På tide at religion blir historie
Ett familiemedlem var for et år siden oppe til muntlig eksamen i religion for videregående skole. Faget heter “religion og etikk”, men spørsmålene gikk på slike ting som i hvilken del av Israel David og Goliat bodde, hvem som er kirkens overhode i Norge, og hva “forsoning” betyr i kristendom.
Eksaminanten mente disse spørsmålene var omtrent like relevante som å spørre om hvor gammel Harry Potter var da han begynte på Galtwort, eller hvem som lever lengst av alver og mennesker i Ringenes Herre. Som illustrasjon på moralske problemstillinger kunne Rowling og Tolkien fungert like bra som bibel, koran eller torá – skillet mellom det gode og det onde er mer utviklet og problematisert, kampscenene mer realistiske og dialogene mer interessante. Dessuten har flere sett filmen.
Min reaksjon er å stille spørsmål ved selve faget. Trenger vi religion som eget fag i skolen?
Kristendomsfaget vinglete utvikling
For 35-40 år siden handlet kristendomskunnskap om bibelhistorie og kristen moral – min barneskole hadde morgenbønn og salmesykkel i klasserommet. Andre religioner og sekulær filosofi var ikke pensum, i hvert fall ikke i praksis. Ikke-kristne elever kunne søke fritak, men det var ikke så mange av dem. Så å si hele Norge var kristent – noen personlig, de fleste i den forstand at de var medlem av statskirken og gikk i kirken på julaften.
Siden har faget endret seg. Det ble KRL (Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering) i 1997, og RLE (Religion, Livssyn og Etikk), etter at KRL ble litt for kristent for den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Verken fra KRL eller RLE kunne ikke-kristne elever søke fritak.
I dag går pensumlitteraturen gjennom de ulike religionene: Kristne tenker slik, muslimer slik, buddhister slik, jøder slik, og så videre. Hvem som har rett – og alle kan jo ikke ha rett samtidig – blir det ikke tatt stilling til, i hvert fall ikke offisielt. Hva læreren faktisk gjør, varierer.
Nye fronter
Vi lever i dag i en verden der kunnskapen vinner frem, i hvert fall så lenge man holder seg unna Kanal FEM og Dagbladets forsider. Vi finner fakta på Internett, kommuniserer daglig med folk fra andre kulturer, forstår mer om hvordan hjernen fungerer, og finner beboelige planeter utenfor vårt eget solsystem. Det er færre kriger og mindre vold i verden, delvis på grunn av mer verdenshandel, delvis fordi hemmelighold blir vanskeligere. Vi har fått et annet verdensbilde, en annen forståelse for vår stilling – som personer, som nasjon, som menneskehet.
Religionskrigene er stort sett over, med unntak av interne konflikter som mellom sunni- og shiamuslimer. «Krigen mot terror» har mistet sine religiøse overtoner siden Bush gikk av. Internett-skribenter skriker opp om religiøse farer, men ser man litt mer nøkternt på det, preges kommunikasjon mellom religioner i dag av høflig samtale – og tilløp til en felles religiøs front for religion som livsgrunnlag heller enn rasjonalitet. Intellektuelt sett har ateistene – anført av Dawkins, Hitchens, Harris og Dennett – opplevd størst fremgang: I USA som relativt nylig legitimisert livssyn, i Norge som uuttalt realitet.
Rent praktisk
Et tilbakevendende problem er svake prestasjoner i basisfagene – muligens fordi skolens ansvar er økt fra faglighet til oppdragelse. Som Ingar Gleditch, en meget dyktig historielærer, har uttrykt det:
Rusproblemer, incest, rasisme, trafikkulykker, spilleavhengighet, båtføreropplæring, overvekt, mobbing, spiseforstyrrelser, seksuelle overgrep, vold mot kvinner, HIV/AIDS, konfliktløsning, mangel på søvn, mangel på mosjon, mangel på frokost, mangel på frukt, mangel på en hobby, mangel på farsrollemodeller, mangel på venner, tobakksforebygging, ensomhet, nettvett, islamisme, meditasjon, yoga, skismøring, sykkelferdigheter, integrering, tannstell, diskriminering, homofili, entreprenørskap, medisinering, resirkulering, kroppsfiksering, dyrehold - ja hva det enn skulle være, så er alltid universalsvaret: “Dette må inn i skolen!”
Hvis alt skal inn, hva skal man ta ut? (Opplagt skriftlig norsk sidemål, men den debatten skal jeg la ligge her.)
I stedet bør vi splitte religionsfaget. Etikk- og moraldelen hører naturlig hjemme i samfunnsfagene: Hvordan man skal oppføre seg og hvilke verdier bør man ha for å fungere innenfor og bidra til et liberalt demokrati? Religionsdelen bør bli historie, bokstavelig talt – en del av et utvidet historiefag, underkastet de krav til kildekritikk og konsekvensanalyse god forskningsskikk krever. Dette vil gi en mulighet for å sette religionen inn i en historisk sammenheng (der den har hatt størst betydning) og å diskutere samfunnsverdier og etikk ut fra et sekulært standpunkt – en demokratiundervisning som ikke utelukker noen ved at den kobles opp, om enn implisitt, med et bestemt religiøst syn.
Et vitenskapelig fundament
Dette ville også klargjort at skolen i dag er fundamentert på vitenskapelighet, om at beslutninger skal fattes og verdensbilder formes på grunnlag av fakta, helst vitenskapelige sådanne. RLE slik faget ser ut i dag representerer ikke noen sentral forskningstradisjon (utenom teologi) og har blitt redusert til en merkelig blanding av diskret misjonering (når Kr.F. har regjeringsplass) til en slags antropologisk anbudsrunde for skolebarn, der religionene kappes om å presentere seg om tolerante og fremsynte.
I alle andre fag studerer vi fakta, i religionsfaget skal vi forholde oss til ulike former for eventyr, uten at vi kan kritisere dem (da kan man støte medelever eller læreren). Resultatet er at opportunistiske dilettanter som prinsesse Märtha Louise kan komme på TV og reklamere for sin virksomhet uten at man stiller kritiske spørsmål. Tro, må vite, står utenfor kritikk.
Men tro er noe vi kan gjøre i kirken, moskeen, synagogen eller tempelet. I undervisningssammenheng bør vi holde oss til virkeligheten.
Religion som eget fag bør derfor, bokstavelig talt, bli historie.
(Kronikk i Aftenpostens papirversjon 8.1.2012. Legger den på denne bloggen og min egen blogg siden den ikke er lagt ut på nett av redaksjonen - antakelig fordi det er helg.)
Oppdatering 3. mars 2012: Denne ble lagt ut på Aftenpostens vanlige sider - her - og fikk mer enn 600 kommentarer, og flere motinnlegg - og et svar fra meg.
8.01.2012 at 18:35
Takk for fint innlegg, som jeg personlig er 100% enig i. Det var på tide at noen sa dette offentlig! Spent på kommentarer til dette; noen føler seg kanskje fornærmet?
8.01.2012 at 21:39
Et utsøkt eksemplar av dette dessverre relativt sjeldne fenomenet man kaller god, fornuftig, kunnskapsbasert og historisk forankret argumentasjon. Takk for det.
8.01.2012 at 22:34
Gym, RLE og sidemål er tre fag som står lagelig til for hogg når man skal, eh, “satse på basisfagene”, eller hva man nå kaller det. Hadde kanskje vært en ide å erstatte alle fag i skolen med ett fag som man bare kalte “fag”?
8.01.2012 at 23:56
Faget heter Religion, Livssyn og Etikk. Dette har jeg hatt som fag i år, og jeg opplever det som veldig givende å lære om mange forskjellige religioner ettersom det henger mye sammen med kulturen i mange land. I dette faget lærer vi også mye om filosofi og måter å oppfatte verden på.
Problemet med dette faget er at noen lærere trekker inn personlige meninger inn i undervisningen.
9.01.2012 at 02:23
Interessante tankar, religionsfaget kan ha godt av ein tur under lupa - og eventuelt til verkstaden. Såleis er det flott at du tek tak i diskusjonen om korleis religionstemaet i skulen kan sekulariserast for godt, og eg synest du har fleire gode poeng. (trass i at du ved hjelp av ein innskoten parantes (anti sidemål) skyt ditt eige truverde i foten ved å forfalla til den same skulepopulismen («dette og dette og dette må inn i skulen») som du sjølv kritiserer (men eg skal la det liggja no … :P)
Men der er nokre spørsmål som eg gjerne skulle visst kva du tenkjer om:
A) Dersom religionsdelen av RLE skal flyttast til historiefaget, vil me ikkje då risikera at me svekkjer skiljet mellom historiske fakta og religiøse forteljingar? I grunnskulen driv ikkje elevane med kjeldekritikk på den måten dei må gjera i høgare utdanning.
B) «Misjonerande» RLE-lærarar (i *ubunden* fleirtalsform, vel å merka - lat oss no ikkje generalisera her) kjem ikkje til å forsvinna av at faga vert omstrukturerte. Er det verkeleg meir føremålstenleg å gje desse større ansvar for å formidla meir «objektive» vitskapar som historie og samfunnskunnskap, som tykkjest vera den mest nærliggjande konsekvensen?
C) Bør me verkeleg godta premissen om «svake prestasjonar» i «basisfaga», og bør me godta den definisjonen av basisfag som ligg underforstått?
Til det fyrste (prestasjonane) er det verdt å ha i minne at ingen elevar i verda har det så godt (levekår) som dei norske og truleg er det heller ingen andre som har så lite å tapa på å drita i skulearbeidet. Såleis er det vel eigentleg ikkje så verst at norske elevar skårar middels i internasjonale testar? (I den grad testresultata kan jamførast over landegrenser. Som er endå eit tvilsamt spørsmål.)
Til det andre (basisfaga) er det eit aldri så lite - om enn vellukka - retorisk kupp å definera norsk, matte, naturfag og engelsk som «basisfag», underforstått at alle andre fag er sekundære og såleis mindre viktige. Eg er 100 % samd i at skulen ikkje skal vera ein samlesekk for alle gode føremål, men der er to ting me må ha på det reine:
- Ikkje alle skal arbeida i lese-skrive-rekne-yrke. Også i framtida vil der vera god marknad for handverkarar, kulturarbeidarar, idrettsutøvarar, kokkar, etc. Det er forunderleg korleis ferdigheiter som trengst i desse bransjane vert rekna som sekundærferdigheiter i skuleverket - som om Noreg bestod utelukkande av journalistar, byråkratar og forretningsfolk.
- Skulen, og særleg grunnskulen, er ikkje utelukkande ein rein arbeidstakargenerator. Skulen skal også rusta elevane til å fungera og ta del i det samfunnet dei er ein del av - du nemner sjølv demokratiopplæring - og det skjer ikkje dersom elevane utelukkande vert drilla i grammatikkpugging og algebra.
Poenget mitt med dette (spørsmål C): Eg er gjerne med på å sleppa misjoneringa ut og religionskritikken inn i RLE-faget, og gjerne også omstrukturera det, så sant me finn ein god måte å gjera det på, men det bør ikkje skje med utgangspunkt i at kunnskap om kva folk trur på og handlar på grunnlag av, skal føysast ut til fordel for endå meir setningsanalyse.
9.01.2012 at 05:40
@Vebjørn: Wow, det tror jeg er den beste kommentaren jeg noensinne har fått her på Aftenposten-bloggen. Klokken er sent i Boston, jeg må tenke meg litt om for å besvare dette, så det blir i morgen. Men du har meget gode poeng/poenger (valgfritt).
9.01.2012 at 10:15
@Vebjørn! Jeg bøyer meg i støvet.
9.01.2012 at 11:52
Hei.
Interessant lesning. Jeg er som religionsviter enig i at religion som eget fag, og slik vi kjenner det i dag, må opphøre. Men det må fortsatt undervises om religion. Det er interessant at også Krfs Aud Kvalheim vil at dette faget skal opphøre slik det er i dag, men hun har selvsagt omvendt intensjon enn deg. Hun presenterte sin motvilje mot faget i innlegg på verdidebatt.no (gjengitt i Vårt Land) hvor hun sier at “KRL og RLE har fremmet en relativisme som likestiller alle religioner” og sier at barna blir forvirret: “For mange barn blir resultatet trosforvirring. Jeg hørte nylig om en liten gutt som ble spurt om han trodde på Gud. Ja, sa han, jeg tror på alle fem”. Jeg for min del forstod ikke problemet til Kvalheim, for hvis det er bra med èn gud, så må det jo være veldig mye bedre med fem? Og å få et klokkeklart svar fra en liten gutt på at han tror på fem guder - er det trosforvirring, eller trosklarhet? Kan ikke gutten få lov til å ha den religiøse troen han vil? Hvorfor er det verre å tro på fem guder, enn å tro på én gud som er ett vesen, men tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd - hvor den ene er født og den andre utgått fra den tredje? Jeg har blogget mer om dette absurde forslaget på min egen blogg; http://per-arne.no/blogg/?p=1694
Jeg forstår at det er en viss frustrasjon over RLE-faget. Jeg er selv frustrert. Selvsagt ikke på samme grunnlag som Kristelig folkeparti, mer på samme grunnlag som deg. For sammensetningen av Religion, livsyn og etikk er ikke naturlig. Det var enklere før når man helt klart underviste i Kristendom og alle små barn skulle komme til Jesus. Nå, når man har innsett det absurde med å pådytte alle barn en tro på at verden ble skapt på seks dager, virker konstellasjonen merkelig. Men det trengs religionsundervisning, altså undervisning “om” religion, ikke “i” religion slik Aud Kvalheim ønsket.
Mine endringsforslag går i samme baner som deg, men er noe annerledes, da jeg også mener vi trenger å styrke kompetansen i skolen innen filosof, idéhistorie og psykologi, og at i et slik fag kan en religionsvitenskapelig tilnærming til religion høre hjemme.
For å gi barn som senere blir voksne den kulturelle og sosiale kompetansen til å omgås mennesker fra forskjellige kulturer og religioner, samt forståelse av samfunnet de lever i i dag, trenger man å forstå noe annet enn det som det undervises i i RLE i dag. Man trenger på den ene siden forstå religionens rolle i samfunnet og på den andre siden forstå religiøsitet, menneskelig psyke, filosofi, etikk og moral. Så religionsundervisningen i skolen bør forsterkes, men dreies mot undervisning i religiøsitet sammen med undervisning i idéhistorie, filosofi, etikk, og psykologi. En reduksjon av tradisjonell religionsundervisning i dette faget kan kompenseres med at undervisning i samfunnsfag og historie i større grad erkjenner religionens viktige rolle i samfunn og historie og hente inn pensum fra religionsvitenskap, religionshistorie og religionssosiologi. Da vil religion og religiøsitet få sine naturlige plasser i skolen – nemlig for å forstå samfunnet man lever i og menneskene rundt seg.
På denne måten vil man slutte å undervise kontekstløst om religioners innhold, men gi faget en mer formålstjenelig retning. Det ene faget vil dermed undervise mer om “religion” og “religiøsitet” fremfor religioner og religiøse. Dette er en vesentlig forskjell. Man kan stille seg spørsmål om hvorfor folk er religiøse, hvorfor mennesker verden over tror på forskjellige ting, hvordan religion påvirker helse, hvordan religion påvirker politiske beslutninger osv. Samtidig bør dette faget spekkes med undervisning i etikk, moral, filosofi og psykologi slik at elevene gjøres i stand til kritisk refleksjon omkring livets store spørsmål.
Samtidig er det enormt viktig å se religioner som noe som påvirker og påvirkes av samfunnet. Kunnskap om religioner må derfor i større grad integreres i undervisning i samfunnsfag og historie. “Religion” er ikke noe som er løsrevet fra resten av historien eller samfunnet. Å drenere samfunnsfag og historiefaget for kunnskap om religioners påvirkning og putte alt i et RLE er ikke en god løsning så lenge RLE i stedet lærer elevene opp i trosinnholdet i religionene. Trosinnholdet trenger ikke være en vesentlig del av religionsundervisningen i det hele tatt - enn så lenge det ikke er vesentlig for å forklare eller fortolke historiske hendelser eller samfunnsaktuelle spørsmål.
Det er nok sjelden religion helt isolert sett er årsak til for eksempel konflikter, men religion er svært ofte en unnskyldning, en pådriver, en katalysator osv. Og kan man egentlig forstå Islam eller Jødedom uten å forstå historien og samfunnet?
Nei; en totalrevisjon av alt som har med religionsundervisning å gjøre er helt nødvendig. Og å hente inspirasjon fra tilnærmingsmåten man har i religionsvitenskap på universitetene kan være en god idé.
9.01.2012 at 12:16
Veldig, veldig bra - nesten rørt til tårer her!
9.01.2012 at 13:08
For så vidt et greit innspill. Men hva med sammenhengene. Etikk henger sammen med gudsbilde, menneskesyn, verdensbilde i all religion. Humansimen utelukker gud, men er nært knyttet til menneskesynet.
Generell etikk, å være snill med hverandre på skolen, kan en lære uten sideblikk til andre dimensjoner, men skal en få forståelse for andres synspunkt, noe som er betingelse for reell dialog, også i den store sammenhengen, er en avhengig av helhetlig forståelse.
9.01.2012 at 16:55
Interessent og viktig. innlegg. Jeg sier meg dypt uenig.
I Amerika, der jeg kommer fra, er det ikke lov å snakke om religion i skolen, og resultat er at ungdom sjelden eller aldri konfronteres med andre enn sitt eget livssynfeller, mens Presidenten er nødt til å avslutte hver tale med “God Bless the United States”.
Slik RLE fungerer idag i indre Oslo og Groruddalen, er den et viktig forum for meningsutveksling som motvirker ‘Anders B-B’ tilfeller - folk som hater uten å kjenne. Det er et godt tegn når Aud Kvalbein mener RLE forvirrer barn og ungdom. Den fungerer etter hensikten.
9.01.2012 at 17:44
Verifiser dine påstander om ikke-påvirkning på opprinnelsen av etiske regler fra religioner og på etiske systemer.Da har du glemt de ti bud fra Moseloven som var leveregler for jødene i tusenvis av år.Du bruker de bastante ordene alltid,aldri,ingenting hele tiden.Siden du er så bastant må du verifisere dine påstander og dokumentere disse.Elles kan man mistenke deg for lettvint synsing og bløff
9.01.2012 at 21:03
Jeg mener det er viktig at barn, unge og ungdommen lærer om ulike religioner, nettopp for at de skal få øynene opp for ha folk rundt om i verden faktisk tror på. Jeg tror det skjer noe i hodet til veldig mange folk når de blir konfrontert med hvor mye “rart” som tros på og hvor legitimt det er for den som tror på dette “rare” hvis vedkommende er født et spesifikt sted. For den andre vil det du tror på også være “rart”. Dette vil igjen få en til å tenke på hvor tilfeldig det hele er og kanskje være med på å skape diskusjon rundt temaet som igjen høyner bevisstheten rundt slike tema. Det vil igjen forhåpentligvis være med på å minske konflikter i verden.
Som en amerikaner har nevnt her så er det ikke religionsundervisning i den offentlige skolen i USA, noe som gjør at elevene blir opplært i religion av foreldre eller venner eller andre utenom skolen. Dette vil da mest sannsynlig ikke bli fremstilt på en måte religionen ville blitt fremstilt på i en skolesituasjon og man lærer heller ikke noe om hva andre folk tenker rundt om i verden. Da vil det mest sannsynlig bli lettere å skape konflikter i verden ettersom alle blir sementert i ETT spesifikt syn på de ulike religionene, et syn som per definisjon må rakke ned på alle andre religioner enn “den rette” som man tilfeldigvis møter på via familie, venner og lokalsamfunn.
Om religionskunnskap skal være et eget fag i skolen eller en del av et historiefag kan selvsagt debatteres, men jeg mener det er viktig å ha det med i undervisningen.
9.01.2012 at 21:07
Som lærer registrerer jeg i stor grad det samme som O., selv om den tendensen var sterkere for ti år siden, da tverrfaglighet og prosjektorientering stod i fokus. Heldigvis fikk Kunnskapsløftet dempet den tendensen, da man skjønte at elevene faktisk må lære noe for å kunne drive prosjekter og kritisk analyse. Og jeg er nok også redd for at kunnskapen om temaene i RLE vil bli ytterligere redusert dersom tankene i denne kronikken realiseres, men grunnen til det forklarer Sture så godt at ytterligere kommentarer er overflødig.
For øvrig, Krfs stortingsrepresentant heter Aud KvalBEIN.
9.01.2012 at 22:00
Vårt sekulariserte samfunn er en parentes i verdenshistorien. Religion har alltid hatt svært mye å si for menneskenes virkelighetsoppfatning, etikk og menneskesyn. Det er faktisk fortsatt slik i dag, om enn ikke i Vest-Europa. En god del elever har fordommer mot faget før de starter, men mange av dem oppdager raskt at det er spennende og relevant å lære om hvordan folk fra andre kulturer tenker, og den betydningen religion har for dem. Det er dessuten ett av få fag hvor de har sjansen til å diskutere livsspørsmål og etiske dilemma. Vi tar opp alt fra kristen tro og islamsk etikk til utfordringer i et flerkulturelt samfunn, bioteknologiloven og aktiv dødshjelp. Vi driver ikke misjon på noen som helst måte. Og, for å kommentere innledningen; vi spør slett ikke om hvilken del av “Israel” David og Goliat bodde i. Hvis dette var oppgaven under eksamen, har læreren misforstått læreplanen og intensjonen med faget så til de grader.
11.01.2012 at 18:08
Er det noen som vet om dette er et leserinnlegg eller et blogginnlegg? (evt artikkel)
og hva som evt kjennetegner dette?
13.01.2012 at 16:45
Som snart 60 åring og for første gang inne i 10.klasse som lærer i RLE var det utfordrende å gå til Kunnskapsløftet (ikke det innkjøpte læreverket) og se hva intensjonene med faget er. Få en egne forståelse og selvsagt motivasjon.
Ut i fra 22.juli ble det logisk å starte med filosofien, moral og etikk, med både Aristoteles og mer moderne filosofer, og da forsøke å knytte dette til både hendelsen 22.juli og til den påfølgende debatt. Konsekvensetikk. Og, betrakte 10.klassene som selvstendig tenkende mennesker som har meninger og holdninger, men ikke nødvendigvis representerer en kultur der dette diskuteres og underøskes.
Hovedmål med undervisningen: at elevene er i stand til å kunne uttrykke hva moral og etikk er, forstå at dette kan variere mellom ulike kulturer og områder, og se at det faktisk er dette som innebærer å leve som en verdensborger - International Cityzenship - også i Norge. Og at våre uttrykte holdninger også kan ha en påvirkning, både positivt og negativt, både på de nærme en selv og for folk langt borte. Miljøvern, etisk varehandel, forbrukeradferd i Norge, rettferdig fordeling, personvern på FaceBook og i andre digitale sammenhenger m.m.
NÅ er det Kristendommen. Og da starter vi igjen i gamle Hellas, og forsøker å forestille oss hvordan menneskene levde, mat og skikker, som igjen ble trukket inn som regler i religioner, fordi religionen var “en overmennesklig dimensjon”. Og da forstår (forhåpentligvis) elevene at vi nå snakker om 2 dimmensjoner: måten vi lever livet på OG om vi også tror på “en guddommelig kraft”. Og det å kunne kjenne igjen praktiske forhold som er viklet inn i tro, som kan virke logisk ut i fra den tiden det meste av dette ble formulert tror jeg er viktig. Det er en parktisk grunn til at svinekjøtt ikke egnet seg i varmere strøk så lenge menneskene ikke viste om fenomenet Trikiner. Men forbud mot svinekjøtt ble altså også en del av utøvelsen av en tro. Og dette kan vi diskutere i klassen, også med muslimer, fordi vi kritiserer ingen. Vi forsøker å forstå utvikling av samfunn og styringssystemer og av religioner. Det eneste ulogiske i alt dette (som ikke kan forklares eller bevises) er om det virkelig er en gud.
5.02.2012 at 03:38
Spennende og gjennomtenkt innlegg dette her! Flott at folk kommer med forslag til endringer i den norske skolen, men personlig mener jeg at dette ikke er det rette satsingsområdet å forandre. Som 3. klassing i videregående skole (studiespesialiserende m/realfag) har jeg god innsikt i undervisning og interesse for faget. Og det som slår meg som det viktigste med faget, er at det skaper forståelse for omverden og andre kulturer. Dette er utrolig viktig med tanke på videre samarbeid og globalisering på tvers av kulturer og religioner. Og uten dette faget er det en alarmerende lav bestand av befolkningen som forstår disse forskjellene og respekterer dem. Personlig tror jeg at nedgangen i konflikter med religiøse røtter har minsket, grunnet folkets forståelse av andre kulturer og religioner.
Og for oss elever (spesielt realfagselever) er dette et av de få fagene vi ser vi har direkte utbytte av!
Det er viktig med et eget fag for å lære opp ungdommen i ulike religioner og livssyn! Forståelse skaper samhold.
8.02.2012 at 17:49
Martin Todnem “Det er viktig med et eget fag for å lære opp ungdommen i ulike religioner og livssyn! Forståelse skaper samhold.”
“The person who is certain, and who claims divine warrant for his certainty, belongs now to the infancy of our species. It may be a long farewell, but it has begun and, like all farewells, should not be protracted.” Christopher Hitchens.
Så lenge religionsundervisning foregår i det formatet det gjør i RLE er jeg imot det.
Jeg er enig med Espen Andersen her. Vi må få det over i historiebøkene.
Mitt hovedargument er som Hitchens selv sier. God is not great. Og dagens religionsundervisning gir inntrykk av at alle livsyn er like gode. (vel, kun de store religionene i medlemstall er representert. Det finnes 10.000+ religioner på Tellus.)
Men religion som livssyn er utdatert.
Derfor stemmer jeg for religion som historieundervisning.
Demokrati, menneskerettigheter, altruisme, sunn respekt for menneskets enestående feilbarhet og derav sunn skepsis tar jeg som livssynsundervisning.