Lesemengde og sosial intelligens
Hvorfor har nordmenn slike fordommer mot intellektuelle prestasjoner?
En av kommentarene til Frode Saugestads kronikk i Aftenposten (som jeg tidligere har kommentert) sier i et nøtteskall noe om “folk flests” fordommer mot lærdom og ambisjoner. Signaturen kathrinem (det er ca. kommentar nummer 46 i denne diskusjonen) skriver:
Frode Saugstad, jeg gir deg en utfordring: Du som mener Harvardstudenter leser ett års “norsk pensum” på en måned, kan du da ta medisinstudiet mitt på et halvt år? Dette gleder jeg meg til å se! Jeg har kilo på kilo med bøker ventende på deg. Også lurer jeg på: harvardstudenter som leser ett år på en måned, har de sosial intelligens? Hvordan fungerer de egentlig sånn utenom Harvard?
Her er det to påstander som fremkommer:
- Vedkommende tviler på om det egentlig er mulig å lese et års norsk pensum på en måned.
- Folk som er i stand til denslags (om de finnes), kan i hvert fall ikke ha sosial intelligens.
Dette kan imøtegåes ganske kort:
- Det er ikke bare fullt mulig, men ganske enkelt, å lese et norsk pensum på en måned, i hvert fall nok til å stå til eksamen. Medisinerstudiet er ikke et gjennomsnittlig norsk universitetsstudium hva arbeidsmengde angår, men det finnes helt sikkert folk som klarer det på en måned også.
- Studenter ved eliteuniversiteter er etter min oppfatning mer sosialt intelligente enn gjennomsnittstudenten. Men siden jeg ikke har sett studier av dette, kan jeg jo gi et eksempel: Barack Obama - førstemann i sitt kull ved Harvard Law School. Han bør vel kunne sies å fungere brukbart også utenfor Harvard.
Jeg skal utdype begge svar med egen erfaring, siden jeg nå engang har studert der borte.
Dette at man rett og slett ikke tror det er mulig å ta til seg så mye kunnskap på så kort tid er kanskje det minste problemet. La meg ta en analogi: Jeg er en gjennomsnittlig norsk langrennsskiløper - habil på tur, har teknikken, men har aldri gått aktivt. For noen år siden, mens jeg så Holmenkollens 50-kilometer ute i Marka, gjorde jeg meg den refleksjonen at eliteskiløperne ikke bare holdt et høyere tempo enn jeg kunne klare å komme opp i, men at de holdt det tempoet i 50 km. De var altså mange ganger bedre enn meg - noe som kunne være vanskelig å tro, men det er jo lett å måle fysiske prestasjoner.
Det er mye større relative forskjeller på mentale prestasjoner enn fysiske - men de er mindre synlige. For å ta arbeidsmengde først: I det første semesteret på DBA-studiet på Harvard Business School, høsten 1990, hadde jeg fem kurs (alle obligatoriske). Kursene gikk over 13-15 uker. Tre av kursene var “lesekurs” for å lese seg opp på et fagområde, de andre var kvantitative (statistikk og mikroøkonomi). I et av lesekursene (strategi) hadde vi to bøker å lese og sammenligne stort sett hver uke, totalt 22 bøker. I det andre (MIS) hadde vi stort sett en bok hver uke. I det tredje (organisasjonpsykologi, som ble forelest for bachelor, master og doktorgradsstudenter samtidig) hadde vi 80 akademiske artikler + 40 ekstra for doktorgradsstudentene. Disse lesemengdene er på ingen måte uvanlige for den typen eliteuniversiteter Harvard tilhører.
Jeg kom meg gjennom alt sammen unntatt mikroøkonomien, tildels med gode karakterer. Det samme gjorde 10 av mine 11 medstudenter. Det skyldtes hurtiglesningsteknikk, gode notater (jeg hadde lært meg touch og tok alt på PC, går stadig tilbake til disse notatene), svært lange arbeidsdager og godt samarbeid studentene i mellom (vi laget kollokviegrupper for å diskutere og hjelpe hverandre med notater og oppgaver.) Jeg hadde også fordelen av å kunne statistikk fra før, så jeg kunne slappe litt av i det faget.
Hva gjelder sosial intelligens - mine studiekolleger (fra USA, Guatemala, Japan, Canada og altså Norge) var noen av de mest interessante mennesker jeg noensinne har møtt. En hadde startet et kontorutstyrsfirma, en annen hadde vært konsulent over hele verden, en tredje hadde jobbet med sultproblemer for FNs matvareprogram i Latin-Amerika, en fjerde med utvikling av språkgjenkjenningssystemer for IBM, bare for å nevne noen. Stimulerende diskusjoner om samfunnsspørsmål, litteratur og sport (jeg lærte mye om amerikanske idrettsgrener) i alle lunsjpauser. Noen var, på amerikaneres vis, svært opptatt av ulike former for veldedig arbeid (og minst en har forlatt en lukrativ karriere for å jobbe med fattige). Noen trente hardt ved siden av studiene. En av dem holdt bryllup for sin eldste datter sommeren etter. To av mine kolleger giftet seg etterhvert - de bor nå i Singapore. Vi hadde en litt innesluttet og eksentrisk kar, og en meget taus kvinne - men de var absolutt med og ga sitt bidrag til samarbeidet. Gruppen var humørfylt, støttet hverandre, og jeg regner dem stadig som gode venner og fortrolige - nettopp fordi vi gikk gjennom et så hardt studium sammen.
Jeg vet ikke hva en “gjennomsnittlig” lesemengde er på et norsk universitetsstudium, men ut fra et kurs på BI eller hva min eldste datter studerte på Blindern vil jeg si det er omtrent fire kurs pr. semester, 1-3 bøker, gjerne sammenfattende, til hvert kurs, samt toppen 15-20 artikler i tillegg. Med andre ord, for en som er vant til Harvards lesepress, er det ikke er noe om helst problem å klare et gjennomsnittlig norsk pensum på en måned. Og la meg si det med en gang - jeg jobbet svært hardt med mitt studium, men noen av mine medstudenter virket som det tok det hele nokså enkelt. To av dem hadde faktisk begynt på et doktorgradsstudium for å trappe litt ned på arbeidspresset…
Det er klart min erfaring ikke utgjør noe forskningsmessig datagrunnlag, men jeg har altså observasjoner der de fleste bare har fordommer. Jeg har ikke noe problem med å akseptere at mennesker kan gå på ski eller løpe maraton på nivåer høyt over meg - uten at det gjør dem til monstre uten sosial intelligens. Min erfaring tilsier at det samme gjelder for mentale prestasjoner.
Så hvorfor har vi den fordommen at folk som kan lære mye fort må være sosialt uintelligente?
Jeg tror det ligger en underforstått Kalvinisme i den norske folkesjel - “hver gledesstund du fikk på jord, betales må med sorg”, for å sitere Bjørnson. Det skal liksom være balanse i regnskapet. Rike folk er sikkert ikke lykkelige. Skolelys har nok en mørk side og kan i hvert fall ikke være gode i idrett. Så ser man ikke Jo Nesbø, som var fotballspiller i landslagsklasse, musiker, siviløkonom (han bygget opp DnBs valutatrading) og krimforfatter.
Det går nok til helsike for ham også, skal du se. Ellers hadde det jo ikke vært rettferdighet i verden.
(Krysspostet til Tversover)
2.01.2010 at 18:29
Takk. Men jeg tror du kjemper en tapt kamp - arbeidslyst og ambisjoner tråkkes såpass langt ned gjennom hele det norske skolesystemet at jeg tror de har forsvunnet fra landet for godt.
2.01.2010 at 18:35
Ære være personer som tilegner seg kunnskaper til sitt eget og andres gode. Men hvor blir disse snartenkte og kvasse menneskene av?
Nærmest uten unntak så finner vi middelmådigheter i de fleste besluttende stillinger og organer.
Verden går stort sett av hengslene uansett hvor mange billioner man putter inn i “redningsarbeidet”.
Når vil vi forstå at klisterhjerner med innslag av dysfunksjon må erstattes av tenkere med gode forsetter.
2.01.2010 at 22:18
Hei!
Er også lei av å nærmest bli “sett rart på” fordi jeg ikke har problemer med å lese en (la oss si) gjennomsnittlig Stieg Larsson-bok på en kveld (og ja, jeg kan sitere lange passasjer fra den etter hukommelsen lenge etterpå, så det har “satt seg”). Dette heter Hyperleksi (rett og slett det motsatte av Dysleksi), og er et karakteristika for folk med Aspbergers, som jeg har (var 25 før jeg ble diagnostisert). Vi er jo ikke akkurat kjent for vår sosiale intelligens, da, men er man “smart” nok, kan man “lære seg” det og ved prøving og feiling. Bare ikke forvent at jeg skal skjønne på trynet ditt at du mener det totalt motsatte av hva du sier (ja, det med det motsatte kjønn er dobbelt vanskelig som “Aspie”), med mindre du lager ekstremt “spytryne” eller noe sånt…
Så Universitet/Høgskole-pensumet (Mastergrad) var lett å komme seg igjennom for min del, selv om alle medstudentene rundt meg klaget og svor… Noen fordeler skal man nå ha som “klisterhjerne med dysfunksjon” (som det ser ut til at “Lurifaks” definerer “sånne som meg” som); er faktisk i full jobb for min del, en jobb (i statlig administrasjon, altså “besluttende stillinger og organer”, som “Lurifaks” kaller det) hvor “nerde-egenskapene” mine kommer til god nytte både for meg og mine kolleger (vi har faktisk fått skryt av både innbyggere og lokalavis for å være “snar i vendinga” her på huset).
Så det så.
3.01.2010 at 01:06
Interessant kommentar.
Jeg har svært dårlige resultater fra grunnskole, videregående og universiteter / høyskoler jeg har gått på. Har ikke bestemt meg for hvem jeg skal gi skylden for det. Foreløpig skylder jeg på Classfronter, for å slippe å skylde på meg selv.
Etter å ha lest denne bloggposten, ruser jeg videre til Amazon for å lete etter lesekurs-bøker. Selv om jeg (tror jeg) har gitt opp student-livet for godt, liker jeg å lese og føler at kapasiteten er skammelig lav.
Boktips mottas med takk!
Hvis jeg skulle finne på å søke meg inn på universitetet igjen, vil jeg satse på å lese gjennom mesteparten av pensumet før jeg begynner. Så har jeg iallfall en viss oversikt over hva som kommer. Kanskje jeg til og med finner en “Classfronter For Dummies” jeg kan terpe…
3.01.2010 at 07:42
Det artige her er vel hverken intelligens, sosial intelligens, medisinstudium eller annet studium men heller det gjentagende faktum at utenlandsstudium forherliges til det kjedsommelige.
Hvorfor holdt ikke forfatteren seg hjemme og studerte her med samme intensitet som på Harvard?
Desuten, det er ikke mengden av den en leser som gjør det, ei heller hvor fort en leser det, ei heller om en husker alt. Det er hvordan hjernen vår etterpå benytter seg av det som er saken.
3.01.2010 at 11:24
“Jantelov” og andre psykologiske “nullregnskap” er tydeligvis noe som også Harvard studenter bidrar til. Espen forklarer ivrig hvorfor og hvordan det eksisterer en intlektuell antitese. På den samme måte kan man kanskje spørre hvorfor mange av de intlektuelle søker likesinnede gjennom “vitnemål” og ikke via budskap. Det finnes knapt noe mer eksluderende enn “vitnemålsmafian” (minimum 3 år høyskole universitet). Denne “drakten” blir hver eneste dag “induksert” av Espens likesinnede, og slik ønsker også “eliten” å holde seg uangripelig eller holde “sitt system” vedlike. Fakta generelt vil alltid være et kjedelig anliggende fordi man alltid ser mer på avsenderen enn budskapet. Det er i det hele ganske uinteressant hvorvidt noen leser fortere enn andre, eller hvem som forstår mest. Obama ble ikke president som resultat av Harvard (selv om det helt sikkert er påkrevd et visst “sertifikat” for å bli USA nr 1), men som en konsekvens av en tilfeldighet (uten at det krymper han). Langrenn er en idiot-idrett hvor taktikk og strategi kan kompenseres med høyt O2 opptak. Derimot har Espen et stort poeng mht kvaliteten på BI, den er desverre forringet av ærgjerrighet og et økonomisk anliggende. Man trenger ikke engang å lese lærebøkene for å oppnå god karakter på deres kurs, det har jeg selv erfart. Så gjør det meg dum eller smart? Et helt uvesentlig spørsmål. Det eneste som tydeligvis teller er utdannelsesinstitusjonens rangering i næringslivet (altså deres logo/ vitnesbyrd), kanskje derfor hadde Curtis Mayfield helt rett med sin sangstrofe “educated fools from uneducated schools”. Det er med lesning som med mye annet her i livet, kvalitet ikke kvantitet. Lesetips for Espen, “The black Swan” Nassim Taleb
3.01.2010 at 11:32
Teknolog, forsker, foreleser, skribent, blogger, foredragsholder og strategisk rådgiver, altså ingenting! Bare en del establismentet, dumpakk.
3.01.2010 at 12:07
Veldig bra kommentar av Espen Andersen. Det er et eller annet som er riv ruskende galt med norskingenes holdning til kunnskap og arbeidsmengder. Var og besoekte en kamerat paa et amerikansk universitet for noen aar siden, og der sa de at det var helt vanlig at det gikk med opp til et par uker round the clock hvert semester med hardkjoer. Tror ikke jeg har engang hoert om noen studenter i Norge som sitter og leser stort mere enn 12 timer paa det meste. Og faginteresse og fagkjaerlighet er vel bortimot et fremmedord paa de fleste utdanningsinstitusjoner i Norge. Det blir stemplet som nerdete og merkelig, skjoent heldigvis ikke i alle miljoeer. Kan det vaere et pervertert utslag av *alle skal med* prinsippet? Det er sikkert allerede mange som synes det gaar alt for langt med *forherligelsen av amerikanske universiteter* bare paa grunn av et par artikler i Aftenposten, saa det er tydelig at man stoeter borti noe i den norske folkesjela.
3.01.2010 at 12:58
Til medisinstudenten.
Jeg har selv vært gjennom medisinstudiet og har sett studenter som greit hadde lest pensum på et halvår. Nå er det endel praktiske ferdigheter som skal læres ved siden av teorien, så det må uansett ta lenger tid.Og samlet kunnskapsmengde er noe større enn pensum så man har noe å bryne seg på etter at man har vært gjennom det basale også.
Senere har jeg også observert kolleger som tar ny teori og også praktiske ferdigheter på en brøkdel av av hva vi middelhavsfarere klarer. Og det er ikke bløff, det har jeg kontrollert. I tillegg er det ingen ting å si på sosial intelligens,barn finne og som blir sett osv.Interessante å snakke med også.
Det er bare å innse at det finnes enere blant oss som til TROSS for det norske skolesystemets antiarbeids- og antiintellektuelle holdning, klarer å utvikle og bruker sitt intellekt og bevare sin nysgjerrighet gjennom hele livet.
Med et bedre utdannigstilbud fra barnehagen av kunne vi fått frem flere.
Grunen til at Norge er antiintellektuelt er jo at vi er og blir en sportsnasjon, der ligger interessen, dyrknngen og innsatsen, vi er ingen kulturnasjon som dyrker og beundrer intellektuelle prestasjoner, de som vi i fremtiden, når oljens tilslørende valium tar slutt, skal leve av.
Det vil dessverre koste oss meget dyrt.
3.01.2010 at 14:53
Ett veldig viktig poeng. En ener kan ikke bli anerkjent hvis andre ikke forstår at hun/han ER en ener. Dvs at det må finnes andre på sånn noenlunde samme nivå til å vurdere. En ekspert kan snakke så mye hun/han vil, hvis ingen forstår hva hun snakker om blir det ansett som vås. Jeg har i perioder av mitt liv hatt kunskaper som har ligget opp til et par år foran den norske allmenhetens kunnskaper. (Leste amerikanske tidskrifter på -70 og -80-tallet) Det er ikke lett. Ingen tror på det du sier. Ser bare dumt på deg.
3.01.2010 at 16:21
Du nevner Barak Obama. Nå hevdes det i amerikanske medier at hans venn Ayers både har skrevet boka til Barry og hjalp ham inn på Harvard og antagelig også har sørget for at Barry Soetero som er ett av Baracks aliaser kom seg helskinnet gjennom studiet. Jeg er derfor skeptisk til dine teorier. Barack har jo heller ingen “merits” å vise til.
3.01.2010 at 19:45
Mia,
Obama har skrive fleire boeker. Han trengte nok heller ikke saerlig hjelp til aa komme seg helskinnet gjennom Harvard. Han fikk en sluttkarakter som bare gis til den beste prosenten av sine medstudenter. Hvis du ogsa kaller det aa vaere redaktoer i Harvard Law Review som ikkemeriterende saa synes jeg du har en litt streng maalestokk for aa si det saann.
3.01.2010 at 19:53
Frode Saugstad er en arrogant blære med middels elendige karakterer. Han driver selv med noe slags “middel eastern studies”, ja på slike studier kan man sikkert lese en haug bøker og skrive noe politisk korrekt preik på eksamen og avlegge grader på rekordtid. Selv er jeg ph.d stipendiat innen fysikk og jeg ser gjerne at både Saugstad og personen som skrev innlegget over LÆRER (ikke bare “leser”) et års fysikk eller mattepensum på masternivå på en måned. Hva med f.eks generell relativitetsteori, kvantefeltteori, algebraisk geometri, strengteori, elementærpartikkelteori osv? Det er mye ugjort i disse fagene, hvorfor leser dere dem ikke på en måned, skriver en fremragende ph.d og får nobelprisen om noen år, hvis dere syns det er så lett med midtøstenstudier og synsefag på BI? Saugstad hadde forøvrig en kommentar om at stipendiater som meg var overbetalte og burde få halve lønna de får idag (ca 350 K). Dette skulle visst heve kvaliteten. Ja, når man kan få 400K i næringslivet med master, så er det nok virkelig skarpe mennesker som går videre med innen akademia med midlertidig stilling og startlønn 175K i året med norske boligpriser og studielån.
3.01.2010 at 21:56
Fordommer mot intellektuelle prestasjoner?Tviler på om det er så mye fordommer her på berget ,men lurer på om du mangler oppmerksomhet.Det viktigste med kunnskap er nysgjerrighet på mer kunnskap.De som ofte blir ledd av,men som ler best i fremtiden.
4.01.2010 at 00:11
Svar til rug_0573 sier:
3.01.2010 at 07:42
Det er muligens medstudentene som gjør at man studerer utenlands?
4.01.2010 at 00:45
Norwegians always used to express very condescending views on American education (both secondary and higher education), and it always bothered me. A former colleague of mine (college days) went to Norway (Univ. of Bergen) to study Norwegian for a year, and was able to complete the mid level course (mellemfag???) within that time, one or two semesters less time than his Norskie fellow students–and ended up with the highest grade. He returned home with a new appreciation of our system in the US, completed his Ph.D., and now–many years later–still mentions his experience in Norway as a shocking insight into a a highly inefficient higher education system. Perhaps the things have changed, though I doubt it.
4.01.2010 at 00:48
Hei. Hva gjelder Obama så har jeg min kunnskap fra amerikanske medier. Den mannen er kun kjent for å ha vært en \”organizer\” i sin hjemby. Han har ingen meritter å vise til. Å komme seg gjennom Harward kan umulig være noen big deal når man har bekjentskaper som Obama vitterlig omgir seg med i dag. Dette er hans gamle vennekrets so to say. American Thinker er bla en utmerket kilde til det som skjer i USA. Og jeg tilhører ikke Obamas fans som du forstår. Men som journalist forholder jeg meg til andre kilder enn norske medier. Og Ayers spilte en svært sentral rolle i Obamas studentliv. Ayers har også sagt at han skrev den boken som er mest omtalt. Det sies å være Ayers retorikk som avslørte Obama; ikke bare i denne boken men også i andre dokumenter.
4.01.2010 at 07:27
Var ikke klar over at nordmenn har fordommer for intellektuelle prestasjoner…
Og dersom noen har fått et slikt inntrykk, må det vel komme fra de som føler seg truffet, altså de intellektuelle..
Og det er vel naturlig at studenter som har mer fokus på det sosiale enn innlæring synes at disse er antisosiale, og at de tar det med seg ut av skolen/universitetet etter en avbrutt/ikke bestått utdanning, og bruker det til eget forsvar.
Værre er det vel ikke, og det er vel en generell holdning til mennesker over hele verden som har en sterk vilje. Vi snakker vel om samme type personlighet her som hos mennesker som “gidder” å trene i sport, til de blir best, eller blandt de beste..
Jeg har bodd i land der barna starter på skolen mellom 2 og 3 år gamle, men også yngre, ja helt ned til 18 måneder. Disse har kunnskap inne som tilsvarer den norske folkeskolen allerede i 5-6 års alderen.. Kunnskapen flinke elever i Norge tilegner seg på 10 skoleår i en alder av 16 år, har disse elevene inne i 8-9 års alderen..
Etter 2 år på college som er et knallhardt studium, sitter disse med kunnskap som overgår langt hva man får i flere studieretninger på norske universiteter og høyskoler. Å komme til Norge for å studere på et universitet sier de er kjedelig og blottet for utfordringer. Defor tar de mange kurs og div. i tillegg, og ikke minst lære perfekt norsk til senere bruk..
4.01.2010 at 07:37
U. Skaane sier: \”Jeg har i perioder av mitt liv hatt kunskaper som har ligget opp til et par år foran den norske allmenhetens kunnskaper. [] Det er ikke lett. Ingen tror på det du sier. Ser bare dumt på deg.\”
Det skal faktisk ikke mye til for aa ligge foran allmenkunnskapene (uansett hvilke land det gjelder). Det skal ikke mer til enn at en foelger med paa history, discovery, smithsonian, PBS channel saa ligger en langt foran.
Paa norsk TV (i usa saa har en tross alt muligheten til aa se disse programmene hele tiden) saa blir som regel lokale fotballkamper prioritert for ikke aa skake opp folkesjela med vitenskap og fakta. Folk kunne jo ha funnet ut at verdens religioner faktisk bare er som all annen overtro - rent oppspinn som ikke har noe som helst positivt aa bidra med. Science is a b!tch.
Jeg har i de siste 10 aarene bodd i flere europeiske land samt usa og fra innsikt i ansettelsesprosessen i et par internasjonale selskaper saa kan jeg si at soeknader fra norge er de foerste til aa havne i soepla. Svensker finner en alle steder (og mange av dem), engelskmenn, australiere, tyskere, sveitsere, indiere, you name it… ingen nordmenn og de som kommer til intervju er ofte saa braakjekke at jeg finner det vanskelig aa ikke avbryte dem med en gang. De proever alt for ofte aa \”vaere sosiale\” men ender opp med upassende oppfoersel og/eller spraakbruk.
I norge ser det ut til at personlig besluttsomhet, ansvar, ambisjoner og arbeidsmoral tilhoerer de faa og blir sjelden sett paa som en god ting. I skolen saa virker det som om disse blir bedt om aa lide seg til et tempo som er tilpasset en IQ paa 85. Dette har paagaatt saa lenge at alt for mange av foreldrene til dagens unge ikke engang ser at det er no riv ruskende galt. Mange av disse foreldene kan heller ikke forklare matematikken som en 12 aaring boer kunne.
Etter min erfaring saa er det altsaa korrekt at dersom en har evnen til aa bli skikkelig dyktig via hardt arbeid saa maa det bety at vedkommende har svakheter i sine sosiale ferdigheter… saa lenge vi bare snakker om nordmenn.
Generelt saa blir gapet mellom vitenskap og allmenkunnskapen stoerre og stoerre i verden. Ikke fordi folk blir dummere men fordi vitenskapen gjoer enorme fremskritt vaer dag. NRK, skolesystemet og vaert enklet individ har et enormt ansvar for aa holde seg oppdatert. Et av problemene er at religion staar i veien - det blir som naar paven fikk servert bevisene for at jorda gikk rundt sola - fakta ble oversett og naar bevisene ble for paatrengende saa var tortur og fengsling loesningen. Et annet problem er sport. Begge er tidstyver og begge er avhengige av folk ikke forstaar hvor fantastisk vaar naturlige verden er.
Naar sendte NRK in-depth programmer om \”emergence\”, \”quantum entanglement\”, et oppdatert program om evolusjon, genetikk, fraktal matematikk… lista er lang?
En ser dette gapet i kunnskap ogsaa paa antallet folk som mener at status-quo er loesningen paa forandringene vi ser i klimaet paa kloden vaar. Det fakta at permafrosten i Alaska og Sibir forsvinner sammen med isbreer som forsyner 1500000000 (minst) mennesker med vann, og at de fleste kontinenter har enorme problemer med at grunnvannet forsvinner eller blir salt, eller at dyr til og med i de mest fjerntliggende stroek har nivaaer av PCB, DDT og andre giftstoffer som er langt over det som er forsvarlig ser ikke ut til aa bety no. Det er dramatisk naar de som forsker i stillehavet beskriver at \”en kan gaa toerrskodd\” over et omraade med stoerrelse paa Texas fordi det flyter saa mye plast der. Vet dere naar og hvordan Europa og Nord-Amerika ble avskoget?
Alt dette synes kanskje ikke ut til aa henge sammen men det gjoer faktisk det.
4.01.2010 at 08:45
Hei Ørjan;
Du sier den 4.01.2010 at 00:11
Det er for så vidt et poeng, men da bør en kanskje gå litt inn i seg selv før en kritiserer nordmenn?
Jeg vil si en er ganske svak dersom en må støtte seg på andre for å gjennomføre et studium på en skikkelig måte.
Når det er sagt gjennomførte jeg ett av Norges mer slitsomme studium ved å lese ca 3 dager til hver eksamen.
Og greia er, som jeg forsøkte å skrive, det er ikke lesemengden som betyr noe, det er hva en leser og hvordan hjernen vår bruker det etterpå. Så jeg endte ikke opp som en middelmådighet.
4.01.2010 at 15:43
Svar til rug_0573 sier:
4.01.2010 at 08:45
Møte utenlandske studenter for å få nye impulser, få kjennskap til andre kulturer ol. ikke for at de skal hjelpe en.
4.01.2010 at 18:24
Jeg har ogsaa studert ved et britisk eliteuniversitet, jeg tror lesemengden var ca 4000 sider per uker paa undergraduate-nivaa, dersom man ikke leste sammenfatninger. Jeg begynte paa studiene i Norge men bestemte meg raskt for aa flytte fordi nivaaet var saa daarlig.
4.01.2010 at 19:57
rug_0573 sier: “Jeg vil si en er ganske svak dersom en må støtte seg på andre for å gjennomføre et studium på en skikkelig måte.”
“det er ikke lesemengden som betyr noe, det er hva en leser og hvordan hjernen vår bruker det etterpå. Så jeg endte ikke opp som en middelmådighet.”
Saa naar en studerer i ei gruppe med inteligente folk saa er en svakhet mens det aa lese stoffet tre dager foer eksamen sikrer at du ikke endte opp som en middelmaadighet? Den er god…
4.01.2010 at 21:13
Expat: Du leste med andre ord nesten 24 sider i timen, 24/7 (4000 sider i uka)?
Høres jo veldig saklig ut… Og det er ikke så rart Harvard, MIT osv skinner igjennom med ekstremt smarte studenter, de representerer universiteter der la oss si ihvertfall 1mrd mennesker i den vestlige verden ønsker å komme inn på. Litt forskjellig fra feks NTNU (selv om NTNU var en bra plass å studere)?
Til sist, det er jo bare b.s. at norske søknader kastes rett i søpla, vær så snill! Norge har noen svært sterke tekniske fagmiljøer; energi, mikrotek., marin, petroleum for å nevne noen. Her virker det som mange har behov for å fremheve sin og sine valgs (feks det å studere i utlendighet) fortrefflighet i større grad enn å diskutere på fornuftig basis. Visse steder, som verdenskjente eliteuniversiteter, finnes det nødvendigvis veldig mange smarte mennesker, men det endrer ikke kvaliteten på norsk utdanning. Jeg har studert sammen med mange utenlandsstudenter, fra både øst, sør og vest; de smarte gjorde det bra og mange gjorde det middelmådig. Også briter og amerikanere…
Men klart, det er typisk “nynorsk” å gå over lik for å hevde seg over andre? Kanskje noe man plukket opp på eliteuniversitetet?
4.01.2010 at 22:42
Til henne som ble sitert innledningsvis;
Mulig du er svært stolt av deg selv for at du er medisinstudent og elsker å opphøye deg selv og ditt studium til noe ekstraordinært som er forbeholdt kun de mest intelligente i samfunnet.
Men da kan jeg fortelle deg at dette ikke stemmer!
Jeg har selv fullført medisinstudiet i Norge og jobber i dag som lege. Vel og merke er det stort pensum, men det kreves ikke mer enn en helt normal IQ for å gjennomføre det. Selv gjorde jeg ikke annet enn å følge forelesningene, leste stort sett bare et par uker før hver eksamen. Tross denne sparsomme innsatsen fikk jeg gode resultater på eksamen.
Det er helt andre egenskaper som avgjør om du kommer til å fungere som doktor enn evnen til å sitte bøyd over bøkene 12 timer pr dag.
Når du står i mottagelsen med kritisk sjuke mennersker kommer du sikkert til å prise deg lykkelig over at du pugget krebs-syklus i starten av studiet.
4.01.2010 at 23:43
Dette er interessant lesning.
Det er vel relativt klart at det er forskjell på universiteter hva gjelder både kvalitet på faktultet, fagplaner, og ikke minst; studenter.
Selv har jeg gått på universitet både hjemme og ute; flere både her og der. Og kan bekrefte at forskjeller eksisterere - både mellom de norske og de utenlandske.
Eliteuniversiteter ute har gjerne (minst) to typer studenter; de meget smarte og de meget rike. Noen ganger i kombinasjon, men ikke alltid.
Men en ting er jeg enig med debattåpner i; det er særnorsk å assosiere skoleflinkhet med sosial ubehjelpelighet. Dette er ingen naturlov; på samme måte som det ikke er noen naturlov at vakre jenter er dumme - selv ikke de som er blonde…. (Fint det, siden de fleste av det slaget bor her i Nord av verden…)
Alle lager vi oss forklaringsmodeller som er egnet til å pumpe opp vår egen selvfølelse. Et velsignet instinkt i en krevende verden. Denne debatten er egnetlig bare interessant dersom den har som hensikt å gjøre det norske skolesystemet bedre enn det det er i dag; dette er en bra ambisjon selv for de som mener at dette er godt i dag. Alt kan bli bedre, ikke sant? Og konkurransen utenfra hardner til; det er i alle fall noe ikke jeg tviler på…
5.01.2010 at 00:50
Jeg lar meg ikke imponere av mengde kunnskap som finner veien inn i et menneske, det er det som kommer ut igjen som er interessant. Hvis ikke hjernen gis tid til å bearbeide og utvikle forståelse for innkommende kunnskap vil den heller ikke kunne kunne bidra med veldig mye annet enn å repetere disse kunnskapene i ettertid -som i og for seg kan virke imponerende, og dessuten gi gode resultater på eksamen, men dessverre i svært liten grad være skapende og neppe ende med noen Nobelpris.
Det er ikke dermed sagt at leste kunnskaper er unødvendig, men hvis disse ikke er ferdig bearbeidet og tilgjengelig for hjernen, men må hentes i notater, vil de aldri gi banebrytende resultater. En dyp forståelsen av materialet, som muliggjør en påfølgende bearbeiding, er nødvendig for kreative resultateter verden ikke før har sett.
Men i en kvantitativ verden kan man kanskje ikke forvente annet enn ensartede, målbare kunnskaper?
5.01.2010 at 01:20
Norge er antiintellektuelt og skolesystemet er blitt en kulhets-institusjon og universitetene har blitt stedet hvor unge møtes for å planlegge neste fest og eventuell trening. Kunnskap er ut.
Noen har sett for mye på amerikanske high school filmer. Beleste mennesker er selvsagt sosiale for de liker å utveksle meningsinnhold, uansett om det er dikt eller formler. Livet blir så mye mer interressant slik. Vi skal alle være like dumme er mottoet i detta landet. Da går man en uviss fremtid i møte med en stadig mer konkurrerende/og intellektuell global verden.
5.01.2010 at 04:40
Dette høres litt ut som mental bodybuilding/boling. Om man leser mye/husker alt er ikke så interessant. Hvis man kan lese én eneste artikkel på ett semester, men samtidig har bearbeidet stoffet, og gjennomtenkt/relatert den til alle tenkelige sider ved liv og samfunn, og du vet at du aldri vil være den samme etter å ha lest den, kan det være vel så imponerende. Dette kan vanskelig måles ved en eksamen (bare se på Ibsens middelmådige norskkarakterer). En fagbok skal på fundamentalt vis endre måten du tenker på, og det er ditt eget mentale bidrag som bestemmer hvordan. Det betyr at nye nervebaner i hjernen skal dannes, jeg vil tro det er grenser for hvor fort dette kan skje, uansett hvor fort du leser og hvor godt du husker stoffet etterpå. Om det skjer ved hjelp av 5 eller 500 artikler i løpet av et halvt år er dermed mindre interresant for meg. Det blir som historien om haren og skilpadden. Dette fra et samfunnsvitenskapelig synspunkt, og satt på spissen.
Derfor har jeg veldig sans for det en norsk psykologiprofessor sa til sitt kull en gang: 10% av tiden skal dere lese. 10% av tiden skal dere hvile. 80% av tiden skal dere tenke.
Jeg tviler ikke på at du har rett, både når det gjelder norske fordommer mot mentale prestasjoner, at man kan være skolelys og sosialt intelligent samtidig etc… men måten du har skrevet artikkelen på gir meg inntrykk av at du har et veldig overfladisk forhold til både kunnskap og hva sosial intelligens er. Og du kan prøve så mye du vil, men du kommer ikke unna at svært mange av vitenskapens enere var sosiale klodrianer - men jeg er enig at det ikke er noen automatikk der.
5.01.2010 at 09:59
Så, hva er egentlig sosial intelligens?
Jeg opplever at den Espen sikter til her domineres av det å fungere sosialt i en definert gruppe, der man har tilhørighet. En virkelig sosial intelligens kommer først til syne når man er i stand til å fungere sosialt også i andre grupper, der man i utgangspunktet ikke hører hjemme, dvs i samfunnet som helhet. Jeg har dessverre sett at det som i mange akademiske miljøer ofte oppleves som sosialt innenfra kan se uhyggelig umodent og arrogant ut fra utsisden.
Kunnskaper uten fundament gagner ikke samfunnet som helhet, og er en luksus man kan unne seg når andre kan dekke primærbehovene. Alle store kulturer før oss har kollapset, og når kollapsen er et faktum er det ikke den beleste med uhyggelige mengder teoretiske, ubearbeidede kunnskaper som er best rustet til å overleve. Jeg merker meg følgende kommentar ovenfor:
“Vi skal alle være like dumme er mottoet i detta landet. Da går man en uviss fremtid i møte med en stadig mer konkurrerende/og intellektuell global verden.”
På kort sikt er jeg enig, men i Norge i dag har vi snart avviklet all form for produksjon og bearbeiding av råvarer, verkstedindustri, landbruk og andre primær- og sekundærnæringer. Disse er dominert av de som da, i egenskap av å være lavt skolerte, eller “dumme”, for å låne et ord fra sitatet, kun sitter med praktiske kunnskaper.
Sett at vår globale høykultur i nærmere eller fjernere fremtid skulle finne på å følge alle foregående høykulturers skjebne, å kollapse. Hvilke kunnskaper har vi da bruk for til å gjenreise en ny kultur?
Skille her går ikke mellom de som kan lese og de som ikke kan. skille går mellom de som har kunnskaper samfunnet drar nytte av og de som har “tomme” kunnskaper som ene og alene stimulerer eget intellekt. At skoleverket har en jobb å gjøre er utvilsomt, men dette dreier seg ikke om store pensum, det dreier seg om evne til å lære, om evne til å tenke, og der svikter både en uinspirert norsk skole og svært mange høyere akademiske institusjoner. Et robust, fungerende samfunn er avhengig av alle typer kunnskaper og evner, og at disse nærer gjensidig respekt -og det er her den virkelige sosiale intelligensen blir synlig.
5.01.2010 at 12:12
Endelig begynner det å komme interessante kommentarer!
Per Bull Holmen (som skriver under fullt navn, og takk for det, det synes jeg alle burde gjøre): Beklager hvis du (og enkelte andre) har fått inntrykk av at jeg setter likhetstegn mellom gjennompløyet lesemengde og intelligens, men hele hensikten med dette innlegget er å imøtegå holdninger fra folk som tror at a) det ikke er mulig å tilegne seg mer stoff enn det som gjøres i Norge, og b) hvis du klarer dette, har du evner som helt klart må kompensere med frafall av noe annet. Lesemengde er et mål på arbeidsmengde og nivå, men selvfølgelig ikke det eneste målet, på langt nær. Men det er lett å bruke som illustrasjon.
Da jeg kom hjem fra USA for å forelese i Norge, fikk jeg mange reaksjoner på lesemengden i mine kurs. Den var akkurat halvparten av lesemengden i USA. Jeg spurte da studentene om det var så at de forsøkte å fortelle meg at de var under halvparten så gode som derover? Etter kurset fikk jeg tilbakemelding om at de aldri hadde jobbet så hardt med noe kurs, men heller aldri lært så mye. Og det er det man ønsker å høre som foreleser.
Berit: “Alle lager vi oss forklaringsmodeller som er egnet til å pumpe opp vår egen selvfølelse. Et velsignet instinkt i en krevende verden. Denne debatten er egnetlig bare interessant dersom den har som hensikt å gjøre det norske skolesystemet bedre enn det det er i dag; dette er en bra ambisjon selv for de som mener at dette er godt i dag.” Glimrende! My thoughts exactly! Det første steget i å forbedre noe er å være realistisk både i forhold til hvor man er og hvor lang man kan komme. Norsk høyere utdanning har lyspunkter, men gjennomsnittet er for dårlig for å kunne hevde seg i en stadig mer global konkurranse. Det må vi gjøre noe med - og hvis vi klarer å få bukt med holdningen om at “kunnskap ikke er kult” som litt for mange mennesker løper rundt og tror, er vi et skritt på veien.
5.01.2010 at 13:27
Hjelpe meg.
Kathrinem skriver et spørsmål: “harvardstudenter som leser ett år på en måned, har de sosial intelligens? Hvordan fungerer de egentlig sånn utenom Harvard?”
Dette tolkes som en påstand om at “Folk som er i stand til denslags (om de finnes), kan i hvert fall ikke ha sosial intelligens.”
Her sliter noen fryktelig med leseforståelsen. Ikke rart når det går så fort i svingene. Er det spørsmålstegnene han ikke får med seg i farten, siden han kaller spørsmålene for påstander, mon tro?
5.01.2010 at 15:36
Geir: Det er jo noe som heter retoriske spørsmål…
Kathrinems siterte spørsmål synes meg absolutt å være av den typen.
6.01.2010 at 01:22
Å spørre om hvorfor norsk utdanning ikke holder nivået til Harvard, blir som å spørre om hvorfor Norge ikke har et NASA-program eller hvorfor ikke vi også holder oss med en hangarskipsflåte! En supermakt som USA med 320 millioner innbyggere og som er verdens kulturelle navle, vil alltid ha fortrinn i forhold til små nasjoner som knapt har folk nok til å fylle en bydel i Chicago eller New York.
USA er verdensledene på eliteutdanning, mens Norge er verdensledene på fiskeoppdrett, og det komparative fortrinnet bør vi egentlig si oss fornøyd med. Harvard er creme de la creme av verdens smarteste ungdom, og det blir unfair å sammenlikne med norsk høyskole, som mer bærer preg av bredest mulig folkeopplysning. Man vil alltid kunne stille langt høyere krav til verdens spissede elite, enn til de brede folkemasser.
Når det gjelder generell folkeopplysning, tror jeg faktisk kunnskapsnivået i det norske folk er vel så godt som i det amerikanske folk. Man skal ikke helt ignorerer de samfunnsfordeler en slik bred, men middelmådig, folkeopplysning også gir; Norge topper mange FN-statistikker i velstand og velferd. Vi har feks kun 2500 fengslede, mens USA har 2 millioner, mesteparten helt sikkert high school drop outs.
Amerikanere har også voldsomt fokus på eliteskoleutdanning, fordi slik utdanning gir svært god avkastning der borte. Gjennomsnittslønnen for en Harvard-utdannet er sikkert 10 ganger høyere enn gjennomsnittslønnen for en amerikansk bygningsarbeider. Mens her i Norge er en masterstudent fornøyd om de skulle tjene halvannen bygningsarbeiderlønn.
Norske studenter har dermed ikke intenciver nok til å pine seg gjennom det råkjør som kreves av en Harvard-student. Det blir derfor feil å sammenlikne norsk allmennutdanning og amerikansk eliteutdanning på denne måten.
Norge vil komme adskillig bedre ut om man sammenliknet norsk høyskolesnitt med amerikansk høyskolesnitt. For det er sannelig mange middelmådige og tildels elendige amerikanske høyskoler også, community colleges feks.
Tror derfor at ting bør være som de er; norsk utdanning favner bredt og mange. Og skal norsk utdanning forbedres i den harde globale konkurransen, bør det kanskje deles ut flere stipender slik at de aller smarteste ungdommene våre fikk muligheten til å gå på amerikanske og andre internasjonale eliteuniversiteter noen semestre i utdanningen sin.
For øvrig er jeg litt skeptisk til den historien som Frode Saugestad presenterer, om at han suste gjennom sin norske utdanning på rekordtid. Frode Saugestad har i over 10 år arbeidet innenfor det feltet han seinere tok en akademisk utdanning i. Og alle vi middelmådige som har vært gjennom noen høyskolekurs, vet at det er noen kurs som er spesielt enkle fordi vi hadde god kjennskap til faget fra før.
6.01.2010 at 08:40
Ja, jeg vet at det er noe som heter retoriske spørsmål, men de innledes ikke av setningen “Og så lurer jeg på…” Hvis man lurer på noe, spør man for å få svar.
Er det noen andre her som mener at setningen “Også lurer jeg på: harvardstudenter som leser ett år på en måned, har de sosial intelligens? Hvordan fungerer de egentlig sånn utenom Harvard?”, er en påstand om at Harvardstudenter ikke har sosial intelligens?
6.01.2010 at 12:51
Geir: JA. Åpenbart litt sarkastisk skrevet, mener du det blir mindre retorisk av den grunn? Og i alle tilfelle så er innlegget til Espen Andersen svært så aktuelt, uavhengig om denne kathrinem har formulert seg dårlig eller ikke.
6.01.2010 at 13:00
Men hvordan kan man forklare at de nordiske landene (er selv svensk i Norge siden 20 år) ligger på topp i de undersøkelser som fokuserer på samfunnets helhet? Samfunnet består av alle de menneskene som man har lykkets (eller mislykkets) i å utdanne og danne, og vi har det faktisk ikke så verst her oppe. Er Harvard alltings målestokk? Vi har noen unike pedagogiske innslag i Norden, som f. eks. folkehøgskolene, og deres bidrag til det gode samfunnet skal ikke undervurderes. Og innenfor mitt fagfelt (klassisk musikk, av alle nerdete ting) er 4,8 millioner nordmenn - på størrelse med byen Berlin - faktisk å regne med. Også kvalitativt!
6.01.2010 at 14:04
Formålet med artikkelen her er vel ikke å påstå at USA eller andre land er bedre enn Norge, men å påpeke Jantelov tendensene som stadig gjør seg gjeldende her til lands. At Norge er et godt land å bo i, endrer ikke det faktum at mange av de som prøver å gjøre mest ut av sitt potensiale enten for sin egen eller felleskapets beste, stadig blir møtt med negative reaksjoner.
Dette er jo Janteloven på sitt mest typiske, er ikke det vært å skrive om?
Forøvrig er det jo også verd å nevne at et land med noen få millioner er lettere å holde styr på, en et med flere hundre. I forhold til levestandard mener jeg:)
6.01.2010 at 16:37
Atle.fysikk, det er jo du som er en snobb (sier ikke arrogant blære). Mange i ditt miljø (realfag generelt, fysikk spesielt) sitter med denne overlegenhetsfølelsen som du utviser her…
Hvor skulle fysiske abstrakte teorier være så mye vanskeligere enn kinesiske tekster? Tror du vestens språk er overlegent andre kulturer også kanskje?
Det fins meget middelmådighet i ditt miljø, altså er ikke fysikk eller realfag så mye mer vanskelig heller, vil jeg si.
Det Frode Saugstad sier er nesten for opplagt til å hisse seg opp for. Mange sprengleser før eksamen en gang i semesteret og greier seg. Ved Harvard, MIT går ikke det, rett og slett. Sjekk forelesningen som ligger tilgjengelig og sammenlign dem med det du får i Oslo…. trenger ikke å si så mye mer.
6.01.2010 at 17:47
Etter å ha vært i flere miljø med mange svært intelligente mennesker har jeg oppdaget at veldig mange av de smarteste ofte er eksepsjonelt sosialt sterke, i tillegg hevder de seg gjerne i toppen i enten sport eller musikk. Altså virker de ordinære, mens alle legger merke til de svært smarte som ikke har fått i pose og sekk.
7.01.2010 at 00:25
Geir: Ja. Helt klart retorisk intensjon. Ta deg sammen.
7.01.2010 at 02:22
Av nysgjerrighet: Hvor tykke var disse bøkene du leste?
Synes det er festlig at du selv mener at du baserer dine meninger på “observasjoner der andre bare har fordommer”… ja, jøss, der klarte du selv å vise to fordommer på en gang! Gratulerer! For det første antar du at ingen andre har samme observasjonsevne som deg (eller?), og for det andre tror du at du har observert nok til å danne objektive synspunkter om norsk skolegang, men dine (sparsomme) observasjoner er det som er grunnlaget for ja, nettopp dine egne fordommer!
Jeg er enig i at det norske skolesystemet fint kan heve sine krav til de norske elever, men man må huske på at det norske skolesystem skal favne alle! alt fra supersmarte til idioter. Folkeopplysning er en viktig del av vårt velferdssystem og en ting vi absolutt ikke bør fjerne. Men kanskje det burde være lov å gi de smarte/kunnskapstørste flere utfordringer? Man kan ikke heve hele Norges universitetsutdanning til Harvardnivå, men det hadde vært gøy om det fantes hardere studier for dem som ønsket det.
Jeg er enig i at det ikke burde finnes fordommer mot smarte folk, man kan absolutt beholde sin sosiale intellignes selvom man leser mye. Men hvor stort er dette problemet egentlig? De høyeste inntakskravene er jo på de mest “nerdete” studier i landet: medisin, industriell økonomi og teknisk ledelse, ingeniør osv. De som ønsker å bli gode på noe blir ikke skremt! Det er faktisk for få studieplasser i landet i forhold til hvor mange som ønsker å komme inn på dem. Men noe som vil gjøre de lange, harde studier enda mer attraktivt er høyere lønn som uttelling for alle årene på skolebenken. Dette er en stor forskjell mellom Norge og USA. Man mister også pensjonspoeng ved å bruke for mange år på sin skolegang - noe å tenke på?
Det virkelige problem ligger på ungdomsskolenivå; her er det elever som i frykt for å bli uthengt ikke presterer sitt ytterste.
En annen ting jeg vil kommenter er nettopp dette med lesemengde. Lesemengden trenger ikke å være enorm for at man skal kunne lære seg det man trenger. Det viktigste er refleksjon og evnen til å omsette i praksis. Dette er jo det norske medisinske fakultet veldig gode på - mengder av undervisning, pasientkontakt og problembasert læring. Det norske medisinerstudie er faktisk på høyt nivå når det gjelder klinisk praksis; det er så få studenter at alle har muligheten til å få møtt mange pasienter og til å få være med å dissekere lik. Dette er et stort problem når det gjelder utenlandske medisinerstudier.
Som legene sier her; de leste seg ikke i hjel. Men har de ikke likevel blitt gode leger?
Jeg tror mange kan lese medisinerpensumet på kort tid, men i møte med pasienten er det en klar fordel å ha vært gjennom all den obligatoriske undervisning og pasientkontakt som en medisinerstudent har. Obligatorisk undervisning som går på bekostning av evt lesetid, men som gir langt mer tilbake!
Morsomt er det også at en Harvardstudent uttaler seg om det norske skolesystem uten selv å ha prøvd, men kun observert…
7.01.2010 at 10:58
Dette er ikke noe særnorsk fenomen. Det har alltid vært og vil alltid være spenninger mellom høyt utdannede og lavt utdannede mennesker i et samfunn.
Det forfatteren først og fremst avslører er at han har hatt liten kontakt med andre enn høyt utdannede der han har studert.
En annen ting er at vi nordmenn er i ferd med å bli late. Studentrettigheter og sutring om studiefinansiering er viktigere enn resultater.
Dette med fordelingen av sosial intelligens blant folk er en velkjent unnskyldning blant middelmådige studenter for å unnskylde dårlige resultater “Jeg er kanskje ikke så god på fag, men har et skikkelig bra nettverk!”
7.01.2010 at 12:12
Ståle, det blir for enkelt å si at studentene har blitt late. Selvsagt finnes det late studenter, men det største problemet er nok at studentene ikke vet hva de går til, og søker seg inn på studier uten å virkelig være motivert for det. I dag, førstesemesterstudiet ved universitetene, blir de også behandlet som elever, og ikke som studenter. De får stadig mer obligatorisk aktivitet å forholde seg til, mindre og mindre konsentrasjon rundt det som skal leses. Størrelsen på pensum i seg selv er ikke det egentlige problemet her (jeg syns det er mer enn nok å lese 1200 sider med filosofi på et semester, som på norske universiteter gjerne bare varer 3,5-4 mnd fordi det begynner for sent og eksamen blir satt for tidlig), problemet er mer hvordan studentene behandles og forventes å arbeide i sin helhet. Man er ikke lengre studenter, men blir mer og mer elever, og en bachelorgrad ligner mer og mer et litt større særemne ved videregående skole. Skal studiestoltheten tilbake, leselysten og kunnskapshungeren, så må vi snart bli behandlet som stundenter også. Mer pensum kan være en del, men er ikke det viktigste her (studenter på mitt fag leser uansett mye mer enn hva foreleserne definerer som pensum, så mengden er ikke noe stort problem for aktive studenter).
Skal forøvrig til Paris det kommende semesteret, og ser frem til en litt annen utdanningskultur der. Pensumet er også mye større enn hva jeg er kjent med hjemme i Bergen.
7.01.2010 at 17:23
Jeg har hatt Espen Andersen i faget “Strategisk forretningsutvikling og innovasjon” ved BI (videreutdanning for voksne), og jeg synes pensum der var lite og banalt sammenlignet med mastergradsemner i realfag. Men poenget mitt er ikke å sammenligne ulike fag her. Espen var en svært underholdende foreleser, men jeg undres litt over ordet “teknolog” i hans egen karakteristikk. Er man teknolog ved å synse om IT-strategi? Bør man ikke ha en grad i realfag?
Jeg tror de fleste vil være enige i at i et sunt liv bør et døgn inneholde nok tid til søvn, trening, noe hvile og tid til sosiale aktiviteter utenom det stedet der man er resten av dagen. Dermed vil det gå bort en del tilgjengelige timer for alle, men de som er effektive og har høy motivasjon vil kunne bruke noen få timer ekstra i forhold til de andre. Men stort sett er det hvor raskt man oppfatter pensum og studieteknikken man bruker som avgjør hvor mye man kommer gjennom. Om det er forskjell på om man tar i bruk helga eller ikke vil jo selvfølgelig også være avgjørende, men jeg tror mange ikke tar poenget med effektivitet i lesinga. Forøvrig er respekten min stor for de som viser gode resultater i realfag!
Beskrivelsen av gode skiferdigheter hos Andersen går vel ikke helt hjem hos meg. Troverdigheten er ikke helt god med tanke på de ekstra kiloene. Personlig mener jeg at det å tilhøre lagidretter over lang tid er veldig bra for å bygge sosial intelligens. Hvis folk synes du er morsom, så er du ofte sosialt intelligent. Og hvis du har et rykte som sjarmerende hos det motsatte kjønn, så er du sannsynligvis god på det. Og hvis du kombinerer dette med å vise solide evner i realfag, så skal det mye til for å jevne det ut
7.01.2010 at 17:38
Jeg venter fortsatt på at Saugstad og Andersen, samt andre kjekkasser lenger opp i tråden her (som påstår at man kan studere et års norsk pensum på en måned) tar en p.hd i matte eller fysikk på en tolvtedel av tida (8 år/12). Dere skal ha karaktersnitt B eller bedre i 270 studiepoeng emner og levere inn en masteroppgave samt 3-4 artikler av publiseringsverdig kvalitet.
ola: Du har et par flotte stråmenn, f.eks at jeg skulle se ned på språkstudier eller at jeg skulle benekte at det også finnes middelmådige realfagsstudenter. Dessverre står jeg ikke inne for noen av delene. Jeg syns det kunne være veldig interessant å se noen ta en ph.d innen sanskrit eller latinsk språk på 1/12 dels tid. Forøvrig syns jeg ikke det Saugstad sier er opplagt i det hele tatt, for eksempel at stipendiater (som vanligvis har langt bedre studieresultater enn Saugstad selv) burde få halv lønn.
7.01.2010 at 19:40
KTL sier:
5.01.2010 at 00:50
“Jeg lar meg ikke imponere av mengde kunnskap som finner veien inn i et menneske, det er det som kommer ut igjen som er interessant.”
Jo mer kunnskap inn, jo mer øker sjansen for at det som kommer ut er interessant. Dette er enkel logikk.
Kreativitet er evnen til å kombinere allerede kjente fenomener til noe nytt. Jo mer kjente fenomener, jo flere kombinasjoner er mulig. Jo flere kombinasjoner som er mulig, jo mer sannsynlig at man oppdager en.
“En dyp forståelsen av materialet, som muliggjør en påfølgende bearbeiding, er nødvendig for kreative resultateter verden ikke før har sett.”
En forutsetning for dyp forståelse er mye kunnskap. Ved å bruke gode leseteknikker så tilegner Harvard studenter seg kunnskap i et hurtigere tempo enn norske studenter. Disse teknikkene har de lært seg for å klare arbeidspresset. Norske studenter har ikke samme arbeidspress og bruker derfor ikke disse teknikkene.
Ditt argument er at siden norske studenter tar det mer bedagelig, så skjønner de mer av inputen og får en dypere forståelse. Dette er kun sant om man bruker samme teknikk for å tilegne seg kunnskapen, noe de ikke gjør.
Stort arbeidspress har gjort at Harvard studentene bruker tiden mye mer effektivt, slik at de kan tilegne seg kunnskap mye fortere og med samme forståelse, kanskje til og med bedre, enn norske. Klart dette er mye smartere.
Hva hjelper det om du har en dyp forståelse for hvordan hjulet virker, når man skal bygge en hel bil.
7.01.2010 at 21:58
Vel vel.
Denne Frode Saugestad er riktignok postdok-stipendiat ved Harvard, men hans vitenskapelige produksjon ser ikke ut til å være all verdens Hvis vi kan stole på scholar.google, så har han skrevet totalt én -1- bok. Det skal godt gjøres å oppdrive en postdok-stipendiat ved et norsk universitet som har skrevet såpass lite.
8.01.2010 at 01:04
I sidesporetvedrørende evne til å bruke sine kunnskaper skriver John:
“Jo mer kunnskap inn, jo mer øker sjansen for at det som kommer ut er interessant. Dette er enkel logikk.
Kreativitet er evnen til å kombinere allerede kjente fenomener til noe nytt. ”
Din enkle logikk er nok dessverre for enkel. Det er ikke nødvendigvis noen kvantitativ sammenheng mellom kreativitet og mengde kunnskap. Man må ha nok kunnskap, men utover det kan mer kunnskap like gjerne redusere kreativiteten som å øke den. Jeg har i 20 år jobbet med mekanisk konstruksjon, innen bil, bane, tog, offshore, romfart, papirindustri, flyplassantenner, militært utstyr, mm, alt fra mikromekanikk til konstruksjoner på flere 10-talls tonn -alt innenfor løsing av problemer eller nye tekniske løsninger. Dette har resultert bl.a i endel patenter og betydelig funksjonsforbedringer/reduserte kostnader. I alle disse årene har jeg støttet meg på faglig dyktige mennesker med lang erfaring innen sin bransje, der jeg har fått den informasjon jeg har etterspurt, og som har stoppet når jeg har sagt det er nok. Ingen av disse har løst probleme selv, de har derimot hentet inn eksterne krefter nettopp for å få nye øyne og nye kreative ideer.
Kreativitet er i større grad å finne nye løsninger enn å kombinere gamle.
John skriver videre:
“Jo mer kjente fenomener, jo flere kombinasjoner er mulig. Jo flere kombinasjoner som er mulig, jo mer sannsynlig at man oppdager en.”
Det du beskriver der er metodikk som kan hjelpe den som mangler kreativitet(Det finnes også egne verktøy som skal hjelpe til med dette). Løsningen man oppdager er skjelden den beste.
Dette er satt på spissen for poengets skyld, og som nevnt lenger opp er en forutsetning alltid å ha NOK kunnskaper.
8.01.2010 at 16:19
Tusen takk, Espen Andersen for en meget velskrevet artikkel. Har sansen for pennen din, og måten du parerer påstandene og fordommene på.
Gleder meg virkelig til å lese flere artikler fra deg!
17.01.2010 at 11:58
ktl sier:
8.01.2010 at 01:04
“Din enkle logikk er nok dessverre for enkel. Det er ikke nødvendigvis noen kvantitativ sammenheng mellom kreativitet og mengde kunnskap. Man må ha nok kunnskap, men utover det kan mer kunnskap like gjerne redusere kreativiteten som å øke den. Jeg har i 20 år jobbet med mekanisk konstruksjon, innen bil, bane, tog, offshore, romfart, papirindustri, flyplassantenner, militært utstyr, mm, alt fra mikromekanikk til konstruksjoner på flere 10-talls tonn -alt innenfor løsing av problemer eller nye tekniske løsninger. Dette har resultert bl.a i endel patenter og betydelig funksjonsforbedringer/reduserte kostnader. I alle disse årene har jeg støttet meg på faglig dyktige mennesker med lang erfaring innen sin bransje, der jeg har fått den informasjon jeg har etterspurt, og som har stoppet når jeg har sagt det er nok. Ingen av disse har løst probleme selv, de har derimot hentet inn eksterne krefter nettopp for å få nye øyne og nye kreative ideer.
Kreativitet er i større grad å finne nye løsninger enn å kombinere gamle.”
Eller: Måten man finner nye fenomener på er å kombinere gamle fenomener på en ny måte.
Det var interessant å høre om alle feltene du har vært innom. Det er jo ingen tvil om at din allsidige kunnskap innen mange forskjellige områder gjør at du har mye større potensiale for kreative løsninger enn om du hadde like mye kunnskaper totalt sett men da kun innen et felt.
Min enkle logikk litt utvidet blir da: Jo mer fenomener man kjenner til, og ikke minst jo mer varierte disse fenomenene er, jo flere potensielle koblinger kan man som et kreativt menneske gjøre.
Interessant at du mener for mye kunnskap kan hindre kreativiteten. Jeg vil heller si at for lite variert kunnskap hindrer kreativiteten. Man kan aldri få for mye kunnskap.
17.01.2010 at 18:34
John: Eller for å fatte seg i korthet: Det er forskjell på å ha 20 års erfaring og å ha ett års erfaring 20 ganger….
23.01.2010 at 22:03
Må si at står mye rart her, men mye bra. Jeg studerer selv medisin i Norge, og problemet er ikke å lese et helt års pensum innen én mnd, men å faktisk huske hva du leser. Videre kommer det mye klinisk erfaring som er uvurderlig, og som er vanskelig å finne i faglitteraturen. Endog, det finnes mange tilfeller hvor noen, ala kim peek-kopier, med sine eidentiske hukommelse og lesehastighet på 20000 ord/min, har pløyet gjennom faglitteraturen og tillært seg det i løpet av uker, om ikke dager. Nå må det sies at peek var en fullbåren autist; Likevel finnes det en god del høytfungerende autister (aspergere) med tilsvarende evner, som Sho Yano og den “verdens smarteste gutt” (yngste kirurgen i historien som vist på tv), som fungerer fint, og ser ut til å ha helt normal eq.
Noen argumenterer for at Harvard-studentene tar seg inn mer info, men da glemmer man det faktum at medisinstudiet i Norge er hele 2 år lengre. Hadde man presset det ned tilsvarende, så hadde lesemengden også tatt seg opp per semester, tilsvarende det man finner ved Harvard.
2.02.2010 at 04:43
Svar til Yogi120 23.01.2010 at 22:03
Ifølge http://en.wikipedia.org/wiki/Kim_Peek#Scientific_investigation, så var ikke Peek autist, men hadde http://en.wikipedia.org/wiki/FG_syndrome.
4.05.2010 at 18:46
Den mest “sosialt intelligente” skapning som finnes er sjimpansen.
Den har ikke gått på Harvard, tar ikke DBA-eksamener, har ikke noe merkbart behov for å beundre Barack Obama, men er ute av stand til å overleve dersom den ikke i tilstrekkelig grad utvikler såkalt sosial intelligens.
Selv mange anser det for ytterst nødvendig å utvikle “sosial intelligens”, krever den åpenbart ikke leseferdigheter….
27.02.2012 at 11:05
Nå kommer denne kommentaren litt seint, men siden jeg leste det nå, så får det bare være.
I den norske skole er det lov å være gjennomsnittlig, det er lov å være under gjennomsnittlig, men er du over gjennomsnittlig blir man oversett, ikke motivert.
Det burde finnes spesialklasser for de over gjennomsnitt også, ikke bare de under. Og det burde være akseptert å kunne hoppe over klassetrinn.
De gjennomsnittlige har størst tyngdekraft, og all skal draes mot dem, i norge.