Lærerkvalitet viktigere enn alt annet
LA Times trår til med noe jeg skulle ønske man kunne gjøre i Norge - en skikkelig analyse av forskjeller i lærerkvalitet. De har tatt data om alle lærere for tredje- til femteklassinger for perioden 2002/3 til 2008/9 i Los Angeles - USAs nest største skolekrets - og analysert hvordan elevenes karakterer endrer seg fra år til år. (I USA har elevene nye lærere hvert år - lærere spesialiserer seg på årskull). Man analyserer endringer i elevenes prestasjoner i årlige, standardiserte tester.
noexistsTo lærere fra samme skole og trinn
Hittil er ikke mye publisert, men man sier i alle fall at forskjellen mellom gode og dårligere lærere er dramatisk - tre ganger større enn forskjellen mellom gode og dårlige skoler. De 10% beste lærerne flytter studentene i gjennomsnitt 17 prosentpoeng opp på testene i engelsk, 25 prosentpoeng i matematikk. De gode lærerne er fordelt utover alle skoler (ikke bare i velstående strøk), og valg av lærer er mye viktigere enn valg av skole. Gode lærere hjelper alle elever de underviser til å bli bedre. Ansiennitet, utdanning og videre opplæring hadde liten effekt på lærernes prestasjoner.
LA Times kommer til å offentliggjøre, ved navns nevnelse, resultatene for alle de aktuelle lærerne. Det skjer 26. august, og inntil da kan individuelle lærere legge inn kommentarer om sine scores. Lærernes fagforeninger er ikke særlig fornøyd, uten at noen er overrasket, og forsøker nå å boikotte LA Times. Før noen begynner å rope om personvern - vær klar over at som offentlig ansatt i USA forventes det stor åpenhet om dine prestasjoner, siden det er skattebetalerne som betaler. (Og i Norge, hvor vi legger ut hvor mye folk tjener og hvor de bor offentlig, bør vi vel ikke snakke så høyt om personvern?)
Den artikkelserien som LA Times kommer med, har stor betydning for mange debatter - om personvern, om prestasjonslønn, om måling av undervisningskvalitet, om skolepolitikk, om hvordan avisers rolle endrer seg fra gjengivelse av nyheter til dyptgående analyse av interessante datasett. Min meget kompetente navnebror Espen Andersen i Brennpunkt-redaksjonen har gjort mye for å synliggjøre viktigheten av lettforståelig dataanalyse - jeg skulle ønske han kunne fått kastet seg over alt vi har av nasjonale prøver, karakterer fra hver enkelt skole, og sammenhengen mellom hvordan lærerskolestudenter gjør det på skolen og hvordan de fungerer i klasserommet. En annen ting er at verktøy av denne typen kan være viktige for lærerne selv - jeg tipper at de fleste av de lærerne som gjør det dårlig ikke er klar over hvor dårlig de gjør det - og da kan jo emulering av gode lærere være en kjempemulighet til å bli bedre.
I et land der vi setter lærerkvalitet meget langt ut i rekken av ting vi prioriterer er denne reportasjeserien et uhyre viktig innspill. Som jeg har sagt før: Problemet i norsk skole er først og fremst ikke at vi har varierende og for lav lærerkvalitet (skjønt det er et problem). Problemet er at vi ikke gjør noe med det - vi belønner ikke de gode lærerne og lar de aller dårligste fortsette. For å ta et ytterpunkt - den ellers meget nøkterne økonomen Alex Tabarrok mener, basert på en fornuftig simulering, at det man burde gjøre er å prøveansette massevis av lærere og deretter sparke 80% - ja, 80% - av dem etter to år.
På et mer generelt grunnlag: Økt tilgang på data og bedre analyseverktøy vil synliggjøre store forskjeller i prestasjoner over tid, og tvinge frem bedre lønns- og karierredifferensiering - og ikke bare i skolen. Men håpet er der - kanskje dette er starten på noe som kan ende opp med at vi endelig kan få gjort noe med kvaliteten i norsk skole. I alle fall vil denne undersøkelsen flytte milstolpene over hva man kan diskutere - og de som fortsetter å hevde at alle lærere i norsk skole er gode og like har nå et krav på seg om å komme opp med data, ikke meninger, som sier det motsatte.
(Dette innlegget er også publisert på min blogg Tversover.)
26.08.2010 at 22:23
Joa, men hvordan skal du få bemannet norsk skole i framtida uten oss middelmådige lærere?
26.08.2010 at 22:25
Viss vi skal tilsette berre “dei beste” lærarane, blir det kjempestor lærarmangel ! Norske politikarar er i slik villreie på dette området at dei neppe vil klare å gjere noko positivt for skulen dei første 20 åra!
Er det sikkert at skulen er så dårlig ? Feilen er i stor grad at middelvei-elevane ikkje gjer framgang fordi dei har det for godt ! Dei får seg ofte betre betalte jobbar enn skulelysa med høgskuleutdanning ! Det løner seg slett ikkje med 5-årig lærarutdanning .Ein truckførar utan studielån og vekkasta studietid kjem langt betre ut når det gjeld livsløn. Og kven vil bli offentlig mobbeoffer ved å bli lærar !? Dette har jo blitt vår tids dasstømarar, og mannskiten er den totale mangel på folkeskikk halvparten av ungane/ungdomen er prega av.
Dette er ikkje politikarane i stand til å rette på !
27.08.2010 at 07:15
@svein og Helge Aarseth: Hva med å skru opp lærerlønningene, rekrutter inn folk med annen (høyere) utdannelse (lag et tre-måneders kurs i praktisk - ikke teoretisk - pedagogikk), bruk teknologi effektivt (f.eks. kan man dele lærere mellom skoler ved å ha videoforelesninger til store klasser basert på kunnskapsnivå), gi de mest effektive lærerne sekretærer og undervisningsassistenter, rekrutter aktivt i utlandet, rekrutter inn folk fra opplæringsbyråkratiet, tilby ett års godt betalt prøvetid til alle uteksamninerte studenter med karakternivå B eller bedre ved alle andre utdanninger i Norge, og så videre.
Bare ikke behold alle de rammene, tradisjonene og institusjonene vi har idag og fortsett å pusse på et system som ikke fungerer.
27.08.2010 at 07:17
Veldig spennende å lese:) Det er ingen tvil om at det ikke er antall lærere, men hvilke lærere vi har i skolen som er det vi bør være opptatt av.
27.08.2010 at 07:43
OK, Espen, da fikser du det?
27.08.2010 at 08:33
At lærerkvaliteten er den viktigste faktoren er vel kjent for de som har satt seg inn i utdannngssektorens utfordringer i verden. Dessverre er det ingen sammenheng mellom lærerønn og elevenes prestasjoner. I 2005 var Tyrkiske lærere på verdenstoppen lønnsmessig - uten at Tyrkia er med på PISA toppen. Norge bruker nå mer enn de fleste andre land på utdanniing (målt i andel av BNP); lærelønningene er (etter lønnsløftene de siste par åra) i verdensklasse. De land som scorer høyt på PISA har middelmådige lærelønner, men de er gode på å drive skole.
Dagens norske lærere må a) slippe å bruke tid til å drive oppdragelse/holde disiplin/gjøre dokumentasjon (elvene/foreldrene har for mange rettigheter - for få plikter!) b) få jevnlig tid (en ettermiddag i uken ??) til viderutdanning - oppgradering. c) sette seg som mål at den norske skolen skal bli verdens beste - uten å gnåle om mer ressurser - sett opp noen kroner til reisestipend se hva de sliter med i andre land - på vellykkede skoler! Dessuten må de ikke være så fryktelig redde for å bli evaluert, (egenopplevde utsagn: ‘Jeg trenger ikke evaluering jeg, den utfører jeg selv’ - ‘Uff jeg ser ikke poenget i evaluering/tilbakemeldiger fra elevene - jeg får jo de samme kommentarene hvert år’) om enn ikke på den amerikanske måten skissert ovenfor.
27.08.2010 at 08:44
Hvis jeg fortår eksempelet over riktig, blir lærerne bedømt etter hvor deres elever havner på en rangering (percentile rank). Problemet er at på en rangering må alltid en eller annen havne nederst. Dette blir som med fotballserien, de nederste på tabellen rykker ned, uansett hvor gode de er isolert sett. dersom alle lærerne skulle vært nøyaktig like gode, ville alle elevene hatt samme læring , og ingen ville gåt opp eller ned på rangeringen. Dette kan man for eksempel oppnå ved å sparke de dårligste og de beste lærerne, slik at bare de gjennomsnittlige er igjen.
Å måle resultater vil etterhvert medføre at læringen tilpasses testene, se denne artikkelen fra The Economist om problemene det medfører i Storbritannia:
http://economist.com/blogs/blighty/2010/08/exam_results_0
Jeg tror det er mer å hente på å gi lærerene bedre muligheter til å skape et godt læringsmiljø, blant annet ved bedre sanksjonsmuligheter overfor bråkmakeri og unnasluntring.
27.08.2010 at 08:56
Et veldig godt innspill, men det som er og blir vanskelig er å få lærere til å forstå at systemkritikk mot lærersystemet ikke er personlig kritikk mot dem. Lærere flest er IKKE skyteskiven og lærere flest gjør en god jobb innenfor strukturen.
Dessverre blir det selv i ditt innlegg vanskelig å skille når man bruker “de beste” og “de dårligste” for å synliggjøre et problem. Som en kommentator vel er inne på; lav lønn, altfor lang utdanning og underskudd i søknadsmassen i forhold til virkeligheten - og iallefall i forhold til dine forslag - er det egentlige problemet. Først da har det hensikt å late som om vi skal sparke de x% dårligste.
Men, det du vel egentlig er ute etter er en heving av elevenes resultater!? Da tror jeg målinger - og spesielt benchmarking mot andre regioner og land - er viktige i seg selv. Også på individuelt nivå; dette kalles feedback andre steder, og er en del av arbeidsmiljøloven. Hvordan lærerene får feedback idag vet jeg ikke, men tydeligvis er det lett å gjemme seg.
Gjøres dette på en måte som får forbedringene til å komme “innenfra”, har man et sterkere system enn om man bare rasler med rammebetingelsene.
Noterer meg til slutt at målingene i L.A. er relative (prosentiler i en normalfordeling), og skulle heller ønske meg de var absolutte (”dette skal du kunne målt mot dette kan du”).
En tragikomisk anmerkning tilslutt: Jeg måtte skrive “blasfemi” som anti-spam-ord for å få skrive kommentar ;-).
27.08.2010 at 14:38
Jeg diskuterte med en ung slektning en gang det var forsider i avisene om måling av lærerne. Han var da nyutdannet økonom, og mente lærere vel må kunne måles på resultat, som alle andre.
- Ja da, sa jeg, - all påvirkning vel måles hvis du har en faktor inn og en faktor ut.
- Ja, selvfølgelig, sa han, og ble stille noen sekunder. - Å ja, jeg forstår hva du mener!
27.08.2010 at 14:40
“All påvirkning kan vel måles”, mente jeg å skrive.
Og da kan jeg jo legge til at jeg forventer høy ekspertise på hva som skal måles og hvordan, får jeg blir med på målinger som kan få konsekvenser for jobben min.
27.08.2010 at 16:31
Vel, i følge uttalelser fra endel intervjuede statistikk-eksperter er den metoden LA Times har brukt utmerket til å finne ut hvem de beste og dårligste lærerne er, men lite brukbar til evaluering av små forskjeller mellom lærere som er mer midt i fatet. Jeg synes metoden virker brukbar til å identifisere nettopp disse gruppene - og så finne ut hva de beste gjør riktig og de verste gjør galt, for deretter å belønne og etterape de beste og hjelpe eller bli kvitt de verste.
Problemet hver gang man diskuterer bruk av empiri og måling, er at folk tror at man snakker om å basere all evaluering og belønning på dette alene. Og det er jo nesten like ille som ikke å måle i det hele tatt.
27.08.2010 at 19:35
Hmmm… dette er kanskje ikke så dumt… men en ting som gjør meg litt betenkt er at uansett hvor bra dette målesystemet måtte være, så må det vektlegge noen ferdigheter over andre, selv innenfor hvert enkelt fag. Da vil vel lærere som prioriterer annerledes straffes for det, og det er kanskje ikke så bra?
27.08.2010 at 19:38
Jeg mener, det kan jo hende noen lærere vil begynne å spesialisere undervisningen på å score høyt på disse testene, i stedet for å øse av sitt vell av kunnskap som kanskje kan ligge litt på siden av akkurat de parametrene som måles. Evner som refleksjon og stille spørsmål med samfunnets “selvfølgeligheter” er evner som kanskje ikke lar seg måle så lett, som kan bli skadelidende?
27.08.2010 at 19:49
Som nåværende lærer, og tidligere journalist, synes jeg ikke det er oppsiktsvekkende at LA Times har intervjuet statistikkeksperter som mener målingene til LA Times er bra.
Og hvis noen skulle tro lærere ikke er opptatt av å lære av sine flinkeste kolleger, bør de besøke et lærerkollegium.
Men mitt opprinnelige poeng var vel (det er så langt å skrålle opp) at norsk skole allerede i dag har problemer med å skaffe kvalifiserte lærere, og da er kanskje ikke å “skremme vekk” de middelmådige/svake det lureste?
Og hvis tre måneders pedagogikkurs er nok til å gjøre noe med det, er det (for) mange skjulte lærertalenter i andre faggrupper.
27.08.2010 at 19:52
Jeg er flink, og jeg slutter tvert den dagen det der kommer til Norge.
27.08.2010 at 22:22
Du må huske på at amerikanske lærere har helt andre verktøy for å motivere elevene til å forbedre seg. Stikkordene er konkurranse, konkurranse og konkurranse. Rangerte lister over elevers prestasjoner i ulike fag henges opp i gangene på skolen.
I tillegg lønner utdanning seg generelt i det amerikanske samfunnet. Tradisjonelle håndtverkeryrker som elektriker og snekker lønnes ofte vesentlig lavere enn yrker som krever utdanning på collegenivå.
Potenisalet for prestasjonsforbedring er altså mye større i USA enn i Norge hvor alle har rett til skoleplass på grunn - og videregående skole, alle har rett til en jobb med en grei årslønn og en grei 3/4 årslønn i trygd hvis du av en eller annen grunn ikke jobber.(Og ikke jobbet særlig hardt på skolen.)
Å sette andre yrkesgrupper som er vant med å bli målt etter resultater og prestasjoner inn i skolen? Hvor lenge tror du de blir der? Når ansinniteten og skolekulturen styrer alt?
Og til slutt: På hver skole jeg har jobbet i løpet av mine ti år som lærer finnes det et fåtall meget gode lærere. Tror du disse vil fortsette dersom det kommer inn såkalte eksperter med en viss fagkunnskap og ingen erfaring i å undervise barn og ungdom? (I hvert fall ikke hvis disse ekspertene skal tilbys konkurransedyktige lønnsbetingelser, som nok er vesentlig bedre enn lærernes….)
At skolen i Norge er gjennomsyret av sosialisme og middelmådighetsdyrking er det derimot ingen tvil om. Men skal du endre skolen i amerikansk retning, må du også endre politikken som skaper skolen
28.08.2010 at 01:05
Mye av kritikken mot målingene til LA Times blant lærere (og mange andre) er at endel lærere satser på pugging av testmaterialet. Dette fører ikke nødvendigvis til at elevene lærer mere, men de gjør det ofte ganske bra på de standardiserte testene.
De virkelig gode lærerne satser istedet på å få elevene til å forstå faget. Det fører også gjerne til gode testresultater, selvsagt, men gode testresultater betyr altså ikke alltid at elevene har lært hva de skal.
Så problemet er at de standardiserte testene betyr ikke alltid så veldig mye, og det er ikke helt uproblematisk å bruke dem som eneste kilde når man skal evaluere lærerne.
28.08.2010 at 08:11
Siterer fra artikkelen: “Ansiennitet, utdanning og videre opplæring hadde liten effekt på lærernes prestasjoner.” Om dette er tilfelle, har skolen igjen blitt utsatt for en reform som skadeskyter sau i elgjakta. Kunnskapsløftet bygger jo i stor grad på at økt fagkompetanse i lærerstanden automatisk fører til faglig heving i elevgruppa. Ingen bombe for meg etter 20 år i lærerjobben at kompleksiteten rundt læringsarbeid er mer omfattende enn som så. Kanskje tida er kommet for å frede skolen fra reformkåte statsråder? Er imidlertid mer overraskende at ansiennitet ikke spiller inn i særlig grad. Mener selv at jeg var godt under middels dyktig i oppstarten av min karriere, men at et par-tre år med 60-timers uker som nyutdannet lærer på ulike alderstrinn modnet og bedret mine kvaliteter i yrket.
Hva er det så som kjennetgner den gode lærer? Savner drøfting av dette i artikelen, men i en kort setning skrives det: “Gode lærere hjelper alle elever de underviser til å bli bedre.” Er det altså lærerens evne til å se alle, “eie” klasserommet, forvente noe av elevene sine, vise engasjement for enkeltelevens læring, kort sagt lærerens sosiale kompetanse som avgjør? En slags “it-faktor”? Delvis riktig, i beste fall.
Uansett, la oss slippe en sosialkompetansereform i skolen. Hovedproblemet for skoleverket de siste årtier vært nettopp disse reformene som bygd på enkle teser og “universellle sannheter” har prøvd å forbedre en kompleks og spennede samfunnsinstitusjon; skolen.
28.08.2010 at 12:42
Mange kunnskaper er lette å måle, og Amerikanske skoler er supre i TFT - Teaching For Tests.
Hva med alle de kunnskapene elevene får som faktisk ikke lar seg måle?
Ønsker vi at barna bare skal fylles opp med kortsiktige og flyktige kunnskaper? Det kan fort bli resultatet av for mye testing.
Og det viktigste av alt: Uten bedre lønn til lærere kan man bare glemme å tenke på at skolen skal bli så mye bedre.
Jeg får til mye som lærer, men lurer ofte på om jeg skal finne på noe annet slik at jeg tjener mer penger.
Det er ingen vits i å rakke ned på lærere; Norge har de lærerne det fortjener med den lønna lærerne får!
28.08.2010 at 16:25
Hei Espen,
Lenge siden sist, håper det står bra til.
Har fulgt debatten her borte i USA en stund, og er enig i at hva LA Times gjør er veldig interessant. Det er utrolig hvor hardt fagforeningene her står på for å sikre jobber istedenfor å forbedre utdanningen. Mange av kommentarene nevner at standardiserte tester er problematiske, og det er vanskelig å være uenig. Da Harvard slapp deg inn på Doktorgradstudiene gjorde de det antakelig delvis på grunnlag av dine GRE eller GMAT nummere (standardiserte tester) — tester som i beste fall kan forklare 13% av karakterer i første året av skole og i verste fall negativt forklare suksess.
Jeg håper folk leser din første kommentar nedenfor artikkelen. Den inneholder imponerende tanker som noen burde fortsette å tenke på.
Mvh
28.08.2010 at 16:45
Skjønte etter posting at min kommentar om GRE og GMAT kunne misforstås. Var kun ment som kommentar på standardiserte tester, ikke dine resultater på disse testene
Kai
28.08.2010 at 20:06
Jo mer sånne standardiserte tester påvirker lærernes karriære og lønn, jo mer vil de jukse og vri undervisningen for å tilpasse seg testene. De som har lest første kapittel i den populære boka Freakonomics fra ca 2007 skjønner hva jeg mener. Noen lærerne i Chicago fikk sparken etter ta de ble tatt i å rette elevenes svar på en måte som skapte mistanke. Som f.eks. at de svakeste elevene plutselig svarte rett på de vanskeligste spørsmålene. Poenget er at hvis man først skal gå i gang med en “test-skole”, så må man sørge for kvalitet i alle ledd for å hindre juks og for å sikre at man tester så godt man kan. Og et sånt opplegg kan koste mer enn det smaker hvis pengene heller kunne vært bedre brukt på andre måter for å heve kunnskapen hos elevene. Jeg tror heller ikke flere lærerkurs og stadige reformer er svaret på alt.
29.08.2010 at 11:58
Jeg kjøper ikke argumentene om at de som scorer dårlig har lært andre ting. Er det ikke en løreplan og et pensum og visse krav til kjernekunnskaper innenfor lesing, skriving og matematikk (regning)? Å måle dette i skolesammenheng må jo være relativt enkelt i og med en snakker om elever hvor progresjon fra ett år til et annet er en del av formålet? Lærerene og deres organisasjoner konstruerer en masse problemstillinger for hvorfor dette ikke fungerer - ref våre egne nasjonale prøver. Jeg har sett gjennom de nasjonale prøvene mine egne barn hadde for noen år siden - og de var såpass omfattende at hvis de hadde lært alt det i løpet av skoleåret - så var i det minste det bra. For en lærer å tipasse undervisningen til å score bra på nettopp den prøven - da skal du være god.
29.08.2010 at 21:59
Selvfølgelig er ikke alle lærere like gode, selvfølgelig kan viktige elementer med lærings måles og selvfølgelig vil en læringskultur som fokuserer på målbare resultater få en større effekt på et resultat, enn en læringskultur som der man ikke prioritere konkrete læringsmål.
Jeg synes dog det interessant er at USA der en slik måte å måle læringsarbeidet er forholdsvis vanlig ikke makter å heve læringstandarden
USA ligger etter Norge på PISA undersøkelsene :
http://en.wikipedia.org/wiki/Programme_for_International_Student_Assessment
Forskjellene Norge / USA er ikke markant men ganske tydelig. USA har også hatt meget svak utvikling på læringseffekt i løpet av de siste ti årene. Skal man oppsummere så er det at både Norge og USA har hatt en utdanningspolitikk som ikke har maktet å øke læringstrykket de siste to tiårene.
Jeg tror at dette viser at metodene for læringskultur har sviktet, innen for forskjellige skoleideologiske kulturer.
Skal man se på svakheter ved den norske læringseffekten bør man også ta innover seg at det er små kommuner, med stor innslag av primærnæringer, som gjør det dårligst i PISA-undersøkelsene.
I 2002 påpekte man f.eks følgende faktorer
•Det er også registrert større spredning i leseforståelse blant norske elever enn ellers i Norden. Spredningen i Norge skyldes ikke først og fremst at det er store forskjeller mellom skoler, men at det er forskjeller mellom elever på samme skole.
•Norske elever viser lav interesse for litteratur og leser lite
Noe av de samme utfordringene tror jeg man kan se innen naturfag og matte. Det vanskelige her er at læringskultur ikke løses kun gjennom måter å måle på, men også å skape kulturer i blant foreldre , barn, samfunn og lærere om
hvordan man lærer bedre og blir best mulig. Å øke aksepten for at man skal anstrenge seg for dette tror jeg ikke det er noen uhemmet begeistring for i den norske befolkningen.
30.08.2010 at 09:58
Løysinga på problema i skulen ligg i Finland. Her har lærarutdanninga same status som medisin har i Noreg - berre 10-20% av søkarane får plass. Dersom ein er interessert i å ha ein god skule, må ein signalisera på brei front at lærarane er ei elitegruppe i samfunnet, og velja å kanalisera dei mest ressurssterke inn i skuleverket, noko som i lten grad skjer i Noreg i dag. Tvert i mot er det mange som ser på læraryrket som siste utveg dersom alt anna mislukkast. Dette dreier seg ikkje berre om pengar, men først og fremst om respekt og status. Kontroll på amerikansk manèr er først og fremst eit uttrykk for grunnleggande mistillit til lærarstanden, skaper eit enormt byråkrati, og er i siste instans eit enormt negativt signal til alle vordande lærarar.
http://yglesias.thinkprogress.org/2008/12/teacher_education_in_finland/
30.08.2010 at 10:34
Jeg kan bare si AMEN til Thalgars innlegg, og dessuten henvise til dagens VG, som tar opp noe som kanskje er viktigere enn den evinnelige jakten på de “dårligere lærerne”: Nemlig kommunenes bruk av penger til skolen.
Og så presiserer jeg at jeg ikke mener det ikke finnes dårlige lærere, men at de som ønsker dem erstattet med gode lærere nok heller bør se til Finland enn til USA.
Det er nemlig lærermangel på gang, stor lærermangel. Og jeg tror ikke tre måneders pedagogikk-kurs til andre faggrupper er løsningen på det.
31.08.2010 at 13:45
Her var det mange kommentarer - jeg får svare på den siste først, og la den stå som kommentar til alt det andre: Selvfølgelig er det måleproblemer, selvfølgelig er Finland mer relevant som sammenligningsgrunnlag enn USA (som forøvrig, etter min mening, gjør det relativt bedre enn Norge på PISA gitt sosioøkonomiske faktorer.)
Men skal man foreslå nye løsninger, må man ikke sammenligne med en tenkt ideell situasjon, ei heller tro at en ny løsning løser alle problemer. Vi har i Norge problemer med læringskultur, kommunestruktur, lærere som ikke får tilbakemeldinger, suboptimale lærerlønninger, en uheldig sammenblanding av lærerutdanning og distriktspolitikk som gjør at vi får en korttenkt og ideologisert lærerskole på hvert nes, samt en skepsis til kunnskap i den forstand at vi er sikre på at kunnskap må gå på bekostning av noen annet (sosial intelligens, for eksempel.)
Vi trenger mange nye løsninger - men først og fremst trenger vi å vite hvordan forholdene egentlig er, ikke hvordan vi tror de er. Og da er måling av resultater noe som kan tilføre kunnskap til en synsete diskusjon. Enkelt og greit, og ikke så vanskelig. Det er på høy tid at vi får litt Harald Eia “hvilket grunnlag har du for å si dette” - tenkning inn i debatten.
16.09.2010 at 15:56
En snakker mye om hva lærere betyr, eller ikke betyr for kvaliteten i skolen. Hva med hjemmet? Hva med samfunnet? Og ha med elevene? Setter vi som samfunn pris på det som skjer i skolen?! Klarer vi å skape den institusjonen skolen bør være, eller lager vi SFO for oppbevaring av barn! Gjør vi skolen en bjørnetjeneste ved å stadig rakke ned og umyndiggjøre de som faktisk jobber der… Om skole er så fantastisk viktig, hvorfor prater alle om hvor elendig det er å være der?!
Og så lurer jeg på hva lærerkvalitet er… Finnes det elevkvalitet? Og hjemkvalitet?! Kan også disse måles, og være med i en slik undersøkelse?! Det sies at hjem med bøker gir “flinke” elever. Burde en ikke også telle bøker i de tusen hjem?
14.10.2010 at 06:17
Glimrende tanker rundt hvordan vi skal heve standarden på den norske grunnutdanningen. Til Svein (og ev andre) som snakker om at vi ikke må “skremme bort” nødvendige lærere og “jakte på” de dårligste: Det handler ikke om å skremme bort, men å gi insentiver til å heve seg og å peke ut eksempler på gode lærere. Høyere lønn er kanskje ikke korrelert med gode elevresultater (Tyrkia ble nevnt her). Jeg tror dog det kan bidra til å gjøre yrkesvalg lettere for de som har lærer som førstevalg (eller i hvert fall høyt), men som omprioriterer pga av lønn.
Og dette med at dårlige lærere ikke er hovedproblemet i norsk skole, men kommunenes prioriteringer kjenner jeg meg ikke igjen i. Jo en del økonomi mtp skolemateriell og bygninger husker jeg fra skolegangen min. Det jeg husker sterkest i både postitiv og negativ retning er lærerne mine. Hvem var gode og hvem var dårlige? Hvem stimulerte til læring og hvem gjorde meg motløs og matt?
Er selv hoppet av økonomiutdanning for å bli lærer som er det jeg har lyst til. Jeg brenner for det og innser at dette betyr langt mindre lønningspose. Jeg er helt enig i at gode lærere er den desidert viktigste resursen i skolen og ønsker velkommen insentiver og systemer som evaluerer og forbedrer denne resursen.
Apropos “pusse på et system som ikke fungerer”; har du sett TED-talken med Sir Ken Robinson? http://www.ted.com/talks/sir_ken_robinson_bring_on_the_revolution.html