Gjesteblogg: Nei til datalagringsdirektivet
Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg med mine motforestillinger mot datalagringsdirektivet (DLD), men så kom Gisle Hannemyr (Norges største Internettekspert) og Morten Dæhlen (leder for Institutt for Informatikk på UiO) meg i forkjøpet og skrev, mer eller mindre, det innlegget jeg hadde tenkt meg.
Gitt de senere dagers mer eller mindre hysteriske forsikringer fra PST og andre om at et Norge uten DLD nærmest kommer til å bli et slags digitalt Afghanistan hvor det er fritt frem for all verdens terrorister, barnepornografer og (uten at det sies for høyt) folk som vil henvende seg anonymt til pressen, er det viktig at det mobiliseres mot dette direktivet. Gisle og Morten kan mer om dette enn de fleste mennesker jeg vet om, og har seriøsitet og legitimitet i lange baner. Jeg gjengir derfor, med deres tillatelse, innlegget i sin helhet - fordi det er nøkternt, riktig og viktig:
Nei til direktivet
Morten Dæhlen og Gisle Hannemyr
Datalagringsdirektivet er et direktiv som pålegger operatører av kommunikasjonssystemer å lagre alle data om trafikken i deres systemer, såkalt trafikkdata. Trafikkdata er opplysninger om hvilke kommunikasjonsanlegg (mobiltelefon, datamaskin, e.l.) som settes eller har vært satt i forbindelse med et eller flere andre kommunikasjonsanlegg. Direktivet gjelder videre data om tidspunkt for telefonsamtaler og meldinger, samtalers varighet, hvilke fellesanlegg (servere, basestasjoner, osv) kommunikasjonsanleggene kobles opp mot eller hvem som brukte (var logget inn på) en gitt datamaskin på det tidspunkt den ble benyttet til kommunikasjon. Lagringstiden er satt til minimum 6 måneder og maksimum 2 år. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres.
Med følgende begrunnelse fraråder Institutt for informatikk at datalagringsdirektivet innlemmes i EØS-avtalen eller på annen måte tas inn i norsk rett.
Virkningsgrad og nytteverdi
Formålet med direktivet er å sikre tilgang til opplysningene skal kunne benyttes til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Formålet er edelt, men vil investeringen ha den ønskede effekt?
Følgende er en liste med kommunikasjonsformer som ikke dekkes av direktivet fordi de ikke åpner for lagring eller er uinteressante for politiet fordi de personer som bruker kommunikasjonsformen ikke kan identifiseres:
- De fleste former for bredbåndstelefoni/VoIP (Skype et al) som leveres av andre tilbydere enn brukerens primære kommunikasjonsleverandør (telefoni)
- Anonyme mobilabonnementer kjøpt fra utenlandske tilbydere.
- Ulike former for gratis web-baserte epost-tjenester som skjer fra tjenesteleverandører i utlandet og som ikke krever noen form for identifisering av brukeren (eks. Gmail).
- Ulike former for direktemeldings- og chattetjenester over Internett (eks. IRC).
- I tillegg til dedikerte chattetjenester har nesten alle online-spill en privat chattemodus som kan benyttes dersom man ønsker å kommunisere uten at trafikkdata om kommunikasjonen blir lagret.
- Private meldinger og direktemeldinger på ymse elektroniske oppslagstavler og sosiale nettsteder (eks.: Twitter, Facebook, Orkut, Biip).
- Diverse tjenester som benyttes via ulike former for anonymiseringstjenester, inklusive TOR, VPN, og Proxyer.
- Offentlige Internett-terminaler på biblioteker, bydelshus og Internett-kafeer.
- Åpne trådløse nett (disse finnes det for øyeblikket flere tusen av, bare i Oslo)
Dersom lagring blir innført vil profesjonelle kriminelle rimelig raskt tilpasse seg den omstendighet at trafikkdata knyttet til bruk av epost, fasttelefoni, mobiltelefoni og internettoppkoblinger vil bli lagret, og derfor velge å benytte seg av alternative elektroniske eller fysiske kommunikasjonskanaler der data ikke blir lagret. Som en følge av dette er det likeledes sannsynlig at formålet med direktivet, dvs. bekjempelse av alvorlig kriminalitet, ikke vil bli oppnådd. De som i første rekke vil bli «fanget opp» av den lagringen som vil skje i henhold til direktivet er alle ikke-kriminelle som benytter seg av internett og telefon i hverdagen, og evt. noen få svært inkompetente kriminelle. Vi ser allerede eksempler på at slik kunnskap er i ferd med å spre seg. Den 7. januar 2010 ble det for eksempel lagt ut på Internett alvorlige trusler mot Kongsbakken videregående skole i Tromsø. Politiet etterforsket saken, men har nå lagt den til side med følgende begrunnelse:
Etterforskningen har blant annet brakt på det rene at det er benyttet avanserte metoder for å skjule dataspor på nettet, og det har ikke vært mulig å spore trusselen til en konkret datamaskin. (Pressemelding fra politiet, 2010-02-25)
Det er overveiende sannsynlig at trusselen ble framsatt av mindreårige elever med tilknytning til skolen. Behersker skoleelever teknikker som gjør at de kan skjule sine elektroniske spor for politiet, er det rimelig sannsynlig at profesjonelle kriminelle kan skaffe seg de samme kunnskapene.
Vi har ikke et presist estimat på hva direktivet vil koste, men det vil koste fellesskapet mange millioner kroner (årlig). Kostnadene er selvfølgelig knyttet til fysisk lagring, men det må også utarbeides sikkerhets- og kontrollsystemer av en helt annen kaliber enn det vi har i dag. Dersom det er ønskelig å bruke ressurser av et slikt omfang til å styrke politiets arbeide med kriminalitetsbekjempelse kan disse pengene etter vår oppfatning gi større uttelling ved å styrke politiets datasystemer slik at de blir bedre tilrettelagt for systematisering og søk i de opplysningene politiet allerede i dag har tilgang til. Merk at politiet allerede i dag har anledning til å overvåke datatrafikk (i sann tid eller nesten sanntid) dersom det foreligger skjellig grunn til mistanke mot enkelpersoner eller grupper av enkeltpersoner.
Kortversjonen er at en innføring av datalagringsdirektivet er en svært dårlig investering. En betydelig bedre investering vil være å bruke ressurser på å styrke politiets datasystemer som brukes i bekjempelse av kriminalitet.
Strategisk informasjonsanalyse (personvern)
I høringsnotatet fra Regjeringen åpnes det opp for å gjøre de lagrede data tilgjengelig for såkalt «strategisk informasjonsanalyse» (data mining). Dette er teknikker der man analyserer store mengder data med sikte på å finne mønstre som kan identifisere mulige gjerningsmenn. Teknikkene er ikke ukjent, for eksempel benytter politiet i dag slike teknikker dersom en forbrytelse er begått på eller nær et sted der det skjer videovervåkning. Politiet vil da gjerne gå gjennom tilgjengelige overvåkningsvideoer for å kartlegge hvilke personer som befant seg på eller nær åstedet.
Det er ingen tvil om at strategisk informasjonsanalyse kan være nyttig for politiet i arbeidet med å identifisere mulig mistenkte og oppklare en forbrytelse. Samtidig er dette en teknikk som ansees som svært inngripende i forhold til personvernet. Grunnen til dette er at samtlige som er registrert i datamaterialet blir gjenstand for etterforskning, og fordi det gir politiet tilgang til såkalt overskuddsinformasjon som kan angå andre forhold enn det som er under etterforskning. Vi mener at politiets analyse av overvåkningsvideoer befinner seg innenfor rammen av det som er forholdsmessig. Bruk av overvåkningsvideo omfatter et lite antall personer (de som faktisk befant seg på eller nær åstedet på et bestemt tidspunkt), gir politiet tilgang til forholds lite sensitiv informasjon (hvem som befant seg på et offentlig sted på et bestemt tidspunkt), og gir samtidig politiet anledning til å identifisere mulige vitner og gjerningsmenn.
Når det gjelder å gi politiet adgang til strategisk informasjonsanalyse av trafikkdata er dette etter vår oppfatning ikke forholdsmessig:
- For det første ligger det i datalagringsdirektivets natur at all kommunikasjon mellom norske borgere registreres og lagres, og det er derfor mulig at data som gjelder for et svært stort antall personer blir underlagt analyse.
- For det andre gir teknikken politiet mulighet til å kartlegge personers sosiale nettverk, som etter vår oppfatning må betraktes som sensitiv informasjon.
- For det tredje truer strategisk informasjonsanalyse pressens kildevern, ved at slik analyse av trafikkdata kan benyttes til å identifisere hvilke personer som har kommunisert med, eller befunnet seg i nærheten av, redaksjonslokaler og journalister.
- For det fjerde er faren forholdsvis stor for at uskyldige blir trukket inn i etterforskningen (såkalte «falske positive») ved bruk av denne type teknikker. Det å være uskyldig mistenkt og etterforsket for en forbrytelse er en stor belastning for de det måtte gjelde, og er altså et uforholdsmessig sterkt inngrep i den enkeltes integritet.
Norge bør etter vår oppfatning ikke åpne opp for politimessige metoder som øker befolkningens eksponering for dette.
Kildevern
Det hevdes at datalagringsdirektivet ikke svekker kildevernet. Dette medfører etter vår oppfatning ikke riktighet. Kildevernet, etter gjeldende rett, innebærer at politiet ikke kan etterforske saker ved å gjøre ransaking eller beslag i presselokaler. En journalists PC vil for eksempel kunne fortelle hvilken kilde som har gitt informasjon om en bestemt sak. Et beslag av en slik PC kan politiet i dag ikke gjøre på grunn av kildevernet (rettspraksis). Denne retten uthules dersom man innfører bestemmelser som innebærer at politiet kan kartlegge hvem journalisten har kommunisert med, ved å hente ut trafikkdata om journalistens korrespondanse fra en leverandør av kommunikasjonstjenester. Dersom direktivet innføres i norsk lov må derfor kildevernet styrkes ved at det innføres bestemmelser som ikke bare beskytter redaksjonslokalene og journalisters utstyr mot beslag, men også mot utlevering av trafikkdata om kommunikasjon til og fra journalister og avisredaksjoner.
Ytringsfrihet
I tillegg til at datalagringsdirektivet er problematisk i forhold til person- og kildevern er også direktivet problematisk i forhold til ytringsfriheten. Rent spesifikt mener vi at nytteverdien av lagring bør veies opp mot effekter på frimodighet, og at dette gjelder selv om formelle friheter ikke berøres, og selv om de registrerte data kun skal være tilgjengelige for politiet under regulerte forhold. Vissheten av at trafikkdata om alle våre kontakter og kommunikasjoner gjennom bruk av telefon og Internett blir registrert, og at disse i kan gjøres gjenstand for politimessig etterforskning og analyse, kan være nok til å hemme borgere i utøvelsen av sine friheter til å samles, til å ytre seg, til å søke kontakt med andre individer, og til å søke opplysninger. Dette er helt grunnleggende rettigheter i et demokrati, som kommer til uttrykk både i norsk og internasjonal lovgivning. Etter vår oppfatning vil innføring av direktivet svekke rettsnytelsen hva angår privatliv og privat kommunikasjon, og vil dermed være et uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten.
I forbindelse med den politiske behandlingen av datalagringsdirektivet har Institutt for informatikk levert en høringsuttalelse i tråd med inneholdet i denne artikkelen.
14.04.2010 at 00:16
Det med falske positive er altfor lite nevnt i diskusjoner rundt DLD og trafikkdata, så takk til IFI for å ta med det i høringssvaret. Politiet nevner vel ikke med et eneste ord noe om at trafikkdata kan være misvisende og utrolig enkelt å manipulere, både i form av falske positive og falske negative. At NOKAS-ranerne la igjen mobiltelefonene sine for å manipulere de elektriske sporene viser at de kriminelle allerede har begynt å tenke på dette (og NOKAS-ranet skjedde for 6 år siden).
En må gå ut ifra at slik manipulering bare vil øke i omfang, både for å skjule egne spor (eller i det minste gjøre dem tvetydige), men også implisere uskyldige.
Dette er egentlig en del av en annen lite nevnt begrensning med trafikkdata, det kan ikke uten videre brukes som selvstendige bevis i seg selv. Det knytter bare bruk av maskinvare til et tidsrom og/eller sted, ikke brukeren, jmf misbruk av åpne trådløsnett for ekesempel. Det er trolig et godt verktøy under etterforsking, men langt fra et universelt og sikkert et.
Jeg tror at en bedre bruk av ressurser enn å innføre DLD ville være å investere i å heve kompetansen i politiet innen IKT. Det er visse ting som tyder på at det trengs, for eksempel følgende sitat fra Politiets Fellesforbunds høringssvar (har lest en del sånne i dag…), side 2 avsnitt 1:
“Et annet aspekt er at informasjonen som i dag lagres er såkalte “rådata” som ikke er lesbare eller analyserbare før man har bearbeidet dette teknisk. Bearbeiding av disse “rådataene” skjer først av politiet når hjemmel for innsyn er til stedet og politiet besitter denne informasjonen. PF mener at dette også er med på å ivareta sikkerheten i forhold til urettmessig innsyn”
Hvis politiet virkelig tror at “rå” logger ikke er lesbare eller analyserbare for noen med onde hensikter, og at det gjør sikkerheten bedre, så gjør det meg usikker på hvor stø grunn de egentlig står på når de uttaler seg om det tekniske.
14.04.2010 at 04:16
Husk at direktivet snur opp ned på grunnleggende rettspraksis: når direktivet gjelder blir alle personer i Norge kriminelle inntil det motsatte er bevist og kun inntil neste gang de skal bevises å ikke være kriminelle. Og neste gang. Og igjen. Kontinuerlig, ikke en gang i fremtiden, ikke noe “muligens”, ikke noe “nei det skal vi ikke gjøre”, men fra øyeblikket direktivet blir vedtatt fordi dataene er der hele tiden og bare venter på at noen skal sjekke noe, eller misbruke noe, eller tilegne seg “urettmessig” tilgang.
Og det vil naturligvis skje, det ligger nemlig i sakens natur og i naturen til elektroniske data. For å snu litt på et kjent utsagn blant kyndige “Information wants to be free”. Kyndige inkluderer naturligvis ikke Politiet eller KRIPOS som fremstår som både naive og maktkåte men først og fremst som tullinger, og hvor få år går det før dataene blir brukt mot Politiet selv? Fem år toppen? Hvor raskt før Jens Stoltenberg og resten av “eliten” må forklare data om seg selv? Hvorfor de var der de var? Hva de hadde der å gjøre?
Er de som higer etter direktivet fullstendig fantasiløse eller har de skumle maktfantasier?
Kanskje Det Norske Arbeiderparti skal bytte navn til Norsk SosialDemokratisk ArbeiderParti på neste partikongress? Ett fett? Uansett er store deler av Ap og EU pådrivere for tiltak som hadde fått Hitler/Stalin & Co til å få multiorgasme før de rekker å kneppe opp buksa og dra ned trusa.
Heil og hå tenker meg dette blir gøy ja (sarkasme).
P.S. hacket jeg en e-mail adresse for å sende inn dette?
14.04.2010 at 11:21
I USA, som er fåregangslandet til disse reglene, snakker de allerede om det som defineres som “Prevantiv” bekjempelse av potensiele kriminelle(kopiering bl.a.) og terrorister på internett. I det samme landet, har enkelte toneangivende personer definert motstandere av Klimaforandringene og de pågående forhandlinger, sidestil det med terrorister. Så hva er det neste.
Så langt er vi ikke enda her på berget, men dette begrepet sammen med en lov som gjør det mulig å internere personer på ubestemt tid, er blitt den siste moten blant statsledere.
De fleste vet ikke engang at de søkemotorene vi bruker(google o.l.) lagrer ALT du gjør. I det øyeblikket du slår på maskinen, og nettleseren, registreres absolutt alt. Det er USA som presser på vår regjering, og enkelte politiker loggrer ivrigt med. For ikke bare stater er med på dette, men ALL informasjon kan og blir solgt vidrer til instutisjoner/bedrifter for kartlegging.
Fra England:
http://www.eff.org/deeplinks/2010/04/u-k-passes-internet-disconnection-law
Her er en liten oversikt over ting vi ikke skal vite om f.eks. internett.
http://cryptome.org/
I dag? eller i fremtiden, kan det bli “farlig” å surfe på nettet, er det slik vi vil ha det.
14.04.2010 at 11:43
Jeg har enda ikke fattet hvordan det skal bli lettere å lete etter nåla i høystakken når man lager en enda større høystakk.
Det argumenteres også (fra PST og vel også PD) med at det er viktig for å stoppe kriminaliteten, dvs. at dette liksom skal virke preemptivt. Men loggføring seks måneder eller mer tilbake i tid er jo historiske data. Er det snakk om mistanke/planlegging kan jo politiet med dagens lovverk i hånd kunne få “live” data når de trenger det, direktivet vil jo ikke endre dette en tøddel…
14.04.2010 at 18:54
Enkelte hevder at masseovervåking av hele befolkningen ikke er et problem “fordi vi ikke lever i et diktatur” eller at “den som ikke har gjort noe galt, har ingen ting å frykte.”
Men den som vet at informasjon er kunnskap, og kunnskap er makt, og i tillegg følger litt med, vil etter hvert innse at masselagring av informasjon til slutt skaper et samfunn som ikke har én enkelt diktator, men heller en diktator bestående av tusenvis av statsbyråkraters altobserverende hoder, med umettelig appetitt på makt og en ustyrlig trang til å detaljdirigere andre menneskers liv. Med sin kollektive uforstand og inngrodde trangsynthet plukker denne diktatoren vekk friheten vår bit for bit.
Dersom du har glemt den faktiske identiteten til Orwells “Storebror”, bør du kanskje finne frem boken “1984″ på nytt…..
14.04.2010 at 22:54
Vil minne om at dersom dette overgrepsdirektivet innføres er det pr.definisjon INGEN som har såkalt rent mel i posen før du har bevist det motsatte. I den prosessen kan man i jakten på egen uskyld ende opp som kriminell bare i forsøket. Hva gjør du dersom du kan påberope deg uskyld, likevel ønsker noen å ta en nærmere titt på din harddisk?
Dette direktivet hører hjemme ETT sted i en demokratisk stat, på fyllinga.
15.04.2010 at 01:08
Datalagringsdirektivet bør ikke inntas i norsk lov eller forskrift. Det vi imidlertid bør bli mer opptatt av, er at vi allerede er kartlagt på tusen måter og befinner oss i et utall databaser allerede. Hvem vet hvor ansvarlig all denne informasjonen blir oppbevart og brukt av databaseeierne? Kort sagt: ingen.
Derimot vet vi at det til stadighet forekommer alt fra “glipp” og “misforståelser” til ren uforstand. Sensitiv informasjon blir funnet på søppelfyllinger, i gamle datamaskiner osv. Vanskeligere er det å vite hvorvidt det foregår ulovlige krysskoblinger. Vi kan altså i realiteten bare krysse fingrene - vi er allerede maktesløse.
Datalagringsdirektivet er et typisk EU-produkt. De førende EU-landene har mildt sagt særdeles svake historiske tradisjoner med hensyn til grunnleggende menneskerettigheter. De samme landene har den dag idag f.eks. sterkt innskrenket ytringsfrihet. Dette er i seg selv en moralsk og politisk grunn til å avvise direktivet: EU får først vise at unionen ønsker å ta menneskerettighetene alvorlig. Og gjør den først det, så blir nok også direktivene seende litt annerledes ut…!
15.04.2010 at 07:36
Her er den høringsuttalelsen om Datalagringsdirektivet som EFN (Elektronisk Forpost Norge) har avgitt:
http://efn.no/dld-hoeringsuttalelse2010.html
http://efn.no/pdf/dld-hoeringsuttalelse2010.pdf
Vi er mange som mener at DLD ikke hører hjemme i en rettsstat, og at det ikke handler om kriminalitetsbekjempelse. Det handler om et ønske om å kontrollere mennesker. Derfor må datalagringsdirektivet forkastes. Det viktige er å forkaste tanken om at et lands myndigheter skal ha rett til å komme til kunnskap om hvem borgerne har kontakt med, og når de er på nettet. Som det fremgår av høringsuttalelsen fra EFN, så er det ingen grenser når man først har åpnet for slik overvåkning. I Danmark og Storbritannia legger man allerede åpenlyst opp til at det skal registreres hvilke IP-adresser man kopler seg til. Dette er en kontrollspiral som bare fortsetter og fortsetter - inntil borgerne sier i fra.
Å bevege seg fritt og anonymt, og å kommunisere med andre mennesker fritt og uten at dette skal kunne spores må være en selvfølge i en rettsstat. Det samme må gjelde retten til å betale med kontanter (i stedet for kort), og en rekke andre rettigheter som ivaretar vår mulighet til å ha vårt privatliv for oss selv. Hvis staten gjør krav på å kontrollere oss i alle våre bevegelser, betyr det at våre myndigheter ikke stoler på de borgerne som har valgt dem inn i posisjoner for å representere oss. Det er i så fall uakseptabelt. Vårt privatliv tilhører oss selv og ikke myndighetene. Dette må vi i en rettsstat gi klar beskjed om.
15.04.2010 at 08:52
Nå har vi jo slik lagring i dag. Det virker ifølge høringssvarene til politiet veldig bra i dag. Derfor ønsker man å videreføre lagringen ved DLD.
Alle skriver som om DLD medfører en lagring som ikke skjer i dag. Det er jo tøv, ingen i Norge har noengang ringt med mobil eller surfet på nettet uten at trafikkdataen har blitt lagret.
Politiet peker på at denne informasjonen lenge har vært viktig for dem.
Da blir det litt rart å hevde at det vil virke når grunnlaget for lagringen endres…
15.04.2010 at 10:40
Vi lever allerede i et totalovervåket diktatur. DLD vil bare gjøre saken enda verrre. Folk flest gir faen siden de ikke tenker selv uansett - situasjonen rammer først og fremst akademikere og intelligente ungdommer som ikke ønsker eller klarer å la andre tenke for seg.
Den naturlige responsen på totalovervåkning er å bli stokk konservativ. Det har vel også nordmenn flest blitt de siste årene.
Spørsmålet er hvor veien går videre, om noen har mot til å organisere noen som helst form for motstand.
15.04.2010 at 13:28
Pravda: Per idag lagres dataene i den tid som teleselskapene trenger for å lage regning (3-6 måneder, de lagrer for at kundene skal ha tid til å klage og for at de skal kunne avregne med utenlandske teleselskap). Det er disse dataene - som lagres av helt andre grunner - som politiet kan få tilgang til, såvidt jeg vet med rettslig kjennelse. DLD vil utvide lagringstiden, forplikte teleselskapene til å skaffe adgang, og utvide hva slags data som lagres. Viktigst av alt - årsaken til at det lagres endres, og det er faktisk prinsipielt sett svært problematisk.
15.04.2010 at 13:42
Staten vil bruke dette til å ta vanlige borgere for å tjene enda mere penger, f.eks du kjører privat bil i jobb og leverer kjøre bok etter motatt bil lønn. Lett og kontrollere hvor du har vært på den enkelte dato osv.
Hånderkere som har ett oppdrag ett sted , men kanske har tatt på seg en liten svart jobb……lett og finne ut av med de riktige systemene.
Kan nevne titalls bruksområder en slik overvåkning kan være til nytte for vår kjære stat her. Den statlige penge bruken til slike ting har ingen grenser fordi de ser inntekts potensialet i det.
Se bare på Statens Innkrevnings sentral hvis du har fått en bot i en fotoboks, rimlig kjapt oppgjør og store ressurser er satt inn for og kreve inn dette.
De kriminelle har vært under denne type overvåkningen lenge og tar sine forholdsregler med bruk av mobil med kontant kort med fiktive/andres navn. osv. Email adreser i utlandet er også brukt. Så for disse gruppene har det ingen ting og si.
Overvåknings kamera finnes på ett stort antall steder, men ikke der hvor de virkelige store tingene skjer, hvor foregår de store narko salgene? Ikke på Aker brygge/Karl Johann i hvertfall, men kanskje Grønland og andre lugubre sted.
Flere i Politiet selv har kommentert slike ting og er rystet over dette og skjønner det ikke selv.
For min del er det ikke så farlig , men jeg liker ikke utviklingen.
Kankje på tide å se seg om etter jobb og bolig i vårt naboland??? Ikke vet jeg.
15.04.2010 at 16:26
Til tross for at det påstås at “innholdet i trafikken ikke blir lagret” er en av de store forskjellene innføringen av datalagringsdirektivet skaper sammenlignet med tilstanden tidligere, at man faktisk lagrer informasjon om hvilke Internettsider en nettbruker klikker seg inn på.
Det er i aller høyeste grad “lagring av innhold” i mine øyne, og nokså sikkert i mange andre menneskers øyne også. Slike tilstander er i prinsippet intet annet en teknologisk tilpasset variant av den form for overvåking som vi har sett i Stalins Sovjetunion, i DDR, i Nazi-Tyskland etc. - samfunn der folks aktiviteter saumfares på jakt etter “avvik” som man kan slå ned på. Dette kan i praksis ikke brukes til de for tiden angivelige formål, bare misbrukes.
Det er et kjent faktum at den som ikke ønsker å bli registrert har en rekke tekniske muligheter til å kommunisere og likevel unngå registrering, men man må jo være nokså naiv dersom man ikke forstår at personer som bruker slike løsninger fordi de krever sin rett til å ferdes på Internet i fritiden uten å ha Statens råtne ånde i nakken temmelig raskt vil havne øverst i saksbunken til overvåkere som tiltar seg rett til å stikke nesen i andres privatliv uten å bry seg med å ha “skjellig grunn til mistanke” om at noe er galt fatt.
Mitt personlige forslag er at alle som har mulighet for det i stedet begynner å bruke alle tenkelige søkeord på Google som kan få overvåkerne til å skvette i stolene, og at man oppsøker alt man kan finne av lugubre nettsteder for diverse tvilsomme fanatiske grupper rundt omkring på Internet.
Aller helst trenger vi et par heftige nettsteder som er klargjort til slik aktivitet, stappfullt av lenker til lugubre terrororganisasjoner og andre ytterst tvilsomme chattesamfunn, slik at overvåkerenes datalagre raskt flommer over av hundretusenvis av “falske positive” opprettet i protest mot myndighetenes brudd på alminnelig folkeskikk og elementære regler om personvern, og de til slutt ikke klarer å skille klinten fra hveten. Bare sørg for hyppig oppdatering av antivirus-programmet ditt…. kanskje en ide å sette av en gammel, utrangert maskin som ikke inneholder viktig materiale til å holde overvåkerne i arbeid med?
15.04.2010 at 18:29
Det er ganske misforstått når det skrives:
“Norge bør etter vår oppfatning ikke åpne opp for politimessige metoder som øker befolkningens eksponering for dette”.
Man har jo hatt disse politimessige metodene så lenge man har hatt internett og mobil, de har vært ute på høring i offentlige utredninger flere ganger uten at noen har ment de truer hverken yttringsfrihet, kildevern eller personvern.
Så kommer det et direktiv fra EU som søker å harmonisere reglene om dette og hele Norge er imot. Noen mener også plutselig at dette ikke er egnet som etterforskningsmetode selv om det har dannet grunnlag for domfellelser jevnlig de siste 15 årene.
Dette er tøvete. Det relevante spørsmålet er den prinsipielle endringen det medfører at primærformålet med lagringen endres. Det er et interessant spørsmål verdt en debatt. Det er imidlertid viktig å merke seg at ingen noengang har foreslått i norge at disse opplysningene ikke skulle være tilgjengelige for politiet. Det kunne man tenkt seg på samme måte som opplysningene fra helseregisteret ikke er tilgjengelig for politiet.
Finland hadde en slik regel, politiet fikk ikke utlevert trafikkdata fra teleoperatørene, det måtte de slutte med fordi den europeiske menneskerettighetsdomstolen mente det stred mot kriminalitetsofres personvern å nekte politiet tilgang til dette.
Det er viktig å huske at selv om stortinget sier nei til DLD nå vil politiet ha tilgang til teletrafikken din, hvem du snakket med, hvor du var da du tok samtalen og hvor lenge den varte. Akkurat som de har det i dag og som de har hatt de så lenge du har hatt mobil.
Årsaken til at politiet vil ha DLD er for å sikre fortsatt tilgang når teleselskapene går over til nye faktureringssystemer en gang i fremtiden.
16.04.2010 at 11:32
Det du og dine meningsfeller ikke er i stand til å forstå, Slegge, er at politiet ikke SKAL ha adgang til opplysninger om samtlige lovlydige borgeres gjøren og laden med mobiltelefon og datamaskin, og ikke andre lovlige aktiviteter heller, for den saks skyld. Hva borgere flest tar seg til i slike sammenhenger raker ikke myndighetene.
Politiet skal utelukkende konsentrere seg om informasjon knyttet til personer de har grunn til å etterforske, med bakgrunn i spor samlet inn ved etterforskning av allerede begåtte forbrytelser, eller etter tips fra publikum. Og i hvert eneste tilfelle skal de først ha en kjennelse fra en domstol på at vedkommende antatte kriminelle person skal kunne overvåkes elektronisk i de sammenhenger som kan ha med oppklaring av forbrytelsen å gjøre. Bare på denne måten kan rettssamfunnets grunnprinsipper ivaretas.
Myndighetene - det være seg i Norge eller EU - skal ikke HA anledning til å behandle hele folket som om alle går rundt med en ustyrlig trang til å begå kriminelle handlinger, og bruke det som påskudd til å innføre kollektiv overvåking av oss alle, i håp om at noen før eller siden gjør et eller annet som med passe vrangvillig tolkning kan defineres som straffbart eller “ikke ønskelig adferd”.
Vår foreldregenerasjon kjempet med livet som innsats for å unngå å bli påtvunget et samfunn der borgerene ble behandlet nettopp på denne måten av myndighetene. Og så skal en håndfull primitive huleboere i Langtvekkistan få Vestens politikere til å gå totalt av skaftet og frivillig gjeninnføre overvåkingsstaten, og dermed skape et samfunn som er identisk med de tilstander de samme fanatiske huleboere ønsker å påtvinge oss!
16.04.2010 at 13:25
Olav: Den siste paragrafen din sier det hele, faktisk, i et nøtteskall…
16.04.2010 at 15:54
Alt for mange maler et skremmebilde om DLD uten en gang å vite hva det er snakk om.
Vi kan få et DLD som bedrer dagens personvern og som styrker transparensen i samfunnet. Men i stedet ønsker enkelte nettbrukere heller dagens ordning hvor logger lagres i hytt og gevær og kan brukes av hvem som helst til hva som helst. DET er dårlig personvern, det!
16.04.2010 at 16:08
På regjeringens egne nettsider kan vi skimte konturene av POLITISTATEN, som legges til rette ved at datalagringsdirektivet “synkroniseres” med RFID brikker. Dette vil GARANTERT være noe som kommer etterhvert, - bare se hvordan vi blir “klassisk betinget” gjennom film og medier etc. (En ser at “total kontroll” resulterer i at “terroristen” blir tatt….)
Legger ved utdrag fra nedenstående SKREMMENDE link til regjeringen.no:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/nouer/2009/nou-2009-1/10/4.html?id=542135
“RFID-brikker kan de nærmeste årene få en rekke nye anvendelsesområder ved at de blir en integrert del av de fleste produkter vi kjøper, enten det er hvitevarer, biler, offentlig transport, elektronisk utstyr, mat, sko, klær, helse, ID-kort, verdipapirer eller som implantater på dyr og mennesker.”
Sitatet sier “kan”, - men tolk det heller SKAL. Dette vil jo gi fantastiske “muligheter” for total kontroll, - og hvilke (syke) maktpersoner ønsker ikke det..?
16.04.2010 at 16:19
En annen av “mulighetene” som RFID gir kan en også lese fra ovenstående link til regjeringen.no
I USA er det søkt om patent (EP20070252636) på et system for å sikre at ansatte i restauranter og helseinstitusjoner ivaretar sin håndhygiene ved at en RFID-brikke den ansatte bærer på seg sporer den ansattes bevegelser. Systemet kan registrere når den ansatte benytter toalettet, når han eller hun vasker hendene, og når den ansatte arbeider med mat, steller pasienter, etc. Systemet er derfor i stand til å oppdage det dersom den ansatte etter et toalettbesøk, for eksempel, rører mat uten først å ha vasket hendene.
Ønsker vi virkelig et slikt samfunn, der alt vi sier og gjør, samt hvor vi befinner oss til enhver tid, vil bli kontrollert og analysert til minste detalj?
Er det utenkelig at mennesker av Stalins “format” vil kunne finne på å misbruke dette til egen fordel…?
16.04.2010 at 16:53
Denne debatten må ikke suse sammen forskjellige ting.
1. Datalagring virker, det er tøvete at teknologer gjetter på om de tror det virker når dette er grundig undersøkt. NOU: 2009 : 15 side 114 flg gjør rede for det. Undersøkelser foretatt i EU, i Tyskland, i Sverige og i Norge viser entydig at det har god virkning. Oppfordrer alle til å lese dette. (utredningen er tilgjengelig i PDF på regjeringen.no)
2. Alle land (i vesten i hvertfall) lagrer trafikkdata i dag og har gjort det i minst 15 år. Dette er ikke noe som innføres med DLD. Norsk politi hentet i snitt ut trafikkdata tre ganger om dagen i 2001. Dette har vært til vurdering en rekke ganger uten at noen partier eller Datatilsynet har gått imot praksisen.
3. Selv om vi sier nei til DLD vil lagringen fortsette på samme måte i Norge, men den vil avta i fremtiden når faktureringen antas å endres.
Det er tre posisjoner man kan ha i denne saken:
A. Man er for datalagring i dag og for DLD
B. Man er mot DLD men synes lagringen kan fortsette som i dag
C. Man er i mot lagringen uavhengig av grunnlag.
De fleste på denne bloggen synes å innta standpunkt C. Da må man argumentere utover DLD-spørsmålet og argumenter for en lovendring som stanser politiets tilgang til vanlige borgeres trafikkdata. Foreløpig er det ingen partier på stortinget som åpent har inntatt dette standpunktet.
FrP har aktivt tatt standpunkt B, for lagring men mot direktivet. Det er så langt jeg kan se også Georg Apenes` syn. Han reagerer på det prinsipielle med at dette lagres med kriminalitetsbekjempelse som formål, men har mindre problem med at dataen brukes til dette formålet når den først er lagret.
Jeg kan ha forståelse for alle argumentene men faller klart ned på alternativ A. Trafikkdata er så viktig for politiets etterforskning at tar vi det bort nå vil det få betydelige konsekvenser. Vi seiler jo opp som det eneste landet i vår del av verden som ikke lagrer dette, jeg synes ikke vi er det eneste landet som ikke er totalitært av den grunn.
Siden dette har vært brukt så mye så lenge uten noen reaksjon tar jeg meg i å lure på om det er prefikset EU som utløste debatten denne gangen?
16.04.2010 at 20:04
Jeg synes dette direktivet er glimrende. Det går knapt en dag uten at man leser om voldtekter, narkotikasalg på åpen gate og diverse voldskriminalitet. Ved å sile igjennom all MSN og epost-trafikk kan man helt sikkert redusere dette til null.
God prioritering.
Sukk.
16.04.2010 at 21:45
Slegge jeg tipper mange som er imot datalagringsdirektivet er i en kategori D (se neste avsnitt), og hvis ikke så er det uansett denne kategorien jeg befinner meg i.
D. Man er imot DLD. og generelt og prinsipielt sett imot utstrakt lagring av data som forholdsvis lett kan kobles til og brukes til å kartlegge og overvåke enkeltindivid, men aksepterer at de dataene som ellers finnes er tilgjengelige for påtalemyndighetene såfremt det i hvert enkelttilfelle er uthentet rettslig gyldig godkjennelse fra rettsvesenet (som igjen skal være underlagt demokratisk kontroll og følge menneskerettighetene og norsk grunnlov og lov) samt at påtalemyndighetene på samme måte kan be om å få (og også få avslag på å) innhente data spesifikt til pågående etterforskning i alvorlige saker.
Ikke at båssetting skal ha noen større betydning, enhver får få definere sine detaljer og motstand som de selv ønsker.
Slegge jeg lurer på hvordan du klarer å hevde at det ikke er noen endring (noe som er feil) og dertil at det skulle ha noen betydning om noen har eller ikke har sagt noe før om slike ting (det større temaet er aldeles ikke nytt men det spesifikke i datalagringsdirektivet er naturligvis nytt siden 2006) når samtlige norske politiske partier på Stortinget utenom veldig mange i Ap og ihvertfall deler av Høyre er imot datalagringsdirektivet fordi de mener det faktisk er veldig store forskjeller og at disse forskjellene er så fundamentale at de føler de må vise samlet motstand?
Og Datatilsynet/Apenes sier essensielt det samme.
Og IFI sier essensielt det samme.
Og EFN sier essensielt det samme.
Og Jagland i stilling som generalsekretær i Europarådet sier essensielt det samme. Jagland har jo noen brølere under beltet men av og til (det har skjedd før) skinner han sterkere enn solen på en skyfri sommerdag.
Og forfatningsdomstolen i Romania sier essensielt det samme (dvs. at samme EU-direktiv er grunnlovsstridig i henhold til Romanias grunnlov og det på grunn av årsaker som er direkte overførbare til vår norske situasjon).
Og forfatningsdomstolen i Tyskland sier essensielt det samme (dvs. at samme EU-direktiv er grunnlovsstridig i henhold til Tysklands grunnlov og det på grunn av årsaker som er direkte overførbare til vår norske situasjon).
Og det norske Forsvarsdepartementet sier essensielt det samme. Ok kun for sine egne men skal ikke retten være lik for alle her til lands? Hva har de ellers å forsvare?
Følg linken i “navnet” mitt for dokumentasjon og linker og mer finnes helt sikkert.
Nå kommer en liten omvei som klargjør mitt utgangspunkt og deretter mine sterkeste meninger om datalagringsdirektivet. Jeg uttaler meg kun på egne vegne som fri norsk borger.
Jeg stemmer FrP og kan kalles anti-sosialist, med andre ord at jeg er imot alle former for sosialisme som ideologisk utgangspunkt (dvs. ikke nødvendigvis enkeltsaker eller ideal eller prinsipper eller avgjørelser men de grunnleggende og i mitt syn feilaktige premissene og overliggende tankemønstre, med andre ord helheten i ideologien) enten det er kommunisme, sosialisme, eller nasjonalsosialisme. Når det er sagt er jeg klar over at det finnes mange bra mennesker som er sosialister, mange bra mennesker som jeg er totalt uenige med om veldig mye, og naturligvis også mange bra mennesker som er totalt uenige med meg om veldig mye. Har møtt dem som familie, kjent dem som venner og bekjente, jobbet sammen med dem som arbeidskolleger, og hatt noen få som kjærester/samboere. Og har naturligvis kranglet og kranglet også… Dermed blir det klare lyspunktet med datalagringsdirektivet den brede motstanden mot direktivet som også er godt representert helt ute på venstresiden (bjørneklem til Rødt-folket!).
Jeg er nok ganske “ekstrem” og kanskje til og med litt høyre-radikal (til tross for at eller kanskje nettopp fordi jeg definerer meg selv ideologisk i nærheten av å være klassisk liberal) og vil gå så langt som å si at hvis direktivet går igjennom så legitimerer det bruk av vold mot en stat ledet av Quislinger. Det legitimerer opprettelsen av en eller flere norske motstandsbevegelser av typen MILORG, i første omgang som digitale motstandsbevegelser med elektronisk krigføring mot staten. Det legitimerer henrettelse av alle som beviselig har vært sterke pådrivere for og direkte delaktige i å frarøve alle norske borgere deres menneskerettslige friheter. Det åpner for at troskapseden sverget av militære og tidligere militære blir en selvmotsigelse med mindre troskapseden blir tolket som en ed og plikt til aktiv militær motstand mot Quislingene, alt ettersom hva Hans Majestet Kongen gjør.
Det kan vel egentlig ikke bli alvorligere. Datalagringsdirektivet er den klart største interne trusselen mot friheten i og friheten til Kongeriket Norge.
En demokratisk valgt regjering som bryter med demokratiske prinsipper for rettsstaten er ikke det spor bedre enn en diktator som opprinnelig ble valgt inn demokratisk. I Norge finnes både åpne og skjulte system klare til å forhindre at slike situasjoner blir varende og hvis de alle skulle feile så er det opp till oss selv som borgere og individ å sette staten tilbake i tid til der den alvorlige feilen ble begått og sikre fortsatt frihet til alle.
Vi har gjort det før og vi kan gjøre det igjen.
17.04.2010 at 02:32
Jeg liker ikke utviklingen vårt samfunn får hvis myndighetene innfører direktivet. Kriminelle vil finne løsninger for å omgå steder hvor de blir registrert, slik at de som blir overvåket er alle oss andre. Bruk heller pengene på å styrke kompetansen hos Politiet slik at de kan gjøre sin jobb bedre.
17.04.2010 at 05:46
Mr Slegge!
Datalagring er kontroll. RFID er kontroll.
Det er fullstendig logisk å se disse elementene for kontroll i sammenheng, og ikke bruke former for hersketeknikk ved å påstå at denne sammenligningen er en sammensusing av forskjellige ting.
De er riktig nok forskjellige, men sammenligningen er helt legitim, fordi denne debatten er en prinsipiell debatt, og da er det selvfølgelig viktig å finne ut hele det fremtidige “totalkontrollbildet” og ikke det mer fragmenterte bildet man får når man kun debatterer datalagringsdirektivet for seg.
Datalagring vil sammen med RFID resultere i den totale fremtidige POLITISTAT, og denne vinklingen er veldig viktig å få med seg.
Men, selvfølgelig, så finnes det selvfølgelig en del mennesker som ønsker en slik form for “stat”, og da er det helt logisk å splitte disse elementene som HELT NATURLIG hører sammen innenfor det man kan kalle for TOTAL KONTROLL.
17.04.2010 at 12:39
En av de mest vettuge debattantene vedrørende DLD, er en av dem som åpenbart har en bred kompetanse på dette. Overlater vi slike saker til politiker og justismyndighet med manglende kompetanse er vi ute å kjører.
http://www.liberal.no/?profile=Velger_Britt
17.04.2010 at 12:44
““DLD has had a catastrophic impact on citizens and end-users … an increase of prices, restriction on competition and freedom, and a systematic lack of trust”.
Er man SÅ tungnemme at man ikke innser dette i Norge?
Er det virkelig denne møkka vi ønsker oss?
17.04.2010 at 13:15
Lagring av kommunikasjonsdata over et antall måneder var opprinnelig tenkt utelukkende brukt til regnskapsføring for kommunikasjonstilbydere. Som alle andre databaser med persontilknyttet innhold var det bare et spørsmål om tid før det ble misbrukt, d.v.s. anvendt i helt andre sammenhenger enn konsesjonen for lagringen tok sikte på. Dette skjer før eller siden med alle lagrede data - absolutt alle. De eneste persondata som er trygge, er de som ikke er lagret noe sted.
RFID-brikker er det mest skremmende teknologiske påfunn verden har sett på lange tider, ikke minst fordi de nå kan produseres i så små størrelser at man kan plassere dem på gjenstander og mennesker uten at det er mulig for folk flest å oppdage det. Så snart disse informasjonssamlende systemene blir tilstrekkelig enkelt og billig tilgjengelig til effektiv innsamling av persondata i overvåkingssammenheng, er det også her bare et spørsmål om tid før enorme mengder data fra strategisk plasserte RFID-brikkelesere også blir innlemmet i et Datalagringsdirektiv.
Innsamling av slike data kan gjøres (blir i et stigende antall sammenhenger allerede gjort) ved å plassere bitte små RFID-lesere over alt (en på hvert gatehjørne f.eks. - bare som en begynnelse), som godt kan bruke trådløse Internet-protokoller til å overføre data fra alle gjenstander du kjøper eller bruker direkte til en sentral database, der data blir knyttet sammen med alt det andre som er lagret der fra før. Det hele analyseres av dataprogrammer som plukker ut “interessante objekter” (d.v.s. deg) til nærmere saumfaring av Statens digitale vokterråd.
Selv om hverken Helga Pedersen eller Slegge er i stand til å fatte de uunngåelige konsekvenser av den utviklingen de kjemper for, er det et gammelt ord som sier at “veien til Helvete er brolagt med gode hensikter”. Grunngivelsen for innføring av Datalagringsdirektivet er i høyeste grad en brosten på veien til Helvete. Norske politikere ser ut til å leve i den naive tro at det er bare i slike “fjerne og lite sammenlignbare land” som Iran og Kirgistan at folk til slutt kan føle seg så undertrykte at de begynner å gå ut på gatene og gi uttrykk for sitt sinne.
Den eneste sikre måte å bevare friheten på, er å nekte makthaverne å smi redskapene som trengs til å rane den fra oss.
17.04.2010 at 18:18
Minner om at hverken Tyskland eller Romania har stanset datalagring, begge landene gjør det i fullt mon, akkurat som de alltid har gjort. Det er andre deler av direktivet domstolene der har stanset.
Den overvåkningen alle her er så opptatt av og i mot er IKKE noe som vil bli innført med DLD, den er her i dag og har pågått så lenge internett og mobiltelefoner har eksistert. Dette skjer i ALLE land.
FOr mange land medfører DLD en begrensning i lagringsadgangen, Irland var skeptiske til direktivet fordi det innførte en makslagring på to år, Irland opererte med tre år og ville nødig begrense seg til to. Men Irland er jo en frihetshatende, totalitær politistat…
Ingen vet hvordan et samfunn uten datalagring vil se ut fordi ingen har prøvd ennå. At det vil få konsekvenser for hva vi kan gjøre på nettet er åpenbart, feks vil verdipapirhandel neppe kunne skje på samme elektroniske måte som i dag når det ikke lenger er mulig å ettergå datastrømmene. Alle straffesaker vi har hatt om innsidehandel har bygd på trafikkdata.
Mitt bidrag i denne debatten er å prøve å få frem at lagringen er det vi har i dag, endringen vil være å ikke lagre. Det blir derfor tøvete å analysere hvordan samfunnet vil bli hvis vi vedtar DLD, det blir som nå fordi vi har lagringen i dag. Det er teoretisk mulig å unngå å bli fanget opp også i dag, allikevel fanger politet en rekke kriminelle i dag ved hjelp av denne informasjonen.
Spørsmålet en må stille seg er hvordan samfunnet blir hvis vi ikke lagrer, det er det som må analyseres og vurderes.
17.04.2010 at 22:57
Jeg husker en plakat jeg så en gang med oppfordringen: “Sett hjernen i gir før du slipper løs munnen.”
I følge nyhetene (britiske og amerikanske nettaviser) er Irland er i disse dager i ferd med å vurdere innføring sensur av Internet, noe som har vært grundig gjennomprøvd av “frihetshatende, totalitære stater.”
Og for 25 - 30 år siden var der ikke et eneste land i verden som bedrev storstilt lagring av persondata fra mobil- og Internetkommunikasjon - (du kan jo gjette hvorfor ) - også det er grundig gjennomprøvd.
19.04.2010 at 00:57
@Olav og Espen
“Vår foreldregenerasjon kjempet med livet som innsats for å unngå å bli påtvunget et samfunn der borgerene ble behandlet nettopp på denne måten av myndighetene”
De ofrene våre forfedre har gjort for å sikre oss muligheten til å leve i et rettssamfunn blir ofte helt glemt. De peker på en håndfull liv som går tapt i terrorisme, og glemmer helt de hundretusenvis av liv som har gått tapt i borgerkriger og frigjøringskrigene vi har måttet tåle.
Jeg skrev om dette i mitt eget høringssvar:
http://www.regjeringen.no/pages/2281080/oeystein-bruaas-jakobsen.pdf
19.04.2010 at 11:41
I dagens (mandag 19. april) utgave av Aftenposten er der en nyhetsartikkel med tittelen “Kritiserer Kripos for lagring av fingeravtrykk” der det meldes at politiet nekter å slette informasjon om uskyldige ofre for uberettiget etterforskning. Trangen til å overvåke, registrere og kontrollere alt og alle fornekter seg ikke. Enkelte typer statsinstitusjoner utvikler fort en kultur preget av en egen ovenfra-og-ned-innstilling til alminnelige borgere som er fullstendig uakseptabel. Den verste statsinstitusjonen i så måte er ikke Kriminalpolitiet, men Vegdirektoratet, med sine videokamera for konstantovervåking av alle veifarende. Deler av Skatteetaten er et annet eksempel.
Vi trenger en endring i lovverket, der Datatilsynet endrer status fra “supporter av personvern” med flagg og skjerf plassert et godt stykke oppe på tribunen, til status som”ekte tilsyn” som med hjemmel i lov ikke nøler med å stanse bruk av, eller slette deler av registre der regelverket for personvern brytes.
Dermed slipper vi en situasjon der Datatilsynet bare må nøye seg med å klage over Kriminalpolitiets brudd på personvernet og satse på at politikerne ordner opp, og får i stedet en situasjon der Datatilsynet kort og godt gir Kriminalpolitiet pålegg om å slette disse urettmessig oppbevarte fingeravtrykkene innen to uker, ellers stenger Datatilsynet hele fingeravtrykksregisteret. Petroleumstilsynet og Forurensningstilsynet er i stand til å stenge både produksjonsanlegg og borerigger dersom regelverket ikke ble fulgt, og samfunnet har et stadig mer påtrengende behov for at Datatilsynet får en tilsvarende myndighet.
19.04.2010 at 16:19
Les Kripos gjennomgang av hvordan trafikkdata brukes i konkrete saker her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing—datalagring/Horingsuttalelser.html?id=590002
Vi kan diskutere mye i denne saken, men ikkehvorvidt datalagring i stor grad bidrar til bekjempelsen av kriminalitet
19.04.2010 at 17:44
Slegge, denne saken dreier seg ikke om hvorvidt lagring av trafikkdata er et effektivt bidrag til bekjempelse av kriminalitet. Den dreier seg om grunnleggende prinsipper for forholdet mellom borgere og deres valgte ledere i et fritt, demokratisk samfunn, og de retningslinjer som skal finnes for hva de nevnte valgte ledere kan tillate seg av inngrep i lovlydige borgeres tilværelse. Vi kan ikke innrette et sivilisert samfunn der kamp mot kriminalitet prioriteres over alt annet i verden, for da er det ikke lenger et sivilisert samfunn!
Datalagringsdirektivet forsvares hovedsakelig av personer som enten er fullstendig overbevist om at “hensikten helliger middelet”, og dernest av lettovertalte personer som alltid synes det er fryktelig vanskelig å prioritere når de tvinges til å veie flere viktige hensyn opp mot hverandre. Svake og korttenkte politikere er demokratiets forbannelse og overgrepsglade statsbyråkraters beste venner.
Som det har vært antydet tidligere, var europeisk politi i stand til å huke både Bader-Meinhofbanden og de Røde Brigader i en tid da politiet ikke hadde noe datalagringsdirektiv og enorme mengder persondata om fullstendig uskyldige mennesker til rådighet, i tillegg til at de arresterte så mange andre kjeltringer at fengslene ble så til de grader overfylte at politikerene gjentatte ganger ulyste amnesti for kriminelle, slik at man slapp å bygge flere fengsler for alle forbryterene politiet ønsket å låse inn. Men den gang hadde vi ekte politifolk som arbeidet ute på gatene, i stedet for det sofapolitiet bak overvåkingskameraene vi har fått i dag.
20.04.2010 at 17:09
Olav, da er vi enige, min aktivitet her på Bloggen har vært motivert av påstanden i selve bloggen om at DLD ikke virker kriminalitetsbekjempende. Det er vi enige om at det gjør, avveiningen i etterkant om det skal prioriteres er noe annet. Men premisset om at det er et svært viktig etterforskningsmiddel for politiet må ligge fast.
Bader-meinhof og Røde brigader hadde forøvrig hverken mobiltelefon eller internett til å hjelpe seg heller. Fra fasttelefonene ble imidlertid trafikken lagret allerde den gang.
Spørsmålet er ikke hva politiet hadde før, men om de kriminelle alene skal få fordelene av ny teknologi.
20.04.2010 at 19:38
Vel Slegge, jeg kan utelukkende godta et datalagringsdirektiv som KUN inneholder informasjon om personer som har begått eller begår kriminelle handlinger, der kriminelle registreres ved at politiet går til en domstol og legger frem klare beviser for at vedkommende er involvert i alvorlig kriminalitet, og dommeren godkjenner at vedkommendes bruk av kommunikasjonsteknologi kan lagres til etterforskningsformål. Et slik register skal bygges opp manuelt, person for person, og ved eventuell tvil eller mangel på bevis innen rimelig tid, skal data om den som er oppført slettes straks. Dette tullet som Kriminalpolitiet holder på med når de nekter å slette fingeravtrykk fra personer det ikke var grunn til å mistenke for noe kriminelt, skal vi ikke ha noe av.
Jeg godtar imidlertid aldri lagring av kommunikasjonsdata for hele befolkningen på generell basis. Ikke om det så sitter en terrorist bak hver busk og en pedofil utenfor hver skole.
21.04.2010 at 09:53
Ok, Olav. Samfunnet du lever i idag lagrer all kommunikasjonsdata for hele befolkningen. Alle land i Europa gjør det samme.
Slik har det alltid vært, så lenge vi bare hadde fasttelefon ble det lagret, når mobil og internett kom ble det lagret. Igjen dette gjelder alle land.
Åpenbart er dette blitt et viktig verktøy for politiet, i alle land.
Det spesielle er at i Norge har dette aldri blitt noen debatt selv om slik trafikkdata hentes inn av politiet i full åpenhet mange ganger hver dag. Offentlige høringer har drøftet hvordan dette skal håndteres og reglene rundt det, ingen partier har da reagert på prinsippet.
Så kommer et pålegg fra EU om å samordne regelverket og store deler av Norge henter frem storslegga. Ikke mot direktivet, men mot prinsippet om at uskyldige borgeres trafikkdata lagres. Den lagringen vil fortsette også hvis Norge sier nei til direktivet.
Så kan jo mange si at man ikke ble kjent med problemstillingen før debatten rundt direktivet kom opp, og det er plausibelt. Men da burde skytsen rettes mot dagens lagringspraksis som sådann og ikke direktivet.
Derfor er høringssvaret denne diskusjonen spinner ut fra, at direktivet kan omgås og ikke vil virke, pinelig. Alle kan se at det virker, en rundspørring i norske fengsler vil bekrefte at bruk av utenlandske kontantkort ikke fungerer spesielt bra som omgåelsesmetode
Jeg respekterer ditt synspunkt, men er selv uenig. Jeg synes imidlertid du bommer litt på målet.
21.04.2010 at 20:22
Vel Slegge,
for meg er det en gåte hvordan du klarer å skille mellom protest mot datalagringsdirektivet og protest mot prinsippet om at uskyldige borgeres data lagres til overvåkingsformål. Det er sistnevnte som er direktivets kjerne og årsaken til alle protestene.
I tillegg prøver du gang på gang å underslå det faktum at politiet aldri har hatt adgang til masselagring av kommunikasjonadata. Det er kommunikasjonsselskapene som har hatt denne adgangen, av legitime grunner i forbindelse med fakturering. Politiet har kun hatt adgang til data knyttet til enkeltpersoner etter å ha måtte gå gjennom en prosedyre som skulle sikre at slik adgang ikke ble misbrukt.
Datalagringsdirektivet endrer dette prinsippet til å bli at data nå først og fremst skal samles inn TIL POLITIETS BRUK, uansett om den man lagrer data om kan mistenkes for å ha gjort noe galt eller ikke. Årsaken til endringen er at kommunikasjonsselskapene snart ikke lenger har behov for slik lagring. Når du gjentatte ganger underslår dette faktum, sår du bare tvil om egen forstand og/eller hederlighet. Ut fra det du har skrevet tidligere, trodde jeg at det var en felle du var for skarp til å gå i.
Din påstand om at direktivet ikke kan omgås skyldes formodentlig manglende kunnskaper på området. Både jeg og en rekke andre som har uttalt vår motstand mot direktivet har lengre universitetsutdanninger bak oss, og informatikk er vårt fag. Dersom du nekter å ta innover deg den informasjon som er tilgjengelig om dette i diverse litteratur (pluss på Internet), er det kanskje ikke en gang noen vits i å anbefale litt etterutdanning.
Godt organiserte kriminelle personer med grundige fagkunnskaper på dataområdet sitter ikke i fengsel, hverken i Norge eller andre steder. Og all verdens datalagring til tross; Osama Bin Laden trives tilsynelatende utmerket hvor han enn nå er, ifølge ryktene driver han til og med en egen side på Facebook…….
Men det kan jo sikkert ikke stemme. For så effektivt som lagring av data om kommunikasjonsbrukere fungerer til bekjempelse av kriminalitet og terrorisme, ville han vel ha blitt arrestert for lenge siden?
22.04.2010 at 08:10
Ja, direktivets kjerne er prinsippet, formålet med lagringen. Der er vi enige, tilgangen politiet faktisk har til trafikkdata blir imidlertid lik. Politiet har i dag tilgang til trafikkdata ut over enkeltpersoner, eksempelvis ved å tømme basestasjoner for siste døgns trafikk.
Det står ingen steder i direktivet at ikke lagringen fortsatt skal skje hos teleselskapene.
Direktivet vil gi politiet en snevrere tilgang til trafikkdata enn i dag, men som du er inne på det er utviklingen fremover som gjør at politiet er for direktivet, en ser at i fremtiden vil teleselskapenes behov for lagring vil bli mindre.
Poenget med at omgåelsemetodene ikke funker finnes i det faktum at det hver uke pågripes kriminelle i Norge takket være datalagring…
Det vil sikkert finnes kriminelle som ikke avsløres, men så lenge det er rasende effektivt mot alle andre er det et tynt argument.
Fingeravtrykk avslører mange i dag selv om hansken finnes.
DNA avslører flere overfallsvoldtektsmenn, selv om kondomet finnes
Videokameraer oppklarer mange ran og tyverier selv om finnlandshetta finnes
Datalagring oppklarer masse, selv om Tor og proxy-servere finnes
Siden jeg ikke har informatikkutdanning, kanskje du forklarer hvordan du mener bruk av utenlandsk kontantkort er egnet til å omgå datalagringsdirektivet slik hovedartikkelen her hevder?
Kan det være en liten mulighet for at dere ikke har skjønt helt hvordan politiet jobber med slike data?
22.04.2010 at 11:45
Slegge, nå har du med stor iver skrevet 7 innlegg uten å få med deg det saken gjelder:
Politiet (og andre myndigheter) skal i et sivilisert, demokratisk og fritt samfunn kun ha adgang til trafikkdata som er direkte tilknyttet kriminelle personer. De skal ikke ha adgang til trafikkdata om andre mennesker på generelt grunnlag. Og hver gang politiet har behov for data, skal tilgangen godkjennes og kontrolleres av et rakrygget og ansvarsbevisst rettsvesen.
Når det gjelder effekten av å bruke utenlandske kontantkort i stjålne mobiltelefoner for å omgå datalagringsdirektivet, er korrekt adresse for spørsmålet ditt artikkelforfatterene. Det jeg måtte vite eller ikke vite om hvordan man bruker tekniske systemer for å unngå overvåking bør det ikke overraske deg om jeg holder for meg selv. Det er flere enn du og jeg som leser denne bloggen, Slegge. (Skjønt, de fleste har vel logget hoderystende av for lenge siden.)
Den problemstillingen er jeg rett og slett ikke opptatt av, heller ikke andre mindre tekniske detaljer vedrørende bekjempelse av lyssky virksomhet. Jeg er utelukkende opptatt av personvern og at myndighetene ikke skal bygge opp overvåkingsimperier som passer som hånd i hanske (det er forresten mer passende å si “kondom på en voldtektsmann”) til et samfunn som i stigende grad ligner Orwells “1984″ til forveksling.
Et overvåkingssamfunn vil ubønnhørlig utvikle seg til et overgrepssamfunn. Det er ikke samfunnet som styrer den tekniske utviklingen, men den tekniske utviklingen som styrer samfunnet. Vi ser det i økende grad på flere og flere fronter; et av mange eksempler er Politidirektoratets hårreisende forslag til ny våpenforskrift, som for tiden diskuteres på VGs nettsider. De holdninger til alminnelige borgere, og særlig til landets jegere og skyttere som Politidirektoratet lar komme til syne i dette forslaget, er identiske med de tråkke-under-hælen holdninger til allmenheten datalagringsdirektivet representerer.
22.04.2010 at 16:30
Hvis dette sitatet fra deg er sakens kjerne olav:
Politiet (og andre myndigheter) skal i et sivilisert, demokratisk og fritt samfunn kun ha adgang til trafikkdata som er direkte tilknyttet kriminelle personer. De skal ikke ha adgang til trafikkdata om andre mennesker på generelt grunnlag. Og hver gang politiet har behov for data, skal tilgangen godkjennes og kontrolleres av et rakrygget og ansvarsbevisst rettsvesen.
Da er jeg helt enig, men dette er jo fullt forenelig med å innføre datalagringsdirektivet.
For at politiet, etter at tilgangen er kontrollert av et rakrygget rettsvesen, skal få tak i kriminelles trafikkdata, må all trafikkdata lagres.
Dataen lagres, tilgangen kontrolleres. Ingen har ment at politiet skal ha full tilgang og oversikt over all trafikkdata.
Merk at den europeiske menneskerettighetsdomstolen fant det i strid med retten til privatliv at finsk politi ikke fikk tilgang til trafikkdata i en konkret sak. De satte ikke forbryterens privatliv i sentrum, men fornærmedes.
22.04.2010 at 17:54
Dersom man lagrer kommunikasjonsdata for alle personer, og lar dem forbli lagret i lang tid, kommer vi før eller siden ut i det uføre som utgjøres av rutinemessig maskinanalyse av hele dette datamaterialet ved hjelp av statistiske metoder og mønstergjenkjenning etter bestemte søkekriteria. Med slike metoder definerer man forbryteren uten å ta en eventuell forbrytelse i betraktning, fordi man arbeider på grunnlag av forutbestemte oppfatninger av hvordan en forbryter handler.
Alle som tilsynelatende foretar seg en eller flere handlinger av en bestemt type, eller på et bestemt sted, eller på et bestemt tidspunkt, blir da automatisk utpekt som potensielle mistenkte for en forbrytelse, som hverken trenger å være definert eller begått. De aller fleste som kommer i søkelyset vil da være fullstendig uskyldige personer, fordi modellene eller definisjonene konstrueres av mennesker som arbeider på et hovedsakelig spekulativt grunnlag. I stedet for at forbrytelsen avsetter spor som kan lede til forbryteren, har man forbryteren klar, og trenger bare vente til man finner en forbrytelse man kan henge på vedkommende.
Dette er kriminaletterforskningens variant av det du opplever på Amazon.com når du klikker på en eller annen vare, og straks blir fortalt at “people who bought this item also were interested in…” eller møtes med meldingen om at “we have recommendations for you.” Som du sikker har merket deg, blir det vanligvis ettertrykkelig bom fra Amazons side. Treffsikkerheten ved maskinanalyse av kommunikasjonsdata for å finne potensielle forbrytere kommer garantert ikke til å bli noe bedre, men følgene kan bli mye, mye verre for uskyldige som rammes. De vil ikke bare kunne klikke seg videre til neste nettside…..
Denne måten å etterforske på forutsetter for det første et prinsipp om at det er lov å betrakte alle mennesker som potensielle kriminelle, slik at det er legitimt å overvåke og etterforske dem. Dette er i strid både med med rettsstatens grunnprinsipper og grunnleggende menneskerettigheter.
Den andre forutsetningen er at den som driver denne overvåkingen og tolker søkeresultatene er et overmenneske, fullstendig ute av stand til å begå feil, slik at såkalte “falske positive funn” ikke forekommer. Den fryktelige Madeleine McCann-saken fra Portugal viser med all tydelighet at der finnes etterforskere som ikke bare er faglig inkompetente, men rett og slett ikke riktig klok. Den lokale sjefen for etterforskningen arbeidet etter en innlært regel fra en lærebok i politietterforskning som sier noe slikt som at “de fleste forbrytelser begås av en person som står offeret nær.”
Med denne læresetningen i hodet presterte dette skrekk-eksemplaret av en politietterforsker å kaste seg over foreldrene som nettopp hadde fått sitt barn revet bort fra soverommet, og beskyldte dem for å ha drept datteren. Det lokale politiet gjorde absolutt ingen ting som helst for å etterforske saken der og da, alt ble satt inn på å “bevise” foreldrenes skyld, mens sporene etter gjerningsmannen/mennene raskt ble kaldere.
Alt den lokale politistyrken fikk tak i av informasjon ble vrengt og mistolket i en eneste retning; man skulle nagle forbrytelsen til foreldrene. Dette fikk foregå i uke- og månedsvis, uten at høyere politimyndigheter forstod at de burde gripe inn og stanse galskapen. Jeg nøler ikke med å hevde at det er den lokale politisjefen som personlig har det fulle og hele ansvar for at Madeleine McCann ennå ikke er funnet.
I denne saken fantes der en mengde informasjon av diverse art, men den ansvarlige for etterforskningen brukte sitt ikke-eksisterende skjønn til å sile ut alt som kunne peke ut andre enn foreldrene som gjerningspersoner.
Dersom man har tilgang til store mengder informasjon om uskyldige menneskers gjøren og laden, vil alltid en del av denne informasjonen passe inn i en etterforskningsteori der en eller annen uskyldig persons handlinger tolkes som indikasjoner på skyld. Og en slik person vil kanskje være totalt ute av stand til å bevise sin uskyld, f.eks. fordi det ofte ikke vil finnes vitner som kan gi et alibi, men utelukkende tekniske spor som så vrenges og mistolkes i alle sammenhenger. Verdien av informasjon er alltid avhengig av tolkning, og enorme mengder uvedkommende informasjon gjør bare bildet mer uklart og øker faren for å gjøre feil.
Den eneste måten å hindre at uskyldige mennesker med bakgrunn i lagrede kommunikasjonsdata blir urettmessig beskyldt for å ha begått kriminelle handlinger, er å la være å registrere store mengder data om uskyldige som kan feiltolkes av etterforskere som er mer opptatt av å “oppklare” forbrytelsen enn av å vokte seg for faren for å begå alvorlige feil.
For å beskytte de sakesløse mot urettmessige anklager og forutinntatt tolkning av lagret informasjon, må legitimt innsamlet informasjon automatisk slettes etter kort tid, og ellers kun være tilgjengelig etter strenge regler. Ellers kommer vi til å oppleve at automatiserte mistenkeliggjøringsprosesser bringer en mengde uskyldige personer opp i vanskeligheter som de ikke klarer å komme seg ut av. Datalagringsdirektivet i kombinasjon med maskinanalyse av innsamlede data vil ganske raskt begynne å produsere nye saker av typen Fritz Moen. Det trenger vi ikke.
Vi trenger heller ikke et direktiv som samler inn mer detaljerte data enn det som har vært tilfelle før, f.eks. opplysninger om hvilke nettsider en person har klikket seg inn på, eller som kan brukes til å kartlegge en persons omgangskrets og kontinuerlige bevegelser.
6.05.2010 at 12:01
Irans president Ahmadinejad og justisminister Storberget har minst èn ting til felles: de jakter begge på kriminelle. Men Ahmadinejad har en fordel: han trenger ikke bry seg om slike bagateller som regler om personvern.
Den fordelen vil Storberget ha vekk. I en replikk i Aftenposten 5. mai gjentar han noen av sine “Myter om direktivet”, som at man i kampen mot kriminalitet må velge mellom viktige samfunnsgoder.
Personvern er ikke et samfunnsgode, men en av grunnpillarene som understøtter et sivilisert rettssamfunn. Personvern er ikke noe man “velger vekk”, men forsvarer og respekterer. Ingen forbryter er så viktig at man må rive ned rettssamfunnet for å få vedkommende fengslet.
Storberget gjentar enda en gang påstanden om at “innholdet i kommunikasjonen ikke blir lagret”. Denne usannheten finnes det ingen unnskyldning for å fortsette å spre. Det er en av Datalagringsdirektivets kjernepunkter at man skal lagre informasjon om hvilke nettsider en person besøker, og hvilke søkeord vedkommende skriver inn i søkemotorer. Dette er i aller høyeste grad lagring av innhold, selv om Storberget later som om han ikke forstår det, og kanskje heller ikke kommer til å forstå det før en passe smart hacker en dag offentliggjør en oversikt over alle nettsider Knut Storberget har besøkt de siste månedene, og hvilke søkeord han har brukt.
Storberget lister deretter opp en rekke handlinger som han mener rettferdiggjør total personovervåking av hele folkets bruk av elektronisk kommunikasjon, som “terror, hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet”. Etterforskning av slike handlinger skal ikke innledes som resultat av masseovervåking av millioner av uskyldige, men skal først begynne etter at man har andre indisier eller bevis å gå etter, som leder til konkret mistanke mot bestemte enkeltpersoner. I slike tilfeller kan politiet med andre ord uten problemer ta med sine indisier og bevis og gå til en domstol for å få en kjennelse på at overvåking kan innledes mot bestemte personer. Man trenger ikke overvåke hele folket for å finne et mikroskopisk antall terrorister eller hvitsnippforbrytere.
Videre påstår Storberget at politiet blir ute av stand til å bekjempe seksuelle overgrep mot barn dersom ikke Datalagringsdirektivet innføres. Politiet “stenges ute fra den digitale verden.” Dette er også fri fantasi. Politiet er ikke så inkompetente at de ikke klarer å spore opp og undersøke slike aktiviteter uten et Datalagringsdirektiv, hvoretter de færreste vil nekte dem å gå til en domstol for å få få godkjenning til å innlede overvåking mot bestemte grupperinger. Igjen er det helt unødvendig å gjøre hele landet om til en digital fengselsgård for å bekjempe kriminalitet.
Storberget hevder også at Datalagringsdirektivet vil “styrke personvernet” (!) fordi myndighetene vil få kontroll med lagringen. Ikke et øyeblikk foresvever det justisministeren at det faktisk er myndighetene som er problemet.
Datalagringsdirektivet er ikke bare et overgrep mot personvernet, det knuser rettsstatens personvern fullstendig. Myndighetene har kort og godt ikke folks tillit i denne saken heller. Det er nok å minne om Vegdirektoratets fotobokser som ble satt opp utelukkende for å knipe fartssyndere, og som nå brukes til masseovervåking av trafikanter. Denne type utvikling er overvåkingens og datalagringens innerste vesen.
For få dager siden prøvde en terrorist å sprenge en bilbombe på Times Square i New York. Overvåkernes ryggmargsrefleks var å løpe til sitt overvåkingskamera, og straks peke ut en “hvit mann” som gjorde noe så skummelt og fordektig som å ta av seg et ytterplagg - “skiftet skjorte”. Vedkommende ble øyeblikkelig utpekt som farlig terrorist på alle verdens TV-kanaler og i alle verdens aviser.
I overvåkernes paranoide verden er det bare de aller farligste og skumleste terrorister som ser grunn til å ta av seg et ytterplagg på gaten. En kan jo forestille seg hva som ville skjedd dersom denne åpenbart fullstendig uskyldige personen var blitt oppdaget av bevæpnet politi på gaten, og hadde forsøkt å løpe vekk da en horde av maskerte sortkledde personer med automatvåpen kom løpende etter ham. Folk har blitt drept før av overnervøse overvåkere som handler på grunnlag av misforståelser og et sinnelag preget av manglende kontakt med virkeligheten, f.eks. drapet på en brasiliansk innvandrer på undergrunnen i London for noen få år siden.
Datalagringsdirektivet hører ikke hjemme i en sivilisert rettsstat. Det gjør heller ikke den mentalitet som raskt utvikles hos myndighetspersoner og overvåkere med et Datalagringsdirektiv i ryggen. Norges justisminister skal ikke ha de samme virkemidler til rådighet som Irans president Ahmadinejad.
3.06.2010 at 11:44
På NRKs TVtekstsider kan man i dag (3. juni) lese følgende:
“EU vil tvinge igjennom datalagring
Google og andre søkemotorer skal tvinges til å lagre opplysninger om
internettsøk mellom seks måneder og to år.
Det mener 324 EU-parlamentarikere, som går inn for å skjerpe EUs regelverk om datalagring. Det skriver nettstedet Europaportalen.
Målet med å lagre søkene til internettbrukerne, er å stanse spredning av barnepornografi på internett.”
Som man ser lyver justisminister Storberget når han om og om igjen hamrer løs med påstanden om at “innhold ikke skal lagres” ved innføring av den nye versjonen av Datalagringsdirektivet, som en tysk forfatningsdomstol allerede har erklært for å være grunnlovsstridig.
Det er på tide at det går opp for Statsministeren at vi ikke kan ha en justisminister som konsekvent lyver for folket i en så viktig sak. Både Storberget og Datalagringsdirektivet må forkastes.
3.06.2010 at 19:46
Og skulle ikke dette bekymre deg noe særlig, kan du jo i følge dagens VG (3. juni) også glede deg til at Staten gjør seg klar til å installere GPS-overvåkingsutstyr i privatbilen din for å “måle hvor langt du kjører, slik at du kan skattlegges riktig”.
Hvis du gjetter at dette vil bli innført i form av enda et EU-direktiv, har du helt rett. Overvåkingsgalskapen vil ingen ende ta.
Det er ikke lenge før Talibans Afghanistan fremstår som et fritt og trivelig land sammenlignet med den rødgrønne og Høyresanksjonerte overvåkingsstaten Norge.
8.08.2010 at 12:14
iPhone - du betaler for å bli overvåket.
Fox news har i dag en Reuter-melding som omhandler all den automatiske overvåking og registrering som brukere av SmartPhone-telefoner utsetter seg selv for:
- - - - -
Sitat:
“How does the modern criminal plan out a caper? Not on a cellphone — if he’s smart, that is.
Smartphones can take pictures tagged to a particular location and time, provide turn-by-turn directions, find the closest gas station or the best nearby Italian restaurant, and communicate via voice, texting, e-mail and even videoconferencing.
They can also store all that information, yielding everything the cops need to capture a bad guy.
The iPhone is particularly popular with cops, because it’s so popular with consumers.
Forensics experts say that when an iPhone or other smartphone is involved in an investigation, it can provide an extensive set of digital fingerprints — and digital footprints — telling law enforcement where you’ve been, when you were there, and whom you’ve been communicating with.
“There’s plenty of information an iPhone hangs onto,” Jonathan Zdziarski, author of iPhone Forensics, told FoxNews.com. “For example, the iPhone takes a screen shot every time you hit the home button, including shots of your e-mail with the time stamped on it.”
Such information can be critical in a criminal investigation.
“When someone tells me they have an iPhone in a case, I say, ‘Yeah!’ I can do tons with an iPhone,” Detective Josh Fazio told the Chicago Sun-Times.
It’s not difficult to understand law enforcement’s enthusiasm for the iPhone. Equipped with GPS, a camera, and a Web browser, it can provide a wealth of data to police trying to track a criminal’s movements and actions:
* Mapping software will store locations you’ve searched or directions you’ve received.
* The auto correcting typing feature of iPhones actually stores words you’ve typed, which could potentially be accessed months after a message was sent and deleted.
* Photos taken with the phone can contain information about where, when and with which device the image was captured.
* Web browser information is also often stored, such as reservations the owner has made or sites they have visited.
The iPhone is obviously a major focus in terms of forensic work, given its popularity, but similar vulnerabilities exist with the growing number of Android-based phones on the market, such as the Motorola Droid X, according to Andrew Hoog, chief investigative officer, at viaForensics.
“Many [Android] apps are being rushed to market, and they can have substantial holes,” Hoog told FoxNews.com.
Furthermore, some passwords end up being stored as plain text on phones, including corporate e-mail and eBay passwords.
“It’s practically impossible for an end user to completely wipe a phone clean,” says Hoog.
So if you’re not planning to commit a crime, should you worry? Maybe.
Smart phones are rapidly replacing desktop computers as the repository for a wealth of personal information, including banking passwords, personal contact information, text messages, and social-networking pages. Give someone access to your phone and you’re giving them access to your life.
Many people are banking on their iPhones, for example. Watch out. Citigroup recently revealed that its mobile-banking application for the iPhone was secretly storing personal information, possibly including account numbers, access codes, and balance information.
“We discovered that our U.S. Citi Mobile iPhone banking app was accidentally saving information related to customer accounts in a hidden file on their iPhones,” Citi said in a prepared statement. The company then issued an updated version of the software to correct the problem, but the vulnerability shows that even a bank — which focuses intently on security — can leave smartphone users vulnerable.
Do you carefully delete all of that personal data to play it safe? No matter, it still may be accessible to thieves or law enforcement.
“If you delete a file, the message remains on the phone” until the software overwrites it with another piece of data, explained Zdziarski. And that may be a long time. Zdziarski cited cases he’s worked on with law enforcement where he recovered messages that had been deleted months before.
Remember, as well, that former Detroit Mayor Kwame Kilpatrick landed in hot water and eventually jail two years ago because he didn’t realize personal text messages were being stored on his SkyTel device. Indeed, even if you’re using another carrier or service, your deleted text message may be stored elsewhere.
Typically, AT&T and Verizon keep cellphone text messages for only about 3 days. After that they are deleted from the carriers’ computers. However, many companies store text messages longer to meet legal and fiduciary responsibilities. So if you’re using a company phone, all your messages may be stored on the company computers.
Zdziarski concedes that iPhones aren’t particularly better or worse than other smart phones on the market in terms of the information they store. However, he does have some advice for consumers.
“People need to be aware that that racy picture you took is still going to be on there even after you delete it,” he warned. “So figure out what information is valuable to you, and don’t put that on your phone.”
Sitat slutt.
- - - -
Ukritiske brukere av dagens kommunikasjonsteknologi graver som man vil se sin egen grav i overvåkingssammenheng.