med bruk av en ugyldig id, et ugyldig d-nummer.
Det handler ikke om “gamle Jante”, men en fremstilling av fakta. Du har helt klart din egen agenda og støtter maria Amelie, men DET gir det ikke noen automatisk rett på “sannheten”. Du er farget av ditt eget ståsted og dermed så subjektiv som det går an å bli i denne saken.
Fakta ligger der, din “røverhistorie” føyer seg bare inn i en lang rekke av forsøk på ansvarsfraskrivelser og bortforklaringer. Det er ikke det selviske motivet til den som “forbryter” seg som bestemmer moral og ulovligheter i en handling, men handlingen i seg selv.
Så slik jeg ser det, så klarte hun mot alle odds å skaffe seg en utdannelse med bruk av et ugyldig d-nummer. Og det er fakta, ikke din versjon av den.
2.02.2011 at 02:41
Lisa Arntzen sier: \”Hva veier mest; Maria Amelies rettigheter, eller vedlikeholdet av den norske stats lov om innvandring\”.
Jeg stusser litt på denne. :O) For handler ikke hele saken om hun har noen “rettigheter” eller ikke?
Hun har ihvertfall TATT seg til rette slik jeg ser det, men skal det å ta seg til rette og bli ulovlig i Norge i 8 år gi henne noen flere “rettigheter” enn andre ulovlige asylsøkere?
Grunnen til at jeg spør er at når du formulerer deg slik du gjør over her, så har jo du gitt henne rettigheter på eget initiativ selv om hun i henhold til Norsk asylpolitikk IKKE har det og dette kan jo lett oppfattes som et ledende spørsmål også. :O)
2.02.2011 at 15:38
Ser at moderatoren har vært inne og slettet en av de siste kommentarene her. Syns det er helt topp at mange tenker kritisk og kommer med konstruktiv kritikk, slik som dere over her gjør. Personangrep derimot, ødelegger debatten og fjerner fokus fra saken - som i seg selv er det viktigste. Derfor blir disse kommentarene slettet.
Til Jonny: Når jeg skriver “rettigheter”, så tenker jeg på grunnleggende rettigheter som alle mennesker har. Vi må også ta i betraktning at hun selv ikke valgte å komme hit. Det var foreldrenes valg. At hun i årene etter brukte tiden på å ta en utdannelse, er vel en bedre “ulovlighet” enn andre kriminelle handlinger? Jeg ser likevel poenget ditt.
Tor Elden (og Hege): Tja, jeg kunne kanskje kommet med en lang avhandling om hvem jeg mener med “vi”, men nå er ikke dette en forskningsrapport, så jeg tror dere skjønner poenget. Det er kanskje også slik at de som kommenterer, er de som engasjerer seg i saken og vet en del om den (bare en teori). Jeg skulle gjerne likt å se hvordan avisenes meningsmålinger ble utarbeidet. De spør en utvalgt gruppe og generaliserer den til å gjelde hele befolkningen. Spørsmålet blir derfor om metoden de brukte i dette tilfellet faktisk kan genereres til å gjelde alle (det er mulig den kan det)? For som du selv sier, Tor - så har jo media en tendens til å sette ting på spissen de også, og så er det opp til oss som lesere å tolke og tenke kritisk.
Og så er jeg helt enig med deg i det siste du skriver, Hege - jeg håper også at Amelies arbeid ikke blir forgjeves og at “vi” (uten å definere hvem, fordi det ligger i konteksten), etter denne debatten får utarbediet mer rettferdig lovvgivning.
2.02.2011 at 23:16
Jan; Ville bare si meg fullstendig enig i det du påpeker over her.
Det er et nemndsmedlem som har sørget for hennes behandling i denne saken, ikke en full nemnd, ikke en lov. Hun kom hit som barn, og hennes søknad ble ikke behandlet individuelt. Der kunne skjønnet bli brukt som den opprinnelig var ment for å brukes; både under “tilknytning til riket”, og av humanistiske hensyn.
Må si at jeg har full forståelse for at hun som fylte 18 ikke meldte seg selv for å bli sendt ut. Hun gikk heller ikke under jorda, men har heller valgt å stå frem med sin historie åpent. Hun har klart å sette fokus på en viktig brist i dagens behandling av papirløse, og dermed blitt deres “ansikt”. Dette skal hun respekteres for.
2.02.2011 at 23:40
”The smallest minority is the individual. Those who deny individual rights cannot claim to be defenders of minorities” Ayn Rand
Et veldig godt sitat-takk for at du tok det med i artikkelen,Lisa Arntzen:-)
13.04.2011 at 14:02
Det mest oppsiktsvekkende med hele Amelie saken er jo:
1) Hvordan kan et menneske få leve så lenge i Norge med falsk identitet og uten oppholdstilatelse før det blir avslørt og sendt ut av landet? Kontrollen er åpenbart for dårlig.
2) Hvordan kan en som ikke har oppholdstillatelse og som opererer med falsk identitet oppta en studieplass på et norsk universitet (NTNU) - og da naturlig nok PÅ BEKOSTNINIG AV av en som oppholder seg lovlig i Norge (finansiering av studieplasser koster norske skattebetaqlere MYE penger, og antall plasser er begrenset, og særlig studier på et så høyt nivå som Amelie har lurt seg til er kostbnart). Kontrollen er åpenbart for dårlig, og Amelie har åpenbart vært nådeløs frekk og tatt seg til rett.
3) Hvordan kan pressen, og særlig NRK, så åpenbart bli et ukritisk mikrofonstativ for et enkeltmenneske og vedvarende belyse saken kun fra hennes side? Samtidig som spørreundersøkelser viser at majoriteten av folket, dvs “alle” unntatt venstrevridde journalister, er sterkt kritisk til at Amelie fortjener opphold her i landet. Hadde Amelie fått frontet seg og sin sak så sterkt, dersom hun tilfeldigvis ikke var en meget ressurssterk kvinne med det rette nettverket? Neppe!
4) Hvis selv en ressursterk person som Amelie, med ressursterk famile, og opprinnelig fra et land som langt i fra er blant verdens fattigste eller “verste” skal få opphold i Norge, hvor skal da grensen gå? Det er hundrevis av millioner mennesker i verden som kommer fra langt vanskeligere og verre kår, og som i mye større grad trenger hjelp og opphold i et land som Norge. Skal vi åpne dørene for dem alle? Hvor mange skal vi slippe inn, hvilke konsekvenser har det, og hva skal være kriteriene??
Så mens selv venstresiden sakte men sikkert innser at det store antallet innvandrere vi allerede har sluppet inn i Norge byr på stadig større og mer kostbare utfordringer for Norge, roper de fortsatt på at flere skal få slippe inn - og konsekvensen blir jo enda større utfordringer og mer ressursbruk….